Tariffkonferansen 2018 v/advokat iuliana pedersen Reisetid=arbeidstid? Tariffkonferansen 2018 v/advokat iuliana pedersen

Hva er arbeidstid? Arbeidstidsdirektivet (Rådsdirektiv 03/88/EF) Arbeidsmiljøloven (aml) kap. 10 Hovedtariffavtale / Overenskomst Særavtaler (sentrale / lokale) Individuelle arbeidsavtaler Praksis / Reglementer Arbeidsgivers styringsrett (restkompetansen

Definisjon Arbeidsmiljøloven § 10-1 definerer arbeidstid som følgende: «Med arbeidstid menes den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver. Med arbeidsfri menes den tid arbeidstaker ikke står til disposisjon for arbeidsgiver.» Arbeidstidsdirektivet (Rådsdirektiv 2003/88/EF) «I dette direktiv forstås ved: 1)«arbejdstid»: det tidsrum, hvori arbejdstageren er på arbejde og står til arbejdsgiverens rådighed under udførelsen af sin beskæftigelse eller sine opgaver i overensstemmelse med national lovgivning og/eller praksis  2)«hvileperiode»: det tidsrum, der ikke er arbejdstid» Arbeidsmiljølovens bestemmelse om arbeidstid må tolkes i lys av arbeidstidsdirektivets (Rådsdirektiv 2003/88/EF) bestemmelser om arbeidstid.

Forarbeider til arbeidsmiljøloven, NOU 2004:5 Reiser til og fra arbeid – ikke arbeidstid Dersom arbeidstakeren i løpet av arbeidsdagen blir sendt til et arbeidssted utenfor virksomheten, men kommer tilbake før arbeidsdagen er avsluttet, vil slike reiser normalt regnes som arbeidstid. Reisetid utover normal arbeidstid, og som ikke er reise til og fra arbeid, ikke vil utgjøre arbeidstid med mindre «arbeidstakeren blir pålagt plikter slik at vedkommende likevel må sies å stå til arbeidsgivers disposisjon».

Kårstø-dommen, RT-2001-418 Spørsmålet var om arbeidstiden skulle regnes fra de ansatte ble registrert i porten på Kårstø-anlegget, eller når de var ferdig skiftet og hadde kommet seg på plass på sin arbeidsplass inne på anlegget - og var klar til innsats for arbeidsgiver. De ansatte mente at arbeidstiden måtte telle fra de passerte porten inn i anlegget, mens arbeidsgiver mente at de ansatte «ikke stod til disposisjon» før de var klare til innsats. Høyesterett ga Statoil som var arbeidsgiver medhold.

Kårstø dommen forts. Høyesterett uttalte blant annet: «Uttrykket «til disposisjon» i § 46 må etter min mening forstås slik at det forutsetter at arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver for å utføre arbeidsoppgaver i henhold til arbeidsavtalen. I lovens formulering ligger at det ikke nødvendigvis må utføres arbeid. For eksempel vil ventetid ved overgang fra en arbeidsoppgave til en annen være arbeidstid. Den gjensidig bebyrdende arbeidsavtalen, sammenhengen i bestemmelsen og i loven for øvrig, jf. blant annet definisjonen av arbeidstaker og arbeidsgiver i § 3 og § 4, underbygger at arbeidstaker må stå til disposisjon for å utføre arbeidsoppgaver.»

Kårstø dommen forts. Denne forståelsen av arbeidstid innebærer at tid som går med til reise til og fra arbeidet, i utgangspunkt ikke regnes som arbeidstid, da arbeidstakerne normalt ikke kan sies å stå til disposisjon for å utføre arbeid i henhold til arbeidsavtalen under reisen. Forarbeidene legger dette til grunn som den alminnelige regel. (…) Reise- og gangtid fra port til fremmøtested er således ikke arbeidstid, med mindre de konkrete forholdene på Kårstø er slik at arbeidstakerne under reise- og gangtid fra passering av port og frem til fremmøtestedet, kan sies å være til disposisjon for å utføre arbeidsoppgaver for arbeidsgiver.» Dette gjaldt både sikkerhetstiltak som var felles for arbeidere og besøkende på anlegget, arbeidstakernes plikt til å innrapportere HMS-brudd og at arbeidstakerne i en viss utstrekning var beredskapsdisponert under transporten til fremmøtestedet Høyesterett fant at ingen av restriksjonene eller pliktene, verken hver for seg eller samlet sett, innebar at arbeidstaker stod til disposisjon. At arbeidstaker er pålagt restriksjoner og plikter under transport vil altså ikke uten videre innebære at han står til disposisjon for arbeidsgiver.

