Bergeningsrente og KS sitt høringssvar Rune Bye

Utviklingen i nominell rente Renter 10 års statsobligasjoner 1955-2012 1993-2012 Gjsn Std Norge 6,9 3,1 5,2 1,5 Euro .. 5,1 1,6 Gjsn 6 land* 6,3 2,3 4,6 1,4 * Veid snitt USA, Canada, Belgia, Tyskland, Sveits, UK Kilde: OECD, Norges Bank, KS Gjennomsnittlig rente siste 20 år har vært på 5 prosent Standardavviket (gjennomsnittlig avvik fra gjennomsnittet) har vært 1 ½ prosentpoeng Klart høyere tall siste 60 år

Forventet rente på lang sikt er 5 pst, forventet rente på mellomlang sikt er lavere Forventet rentenivå på lang sikt (10 – 20 år) er 5 pst Forventet realrente 3 pst Forventet inflasjon 2 pst (på linje med inflasjonsmål i mange land; lavere enn i dag pga slutt på innfasing av oljepenger) Svakere vekst i arbeidsstyrken i industrilandene trekker nominell BNP-vekst ned, taler for lavere rente enn 5 pst Fortsatt sterk vekst i framvoksende økonomier taler for høyere rente Forventet rente på mellomlang sikt (5-10 år) er lavere Utsiktene for Europa på kort sikt er ikke gode En evt renteøkning i Europa vil bremse veksten, som igjen vil bremse renteøkningen Antar en rente på mellomlang sikt på 3 – 4 pst

Må skille mellom hva som er forventet og hva som er forsvarlig anslag på grunnlagsrenta Pensjonskostnad skal baseres på et langsiktig anslag på forholdet mellom rente og lønnsvekst maks 10 års amortisering av premieavviket som evt oppstår som følge av forskjell mellom premie og kostnad vil fungere som er korreksjonsmekanisme ved galt nivå på anslaget Grunnlagsrenta fastsettelsen må være forsvarlig også på mellomlang sikt (5 – 10 år) ingen korreksjonsmekanisme som retter opp feil anslag Forsvarlig grunnlagsrente på mellomlang sikt statsrenta er knapt 2,2 pst i dag Statsrente 10 år 3 pst 4 pst 60 pst av statsrenta 1,8 2,4 Statsrente – 1*standardavvik 1,5 2,5 Statsrente – 2*standardavvik 1

Kommuneøkonomien er ikke tjent med at pensjonsfondering og -kostnader skyves ut i tid Pensjon utover lønnsvekst må dekkes av staten dersom tjenestetilbudet ikke skal svekkes Den norske stat har i dag godt økonomisk handlingsrom, utsiktene vesentlig svakere for framtida Jo mer pensjon skyves ut i tid, desto større sannsynlighet for at økte kostnader kommer samtidig med økt rente-belastning på sektorens gjeld

KS sitt syn er at veksten i kommunesektorens frie inntekter hvert eneste år må settes slik at den minst dekker både behov for økte kommunale tjenester på grunn av befolkningsvekst og befolkningsendringer, og økte pensjonskostnader for kommunesektoren. Det fremheves i hvert eneste møte KS har med Regjering og Storting om kommuneøkonomi. De økonomiske konsekvensene for kommunesektoren av å endre grunnlagsrenten er godt kjent av KS, og konsekvensen for utmålingen av frie inntekter dersom grunnlagsrenten endres, tar vi derfor opp overfor de organer som faktisk fastsetter dette Overfor Finanstilsynet vil ikke en opplysning om økonomiske konsekvenser for noen av de som betaler pensjonspremier påvirke deres vurdering, da dette ligger utenfor hva de ut fra sitt faglige ansvar har anledning til å ta hensyn til. KS har i sitt høringssvar valgt å forholde seg til det mandat Finanstilsynet faktisk har.

Klp og Oslo pensjonskasse sin høring