Arealregnskap, fortettingspotensial og arealfordeling Nedre Glomma

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvordan gjøre veksten bærekraftig?
Advertisements

Areal- og transportplan for Buskerudbyen
Spredt utbygging på jordbruksarealer
ATP-analyser for videreutvikling av Bybanen i Bergen
Presentasjon for Drammen formannskap 7. juni 2011
1. Gran kommune – planstatus:  Kommuneplanens samfunnsdel: – vedtatt i 1989 – vedtatt i 1998 – vedtatt i 2007  Kommuneplanmelding: – vedtatt i 2008.
Dialogmøter regionene samferdsel – 2014 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd.
Arealpolitikk Ole Haabeth, fylkesordfører Østfold Fylkesordførernes sommermøte 8. aug 2011.
Planbestemmelser.
Bruk av ATP-modellen i Trondheim kommune
Langsiktig arealstrategi
Regionalplan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei = Heiplanen Hva, hvorfor, litt hvordan. Muligheter.
Kristin Loe Kjelstad 3.juni 2009
Enhet plan- og samfunnsutvikling Hege Hornnæs Alexander Mysen
Handlingsplan for parkering Trenger byen en P-politikk?
Forslag til revidert Grøntplan for Oslo
Jo Viljam Drivdal Leder - bymiljøavtale
20 minutter Fremtidens boligutvikling - effektive kollektive knutepunkter – vi må bo tettere og høyre? Petter Eiken 19 mars 2015 Bedre byrom der mennesker.
RPBA – Hvordan har oppfølgingen vært fra kommunene? Kompetansesamling Year of Soils VFK, plansjef Linda Lomeland.
Boligbygging i planperioden (antall boliger) Kommuneplan for Asker
Oppfølging av fylkesplan Østfold mot 2050 Arealregnskap Nedre Glomma regionen
HELHET – ENKELHET – KOMMUNIKASJON ”Jernbanen som regionutvikler”. Vestfold v/Osmund Ueland.
Arealregnskap som oppfølging av fylkesplanen  En metode for å fordele den regionale arealpotten i fylkesplanen mellom kommunen i regionen  En metode.
Mulighetenes Oppland Regional plan for Rondane - Sølnkletten Bygger på «Fylkesdelplan for Rondane» «Skal legges til grunn for regionale organers virksomhet.
Ny bro over Glomma i Fredrikstad Presentasjon av planprogram Åpent møte
Forslag til endring av vedtektene Grendelaget Nordre Finstad 1 Arnulf lothe 11. nov Til behandling på ekstraordinær generalforsamling 11. november.
1 Helge Kolstad (AP), Østfold fylkesting Landskapsvern og regionpolitikk Hensikten med en estetikkveileder.
TEMAMØTE 22. OKTOBER Reiseliv, fritidsbebyggelse, skiløyper/brøyting, landbruk, miljø og utmark. «Bakgrunnsteppe» for arbeidet med kommuneplanens.
Befolkningsutvikling Lierne Innovativt næringsliv i vekst Mange nyetableringer Pessimisme snudd til optimisme.
SFS 2201 – kjennelsen Slutningen – partsforholdene I.SFS 2201 prolongeres med følgende endringer: Pkt. 1 gis slik ordlyd: Denne særavtale er.
Velkommen til folkemøte Politisk: Knut Sletten, Leder Planutvalget Hans Henrik Hansen, Nestleder Planutvalget Laila Benjaminsen, Medlem Planutvalget Helge.
Regional planstrategi
Noen tanker rundt etablering av grønn grense Øyvind Dalen med bistand fra Gunnar Berglund og Rune Skeie.
Samisk idrett-fordelingsnøkler
Velkommen til folkemøte
SPR for SBATP og jordvern Olav Malmedal
Ordfører Ola Heggem, Rindal kommune
Petter Christiansen Bisek 13. september
Forslag til kommuneplan 2011 – 2023, arealdelen
Roller, offentlige planer og forvaltning - eller «Liv og røre i buffersonen» En plan-praktikers erfaringer og refleksjoner VERDENSARVFORUM 2016, TELEMARK.
Langsiktige utviklingsgrenser i Vestfold – praktisk bruk og erfaring
Demografikostnader Luster kommune ( )
Presentasjon 14. juni 2017 Rådgiver Magnar Simensen
Regional plan for bærekraftig arealpolitikk Næringsperspektivet i revideringen av RPBA Verdiskaping Vestfold 6. september 2017 Rådgiver Magnar Simensen.
Tove Hellem Arealalternativ i byutredningen i Trondheim - en orientering til Lillehammer kommune
Kommunemøter RPBA - om RTP
Fylkesmannen i Nordland, landbruksavdelinga Aage Steen Holm, rådgiver
Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)
Bedriftsundersøkelsen 2017
Lørenskog kommune PUBLISERT: 11. OKTOBER 2015
Fastlege- og avtalespesialist- henvisninger til private rehabiliteringsinstitusjoner Presentasjonen viser bruk av private rehabiliteringsinstitusjoner.
Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)
Bilkø til evig tid? Debattmøte Naturvernforbundet 5. september 2011
Gran Ved rådgiver Per Erik Fonkalsrud
Kor attraktiv er Bø og korleis kan vi påvirke nærings- og besøksattraktiviteten? 16. Februar 2015.
Kommunemøter RPBA - om RTP
Hvor kan vi bygge - hvor skal vi bo?
Sak Ytrebygda gnr 38 bnr 223 Søvikhaugen 30 Oppføring bolig Hus Klage
Ambisjoner for utvikling i Alta
Erfaringer fra Fornebu
Regionalplan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei = Heiplanen Hva, hvorfor, litt hvordan. Muligheter 1.
UU og Fylkesmannens rolle
Fastlege- og avtalespesialist- henvisninger til private rehabiliteringsinstitusjoner Presentasjonen viser bruk av private rehabiliteringsinstitusjoner.
Grenland Stabbestad 10 januar 2019.
Hovedproblemstillinger
Folkehelsemelding 2019 Den åttende levekårsundersøkelsen
Forslag til finansiering av videre utbygging av bossnett utenfor Bergen sentrum BIR Nett AS – KFKN
Lokal markagrense for Frogn kommune
Utskrift av presentasjonen:

Arealregnskap, fortettingspotensial og arealfordeling Nedre Glomma 16.12.2010 Arealregnskap, fortettingspotensial og arealfordeling Nedre Glomma Øyvind Dalen og Lasse Bjerved Presentasjon Østfold Fylkeskommune | 16.12.2010

Oppdraget Utarbeide metode for arealregnskap Grunnlag for å kunne vurdere om fylkesplanens arealstrategier virker Virkemiddel for å sikre at retningslinjer blir fulgt opp på lik måte i alle regioner/kommuner Kunne vurdere arealforbruk i forhold til andre regioner/kommuner Vurderingsgrunnlag for behandling av planer på regionalt nivå Underlag for arealutveksling i forbindelse med planrulleringer Kriterier for fordeling av regional arealpott mellom kommunene Omforent definisjon av faktisk arealforbruk Fortettingspotensialet i ulike deler av kommunen Reelt arealbehov Forslag til fordelingsnøkler Nedre Glomma-regionen er brukt som testområde 21.09.2018 Presentasjon Østfold Fylkeskommune | 16.12.2010

Arealregnskap 21.09.2018 Presentasjon Østfold Fylkeskommune | 16.12.2010

Arealregnskap Entydig definisjon av faktisk tettstedsareal pr 01.01.2010 Hvilke områder er tatt i bruk Hvordan er områdene tatt i bruk Arealbeslag for tiltak Hva er områdenes planstatus Hva inngår i tettstedsarealet Eiendommer og bygninger tatt i bruk til bolig-, nærings-, eller fritidsformål Regulerte grøntområder og annet opparbeidet areal (parker, lekeplasser, idrettsanlegg) Infrastruktur (vei, parkering, havn) 21.09.2018 Presentasjon Østfold Fylkeskommune | 16.12.2010