Kårstø dommen forts. Høyesterett gikk så gjennom de ulike konkrete pliktene og restriksjonene det var vist til i saken. «Jeg finner det klart at det ikke utføres arbeid selv om arbeidsgiver har pålagt arbeidstakerne restriksjoner under transporten inne på anlegget av hensyn til sikkerheten. Verken forbud mot å bruke egne biler, pålegg om bruk av vernetøy – eller dispensasjon fra slik bruk – registrering av hvor arbeidstaker befinner seg på området, avståelse fra røyking, fra bruk av mobiltelefon eller lytting på radio etc., medfører at arbeidstakerne kan sies å utføre arbeid for arbeidsgiver selv om handlefriheten her begrenses.

Kårstø dommen forts. Disse restriksjoner gjelder for alle, derunder besøkende, som befinner seg inne på anlegget. Jeg kan heller ikke se at det forhold at arbeidstakerne under reise- og gangtiden inne på anlegget er pålagt å innrapportere eventuelle brudd på helse-, miljø- og sikkerhetsbestemmelsene, og at manglende innrapportering kan tenkes å få arbeidsrettslige konsekvenser, gjør at arbeidstakerne kan sies å være til arbeidsgivers disposisjon for å utføre arbeid.»

Kårstø dommen forts. Høyesterett fant det heller ikke dokumentert at det forelå noen fast praksis for at transporten skulle regnes som arbeidstid, verken ved det konkrete anlegget eller for andre større anlegg som kunne gi veiledning i saken. Høyesterett kom etter dette til at den aktuelle transporten ikke var å anse som arbeidstid.

Men … må rettstilstanden endres? Rådgivende uttalelse fra EFTA- domstolen av 27. november 2017 Bakgrunnen var saken om en polititjenestemannen som var ansatt ved Gaular lensmannskontor. Han var i tillegg tilknyttet politidistriktets utrykningsenhet. Den aktuelle saken var knyttet til tre oppdrag for utrykningsenheten, hvor tjenestemannen skulle møte opp på andre steder enn hans vanlige oppmøtested. Spørsmålet var hvorvidt den tid han hadde brukt for å kjøre mellom eget hjem og oppmøtestedene og motsatt, skulle regnes som arbeidstid. Arbeidstakeren hadde fått godkjent og kompensert tiden som reisetid, men krevde å få tiden godkjent som arbeidstid. Polititjenestemannen tapte saken både i tingretten og lagmannsretten, som kom til at reisetiden ikke var arbeidstid. Saken er anket til Høyesterett, og i den forbindelse ble EFTA-domstolen anmodet om å ta stilling til spørsmålet.

EFTA-uttalelsen EFTA-domstolen viser til at det er tre hovedelementer som må ligge til grunn for at reisetiden etter direktivet skal være arbeidstid: Arbeidstakerens reisetid må være en utførelse av arbeidsoppgaver eller plikter innenfor rammen av arbeidsforhold. Arbeidstakeren må i løpet av reisetiden stå til arbeidsgivers disposisjon. Vedkommende må være i en situasjon der han er rettslig forpliktet til å følge sin arbeidsgivers instrukser og utføre sine arbeidsoppgaver for arbeidsgiveren. Arbeidstakeren må i løpet av reisetiden være i arbeid.

