Flexible Assertive Community Treatment FACT Sagene Flexible Assertive Community Treatment Oslo kommune, Bydel Sagene Oslo universitetssykehus, Nydalen DPS

FAKTA OM F-ACT Oslo kommune, Bydel Sagene Oslo universitetssykehus, Nydalen DPS

F-ACT F-ACT = Flexible assertive community treatment En videreutvikling av den amerikanske evidensbaserte ACT-modellen Kan oversettes til fleksibel aktiv oppsøkende behandling/oppfølging av personer med alvorlig psykisk lidelse og eventuell rusproblematikk.

For hvem F - ACT er for pasienter som: Har vedvarende og alvorlige psykiske problemer Bor utenfor en psykiatrisk institusjon Vil eller kan ikke alltid motta hjelp

F-ACT Sagene Pilotprosjekt mellom Bydel Sagene og Nydalen DPS Begrenset til pasienter innskrevet psykosepoliklinikken 41 pasienter fordelt på fem ansatte per i dag 80% har en schizofrenilidelse, 40% er underlagt TPH

F-ACT = EFFEKT Bedre integrasjon av primær- og spesialisthelsetjenesten Nedgang i bruk av tvang og tvangsinnleggelser Sterk reduksjon i antall oppholdsdøgn Større tilfredshet hos pasienter og pårørende

Før grafene vises Data sier litt om en trend men ikke noe om kausalitet nødvendigvis Lite datamateriale (alltid en utfordring) Ikke statistiske analyser Men: selv om generalisering er vanskelig sier data noe om akkurat denne gruppen!

Liggedøgn totalt: hvert enkelt pasientforløp

Liggedøgn totalt: 2130 vs 569

Liggedøgn totalt: nedgang på 1561 døgn

Liggedøgn akutt: 1 år før/etter FACT 291 vs 87

Liggedøgn akutt: nedgang på 204 døgn

Liggedøgn DPS: 1 år før/etter FACT 152 vs. 239

Liggedøgn DPS: 1 år før/etter FACT. Økning på 87 døgn

Liggedøgn Dikemark: 1 år før/etter FACT 1510 vs 167

Liggedøgn Dikemark: 1 år før/etter FACT. Nedgang på 1343 liggedøgn

Samlet: Stor reduksjon i antall døgninnleggelser totalt. Stor reduksjon i liggedøgn på Dikemark Stor reduksjon i akuttdøgn Lett økning i DPS døgn Samlet: Stor og kanskje overraskende reduksjon i antall innleggelser og liggedøgn? Reduksjonen på Dikemark er svært stor, men tar forbehold pga kort oppfølgingstid. (En pas er på vei inn til Dikemark igjen. Store utslag pga liten gruppe samt kun 1 års FACT oppfølging).

Økonomisk konsekvens? Gjort en enkel utregning av endring av kostnader for hver avdeling (AKU, DPS, Dikemark) Holdt felleskostnader utenfor beregningen da det kan diskuteres om reduksjon i liggedøgn vil medføre endring i felleskostnadene. ( Kostnader til Oslo sykehusservice, husleie, vedlikehold, kostnader knyttet til Nivå 1, stab etc.) Altså: Ending i liggedøgn x døgnpris = sum

Kostnader per avdeling Endret forbruk liggedøgn Enhetspris liggedøgn Beløp Akutt -204 14 770 -3 013 019 Dikemark -1343 10 155 -13 638 347 DPS +87 5 618 + 488 805 Total besparelse -16 162 560

Kritikk Noen få pas rett fra 1 års innleggelse på Dikemark, skal de ekskluderes fra analysene? Hvorfor økning i DPS døgninnleggelser? Altfor få pasienter til en reel analyse, men, det er en trend her Trend: pre-FACT mye døgn, post-FACT mindre. DPS innleggelser representerer en ønsket og forventet økning (behov fremstår tydeligere med FACT oppfølging, mindre akutt = mer DPS)

Hvorfor blir bildet slik? FACT er kanskje en måte å lære behandlere til å «stå i det her ute», kanskje vi blir litt «tøffere»? Kjenner pas og deres behov bedre. Viktig at teamet står sammen i vanskelige saker, og at vi aldri lar ønsket om døgnreduksjoner gå foran risikovurderinger som tilsier innleggelse Vi kan gjøre tetter avtaler med våre pas som er på grensa til innleggelse; ofte er det nok. Kan vurdere pasienten ofte Alt relasjonsarbeidet gir avkastning; samarbeidet blir bedre. Fleksibel tilnærming betaler seg.

Virksomme elementer Assertiveness: Pågåenhet Fleksibel og ambulant Team: Forskjellige yrkesgrupper, tett samarbeid Tid: lang oppfølging Tilgjengelighet: mob tlf/SMS Jobber oppsøkende, pågående, ønsker kontakt og følger de over tid. Fordel å være team, mindre sårbart for fravær og enklere å stå samlet i tøffe vurderinger. Vi er mobile og tilgjengelige Tror dette fungerer for denne gruppen

Takk for oss!