Datagrunnlag 1. Arealressursdatabase (AR5) Bebygd areal (bolig og noe næring/handel) – automatisk utvelgelse Åpen fastmark (bla næringsareal, parkering, noe idrett) – manuell utvelgelse 2. Matrikkelen (Eiendomsdatabase og Bygningsregister) Alle eiendommer inneholdende minst ett bygg (unntatt landbruksbygg og tekniske bygg) registrert som ”Tatt i bruk” eller ”Ferdigattest” pr 01.01.2010 hvor arealet ikke allerede er gitt av punkt 1 – halvautomatisk utvelgelse Eiendomsgrensen gir arealforbruket 3. Kommuneplanens arealdel (gjeldende plan) Regulerte friområder, gravlunder, masseuttak og infrastruktur (veg, havn) hvor arealet ikke allerede er gitt av punkt 1 og 2 – halvautomatisk utvelgelse 21.09.2018 Presentasjon Østfold Fylkeskommune | 16.12.2010

Presentasjon Østfold Fylkeskommune | 16.12.2010

Presentasjon Østfold Fylkeskommune | 16.12.2010

Presentasjon Østfold Fylkeskommune | 16.12.2010

Regnskapsføring - Arealutvikling Innenfor fylkesplanens langsiktige arealbruksgrense, men utenfor tettstedsarealet registrert som tatt i bruk pr 01.01.2010: nytt tettstedsareal tatt i bruk, tas fra arealpotten 90 % av boligbyggingen, 30 % på Hvaler Utenfor fylkesplanens langsiktige arealbruksgrense, men i byggefelt innenfor 2 km fra lokalt senter: vedlikehold av lokalsamfunn, tas ikke fra arealpotten dersom omfang mindre enn 8,5 % (60 % på Hvaler) Utenfor fylkesplanens langsiktige arealbruksgrense og mer enn 2 km fra lokalt senter: spredt bebyggelse (maks 1,5 % av boligbyggingen, 10 % på Hvaler) Innenfor tettstedsarealet registrert som tatt i bruk pr 01.01.2010: fortetting, går ikke av arealpotten 21.09.2018 Presentasjon Østfold Fylkeskommune | 16.12.2010

1) Fortetting: intet nytt tettstedsareal tatt i bruk 2) Utvidelse av dagens tettstedsareal: tomtegrensene gir økning i samlet tettstedsareal 3) Vedlikehold av lokalsamfunn: tomtegrense eller 30m buffer gir økning i samlet tettstedsareal 4) Spredt utbygging: tomtegrense eller 30m buffer gir økning i samlet tettstedsareal 21.09.2018 Presentasjon Østfold Fylkeskommune | 16.12.2010

Arealfordeling og fortettingspotensial 21.09.2018 Presentasjon Østfold Fylkeskommune | 16.12.2010

Forholdet mellom Fylkesplanen og arealstatus forhold mellom Fylkesplanens tettbebyggelse og nydefinert tettstedsareal Grunnlag Tettstedsareal Fylkesplanen - tettbebyggelse 71.216 daa Arealstatus 01.01.2010 57.392 daa Differanse 13.823 daa Herav til fremtidig utbygging 12.600 daa Revidert arealpott (15,6 + 1,2) 16.800 daa Grunnlag Arealforbruk Fylkesplanen 678 m2 pr bosatt Arealstatus 01.01.2010 545 m2 pr bosatt Fylket som helhet 692 m2 pr bosatt Antall bosatte innenfor fylkesplanes langsiktige tettstedsavgrensning = 105.000 personer pr 01.01.2010 21.09.2018 Presentasjon Østfold Fylkeskommune | 16.12.2010