EFTA-uttalelsen EFTA-domstolen sier i sin uttalelse at: det ikke bare er aktivt arbeid som kan anses som arbeidstid når en skal skille mellom arbeidstid og hviletid. Om en arbeidstaker er forpliktet til å påta seg visse oppdrag på andre steder enn på sitt faste eller sedvanlige oppmøtested, mener domstolen at nødvendig reisetid til og fra dette sted skal betraktes som en integrert del av arbeidet. Det er etter rettens oppfatning uvesentlig om slike reiser finner sted utenfor arbeidstakerens alminnelige arbeidstid. Domstolen uttaler også at slik arbeidstid kan anses å begynne allerede ved reise fra arbeidstakers bolig, i tilfelle det fremstår som rimelig ut i fra de aktuelle forholdene. Domstolen konkluderer videre med at det ikke kreves noen vurdering av intensitet av den mengde arbeid som utføres på reisen. Hvor ofte slike reiser finner sted er heller ikke vesentlig, med mindre virkningen er at arbeidstakerens arbeidssted flyttes til et nytt fast eller sedvanlig oppmøtested.

EFTA-uttalelsen Etter en konkret vurdering av den aktuelle polititjenestemannens arbeidssituasjon, kom EFTA-domstolen til at alle disse tre kriteriene var oppfylt. Domstolens beskrivelse knyttet til vilkåret om å stå til disposisjon for arbeidsgiver viser at avgjørelsen vil kunne få betydning for mange arbeidstakere. «En arbeidstaker som er i en tilsvarende situasjon som den ankende part ved at han reiser til og/eller fra et annet sted enn sitt faste eller sedvanlige oppmøtested for å utføre sine arbeidsoppgaver eller plikter på dette andre sted som angitt av arbeidsgiver, kan ha en viss grad av fleksibilitet og valgfrihet med hensyn til transportmiddel og alternative reiseruter. Imidlertid er denne reisetid nødvendig, og i løpet av denne tid er arbeidstakeren forpliktet til å følge arbeidsgiverens instrukser, og arbeidsgiveren kan fritt avlyse, endre eller legge til oppdrag. Under den nødvendige reisetid, som normalt ikke kan forkortes, kan arbeidstakeren ikke fritt og uten avbrudd beskjeftige seg med egne interesser og står altså til arbeidsgivers disposisjon.»

Hva betyr denne uttalelsen for Norge? Dels i strid med gjeldende rettsoppfatning i Norge- reisetid utenfor normal arbeidstid ikke anses som del av arbeidstiden i tilfeller hvor arbeidstaker ikke utfører arbeidsoppgaver på reisen. EFTA-domstolens uttalelse er ikke bindende for norske domstoler, selv om slike uttalelser som regel legges til grunn. Dersom uttalelsen blir lagt til grunn av Høyesterett, og dommen gir uttrykk for en generell rettsoppfatning og ikke bare basert på særlige forhold i den aktuelle saken, vil den kunne få betydelige konsekvenser for hvordan arbeidsgiver kan organisere arbeidstakernes arbeidstid og hviletid. Videre vil den påvirke når arbeidstaker har rett til særskilt overtidsbetaling. Uttalelsen fra EFTA-domstolen ikke gir noen føringer på hvilken lønn den ansatte vil ha krav på under reisetiden, da dette faller utenfor virkeområdet for bestemmelsen. Mange arbeidsgivere har innrettet sin virksomhet etter dette. Spørsmålet er om EFTA-domstolens uttalelse innebærer at dette må endres Reisetid er egentlig fritid. Det betyr at reiser som skjer på overtid ikke skulle overtidsbetales og ikke ga rett på hvile, slik man har etter vanlig arbeidstid.

Policydokument om arbeidstid -Akademikerne All tid arbeidstakerne står til arbeidsgivernes disposisjon, herunder nødvendig reisetid, skal regnes som arbeidstid. All arbeidstid utover normalarbeidstid skal kompenseres i form av lønn eller avspasering. Naturviternes lønnspolitikk- samme bestemmelse

Reisetid-innenlands Hovedtariffavtalen i staten § 8 Kompensasjon for reiser innenlands Reisetid i den alminnelige arbeidstid regnes fullt ut som arbeidstid. Beregning av reisetid utenom alminnelig arbeidstid: a) Reisetid er den tid som medgår mellom arbeidssted/bosted og bestemmelsesstedet for reisen, inkludert nødvendig ventetid underveis. Dersom reisen omfatter flere bestemmelsessteder, regnes tid for reiser mellom det enkelte bestemmelsessted som reisetid. b) Tid som tilbringes på hotell og lignende telles ikke som reisetid. c) Reisetid mellom kl. 22.00-06.00 blir ikke regnet som arbeidstid når arbeidstakeren har rett til nattillegg eller benytter soveplass. d) Reisetid beregnes time for time (1:1).

Reisetid- Hovedtariffavtalen i staten 2. Kompensasjon for reisetid: a) Opparbeidet reisetid gis som fri et tilsvarende antall timer en annen virkedag. b) Dersom reisetid ikke kan gis som fritid, utbetales timelønn for beregnet reisetid. Dersom reisetiden er opparbeidet på frilørdager, søndager, ukefridager (turnusfridager), påskeaften, helge- og høytidsdager samt etter kl. 12.00 på pinse-, jul- og nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag, utbetales timelønn pluss 50% for beregnet reisetid. c) Tilleggene etter § 15 nr. 3 og 4 utbetales ikke for beregnet reisetid. 3. Bestemmelsen omfatter ikke arbeidstaker i ledende stilling eller i særlig uavhengig stilling, eller som har særskilt kompensasjon for reisetid. Det fastsettes ved lokale særavtaler hvilke arbeidstakere dette gjelder. 4. Arbeidet tid utover den alminnelige arbeidstid regnes som overtid. Dette gjelder også nødvendig for- og etterarbeid som må tas under reisefraværet og som har tilknytning til reiseoppdrag Reisetid er den tid som medgår på reisen mellom arbeidssted/bosted og oppdragssted, inkludert nødvendig ventetid underveis. Dersom reisen omfatter flere oppdragssteder, regnes tid for reiser mellom oppdragsstedene som reisetid. Tid som tilbringes på hotell og lignende, beregnes ikke som reisetid.Det gis ikke kompensasjon for reisetid utover 30 minutter pr. reisetime i forbindelse med kurs, seminarer, utstillinger, messer m.v. som ikke er en del av det ordinære arbeidet, jf. § 2 1).

Særavtale om dekning av utgifter til reise og kost utenfor Norge § 11 Reisetid​ For reisetid utenom ordinær arbeidstid og på frilørdag-, søn- og helgedager, gis en kompensasjon på 30 minutter pr. reisetime. Den enkelte virksomhet kan i tillegg gi kompensasjon for reisetid utover 30 minutter pr. reisetime begrenset oppad til time for time. Beregnet reisetid gis som hovedregel som fritid, men kan etter avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker utbetales med timelønn. Bestemmelsen omfatter ikke arbeidstaker i ledende stilling eller i særlig uavhengig stilling eller som har særskilt kompensasjon for reisetid. Det fastsettes ved lokale særavtaler hvilke arbeidstakere dette gjelder.

Dekning av utgifter Særavtale for dekning av utgifter til reise og kost innenlands Særavtale for dekning av utgifter til reise og kost utenlands Brudd i forhandlingene- særskilt nemndsbehandling 19.april Ulempen ved reiser er omtrent lik enten du reiser til utlandet eller innenlands. Akademikerne ønsker derfor at kompensasjon for reisetid, størrelse på kostgodtgjørelse og forsikring i større grad likestilles for reiser innenlands og utenlands. Disse kravene har vi dessverre møtt liten forståelse for hos staten, sier Anette Bjørlin Basma som har vært Akademikernes representant i forhandlingene. I følge Basma har forhandlingene som har pågått siden i fjor høst vært krevende. Partene har stått langt fra hverandre. At Stortinget har innført beskatning både på både kost og kilometergodtgjørelsen, har ikke gjort forhandlingene noe lettere.

Hovedtariffavtalen KS 4.7 Tjenestereiser Arbeidstakere som pålegges å reise utenom ordinær arbeidstid, inngår avtale med arbeidsgiver om godtgjøring/avspasering av denne reisetiden.