Arealbehov 50.000 nye bosatte i Nedre Glomma Dagens arealforbruk: 545 m2 pr bosatt Antall bosatte i tettstedet: ~ 45.000 Arealbehov ved samme arealforbruk som i dag: 25 km2 Tilgjengelig i areal i Fylkesplanen: 17 km2 ( ca15,6 km2 + 1,2 km2) 21.09.2018 Presentasjon Østfold Fylkeskommune | 16.12.2010

Fordeling av arealpott (17 km2) Fordeling av hele potten, i forhold til forventet befolkningsvekst pr kommune Fordeling med krav om fortetting for 40 % av boligbehovet Fordeling basert på krav om ambisiøs fortetting ut fra kommunenes fortettingspotensial 21.09.2018 Presentasjon Østfold Fylkeskommune | 16.12.2010

Inndeling av kommunen i ulike soner Tettstedsarealet er delt inn i fire soner Bykjerne (gågate med omliggende kvartaler) Gangavstand til bykjerne (ca 10 min langs vei) 300 m langs høyverdig kollektivakse (Glomma-ringen) Resten av tettstedsareal For hver sone er det beregnet Antall bosatte / antall bosatte pr dekar Antall boliger / antall boliger pr dekar Antall arbeidsplasser / antall arbeidsplasser pr dekar Andel areal benyttet til andre formål enn boligbebyggelse 21.09.2018 Presentasjon Østfold Fylkeskommune | 16.12.2010

21.09.2018 Presentasjon Østfold Fylkeskommune | 16.12.2010

21.09.2018 Presentasjon Østfold Fylkeskommune | 16.12.2010

Presentasjon Østfold Fylkeskommune | 16.12.2010

Sarpsborg - eksempel på statistikk Bykjernen Gangavstand til bykjernen Høyverdig kollektivåre 21.09.2018 Presentasjon Østfold Fylkeskommune | 16.12.2010

Hele tettstedet samlet Resten av tettstedet Hele tettstedet samlet 21.09.2018 Presentasjon Østfold Fylkeskommune | 16.12.2010

Beregningsgrunnlag- noen hovedfaktorer Befolkningsutviklingen Den er basert på fylkesplanens antatte vekst på 100 000 personer hvorav Nedre Glomma i dag har ca 47% av folketallet. Her er det stor usikkerhet, men det er lagt til grunn at regionen vil få rundt 50 000 nye innbyggere innen 2050. Befolkningsvekst pr nybygd bolig Dagens forholdstall på 2 nye innbyggere pr nybygd bolig er lagt til grunn i beregningene, men også her er det stor usikkerhet og stor variasjon kommunen i mellom Arealforbruk til annet enn bolig I dagens tettstedsareal er ca 70 % av arealet satt av til boligformål. I analysen videreføres dette forholdstallet. Det betyr at en i tillegg til boligarealbehovet legger til 43% til annet tettstedsareal. 21.09.2018 Presentasjon Østfold Fylkeskommune | 16.12.2010

Befolkningsvekst – pr kommune 100.000 nye bosatte i Østfold innen 2050 ~ 0,8 % årlig vekst Nedre Glomma har i dag 47,8 % av folketallet i Østfold ~ økning på 50.000 Vekst siste 10 år: Sarpsborg: 1,14 % pr år Fredrikstad: 0,84 % pr år Antatt utvikling og fordeling mellom kommunene: 21.09.2018 Presentasjon Østfold Fylkeskommune | 16.12.2010

Boligbehov Boligeffekt siste 5-10 år: 2 (1,94 nye bosatte pr ny bolig) Boligbehov pr kommune: 90 % av boligbyggingen i Sarpsborg og Fredrikstad skal skje innenfor fylkesplanens langsiktige arealbruksgrense, 30% i Hvaler. Dette gir følgende boligbehov pr tettsted: Kommune Antall nye boliger Fredrikstad 14.000 Sarpsborg 10.500 Hvaler 900 Kommune Antall nye boliger Fredrikstad 12.600 Sarpsborg 9.450 Hvaler 250 - 300 21.09.2018 Presentasjon Østfold Fylkeskommune | 16.12.2010

Samlet fortettingspotensial Fortetting er et tema som må vurderes nærmere i den enkelte kommune ved planlegging Vi har lagt til grunn følgende: 4 boliger pr daa i sentrum 6 boliger pr daa innenfor gangavstand til sentrum 3,5 boliger pr daa innenfor 300m lange kollektivaksene Det siste bør være et mål for å gi tilstrekkelig kundegrunnlag for effektiv høyverdig kollektivtrafikk Samlet sett er fortettingspotensialet så stort i regionen at det ikke vil være behov for nytt tettstedsareal for å dekke boligbehovet, i tillegg er det et stort transformasjonspotensial i mer eller mindre nedlagte industriområder, egnet både for boliger og arbeidsplasser Fredrikstad Sarpsborg Hvaler Sum Sentrum 350 150 500 Gangavstand 6.350 3.150 9.500 Kollektiv 13.200 5.800 19.000 Samlet 19.900 9.100 29.000 21.09.2018 Presentasjon Østfold Fylkeskommune | 16.12.2010

Samlet fortettingsbehov 17 km2 er tilgjengelig for utbygging/arealbearbeiding (arealpotten) Dette gir 11,9 km2 til boligformål og 5,1 km2 til andre formål Utbygging med 1,5 bolig pr daa gir plass til 17.800 boliger Samlet boligbehov innenfor tettstedene er på 22.000 boliger Fortettingsbehovet blir dermed 4.200 boliger 21.09.2018 Presentasjon Østfold Fylkeskommune | 16.12.2010

Fordeling etter befolkningsvekst Samlet befolkningsvekst fordelt på kommunenivå: Fredrikstad 52 % (26.000) Sarpsborg 45 % (22.500) Hvaler 3 % (1.500) Fratrukket ubenyttede utbyggingsarealer innenfor tettstedsavgrensningene gir dette følgende fordeling av arealpotten: Fredrikstad: 8,84 - eksisterende 5,6 = 3,24 km2 Sarpsborg: 7,65 - eksisterende 3,3 = 4,25 km2 Hvaler: 0,51 – eksisterende 0,2 = 0,31 km2 Sum : 17 km2 21.09.2018 Presentasjon Østfold Fylkeskommune | 16.12.2010

Fortette med minst 40 % av boligbehovet Samme fortettingskrav i Fredrikstad og Sarpsborg 40 % av boligbehovet løses ved fortetting 1,5 bolig pr daa i nye områder Kommune Fredrikstad Sarpsborg Hvaler Boligbehov 13.000 11250 750 Boligbehov i tettstedsarealet 11700 10125 225 Fortettingspotensial (ant boliger) 4680 4050 25 Arealbehov (inkl 43 % til andre formål) 6.700 daa 5.800 daa 286 daa Samlet arealbehov 12.800 daa Samlet behov for nytt tettstedsareal: 12,8 km2 21.09.2018 Presentasjon Østfold Fylkeskommune | 16.12.2010

Ambisiøs fortetting I det følgende er gjort en forenklet vurdering av arealbehov dersom 50% av fortettingspotesialet realiseres 1,5 bolig pr daa i nye områder Samlet behov for nytt tettstedsareal vil da være ca 6.3 km2 Kommune Fredrikstad Sarpsborg Hvaler Boligbehov 13000 11125 750 Prosentandel i tettstedsarealet 90 % 30 % Boligbehov i tettstedsarealet 11700 10125 225 Fortettingspotensial (ant boliger) 10.000 5.000 25- Antall boliger nytt tettstedsareal 1170 5125 200 Arealbehov (inkl 43 % til andre formål) 1.115 daa 4.886 daa 286 daa Samlet arealbehov 6.287 daa 21.09.2018 Presentasjon Østfold Fylkeskommune | 16.12.2010