Værvarsling

Værvarsling Værvarsling er læren om det som skjer i jordatmosfæren. Ved å studere skyer, vind og nedbør, kan man vite hvordan været blir i noen dager framover. Værvarsling, også kalt meteorologi, er læren om det som skjer i jordatmosfæren. Dette omfatter skyer, vind og nedbør – altså det vi vanligvis kaller for været. Meteorologien kan ved hjelp av moderne teknologi fortelle oss noe om hvordan været blir de kommende dagene. Ordet meteorologi kommer fra to greske ordene meteoros som betyr ”i luft” og logos som betyr ”fornuft”. Atmosfæren er navnet på luftlaget som omgir jorden. Det er i atmosfæren at været dannes.

Værvarsling Også i gamle dager var det viktig å kunne varsle været. For mange mennesker var det viktig å vite hvordan været ble neste dag. I gamle dager hadde man få maskiner og innretninger til å hjelpe seg når man skulle forsøke å forutsi været. Likevel var det også for tidligere tiders mennesker viktig å vite noe om hvordan været ble. Mange mennesker arbeidet innenfor jordbruket, og for disse var det nødvendig å vite om det ble regn eller sol de neste dagene. Likeledes var det for sjøfolk som gjerne ville vite noe om vind- og værforhold i det man skulle sette kursen. For å kunne forutsi været måtte menneskene lære seg å tolk værtegn. I Norge kjenner vi til at det finnes en rekke værtegn som folk brukte i slike sammenhenger. Vi kan tenke oss at værtegnene var basert på menneskers erfaringer gjennom lang tid. Noen av værtegnene har fremdeles gyldighet, mens andre har falt igjennom i møtet med moderne meteorologi. På den neste siden presenteres noen værtegn som kan sies å ha gyldighet den dag i dag. I gamle dager brukte man værtegn for å vite om det ble sol eller regn neste dag.

Værvarsling Aftenrøde gjør en god natt. Men morgenrøde drypper i hatt. Regnbue om kvelden varsler godvær. ”Aftenrøde gjør en god natt. Men morgenrøde drypper i hatt.” Dette værtegnet forteller at en rød kveldssol gir godt vær neste dag. Motsatt er det med rød sol om morgenen. Da er skylag på vei. ”Regnbue om kvelden varsler godvær.” Dette værfenomenet viser seg ofte når et regnvær har passert og er på vei bort fra oss. Sola skinner på vanndampen og en regnbue dannes. ”Tordenvær varsler væromslag.” Stemmer ofte, men ikke alltid. Værtegnet er gyldig når vi har varmt vær og det kommer kaldere luft. Når varm og kald luft møtes, oppstår det tordenvær med regn. ”Svalene flyr høyt mot godvær, men lavt når det blir dårlig vær.” Bakgrunnen for dette værtegnet er at svalene jakter på innsekter. Innsektene er vare for fuktighet, og flyr lavere når fuktigheten øker i høyere luftlag. Svalene vil på sin side fly der maten, altså innsektene, er å finne. Tordenvær varsler væromslag. Svalene flyr høyt mot godvær, men lavt når det blir dårlig vær.

Værvarsling En meteorolog arbeider med å finne ut hvordan været blir de neste dagene. I dag har meteorologer mange hjelpemidler som gjør det lettere å si hvordan været blir. I dag har meteorologer en rekke hjelpemidler som bidrar til å gjøre værvarslingen ganske presis for flere dager fram i tid. Det viktigste grunnlaget for å lage gode værvarsler er store mengder informasjon, også kalt data. Dataene er værobservasjoner fra hele verden. Instrumentene man bruker for å skaffe seg værdata kan være regnmålere, satellitter, radarsignaler, værballonger, værstasjoner og værfly – for å nevne noe. Observasjonene blir foretatt med jevne mellomrom hver dag, både til lands, til vanns og i lufta. Over hele verden finnes det apparater og instrumenter som man bruker i værvarslingen.

Værvarsling En værballong kan fortelle mye om været på et sted. Når ballongen slippes løs, kan den måle temperatur, fuktighet og vind. Til ballongen er det festet spesielle måleinstrumenter. En værballong er innretning som er mye brukt for å foreta meteorologiske målinger. Ballongene er som regel fylt med gassene hydrogen eller helium. Fra ballongene henger måleinstrumenter som blant annet registrerer lufttemperatur, fuktighet og trykk. Informasjonen som blir målt sendes til målestasjoner. Samtidig kan også ballongenes drift fortelle noe om vindstyrke og vindretning, siden ballongene overvåkes av radarer og satellitter. Når ballongene når en viss høyde, sprekker de. Måleinstrumentene daler da til bakken, siden de er festet til en fallskerm. Dette kan også sees på bildet over, idet fallskjermen henger mellom ballongen og måleinstrumentene. Siden måleinstrumentene er festet til en fallskjerm, daler de langsomt ned til bakken når ballongen sprekker.

Værvarsling Rundt omkring på jorden finnes det mange værstasjoner. En værstasjon måler både vind, nedbør og temperatur. Rundt omkring på jorden, til lands og til havs, står det utplassert mange tusen værstasjoner. Disse måler både vind, nedbør og temperatur. Stasjoner som befinner seg på havet kan være flytende bøyer som er festet til bunnen med et anker, eller de kan rett og slett drive med vind og havstrøm. I noen tilfeller brukes også værfly for å samle inn mest mulig informasjon om været på ulike steder, men dette er såpass kostbart at det ikke er den mest vanlige formen for innsamling av værdata. I Norskehavet finnes det for øvrig et værskip som også samler inn informasjon om været. Noen værstasjoner befinner seg på landjorda, mens andre er å finne på havet. Foto: Rudi Riet

Værvarsling En værsatellitt befinner seg i rommet over jorden. Satellittene måler temperatur, vind og fuktighet på bestemte steder. En værsatellitt er en satellitt som befinner seg i rommet over jorden. Noen værsatellitter befinner seg på samme sted over jorden til enhver tid, mens andre beveger seg over bestemte områder. Satellittene kan befinne seg i en høyde opp til 36 000 kilometer over jorden. Værsatellitter måler temperaturer, vinder og fuktighet på de områdene de er satt til å overvåke. Samtidig samler også satellittene inn data fra værbøyer, værstasjoner og værballonger. All informasjon blir så sendt til jorden for videre bearbeidelse og analyse. Satellittene samler også inn informasjon fra for eksempel værballonger og værstasjoner.

Værvarsling Fra satellittene sendes værinformasjonen til noen superkraftige datamaskiner. Disse maskinene regner ut hvordan været blir de neste dagene. All informasjon samles nå, og ved hjelp av superkraftige datamaskiner kan man analysere og forutsi hvordan været blir på ulike steder. Uten slike kraftige datamaskiner ville man ikke kunnet nyttiggjøre seg den enorme informasjonsmengden. Slike kraftige datamaskiner kalles tungregningsmaskiner. I Norge finnes det ikke mange slike maskiner, men av de som vi har her i landet står i Trondheim. Disse superkraftige maskinene kan regne ut og forutsi presise tredagersvarsel. I tillegg kan de også gi ganske nøyaktige prognoser på hvordan været blir 14 dager framover i tid. Uten de superkraftige datamaskinene ville vi ikke hatt noen nytte av all værinformasjonen som er samlet inn.

Værvarsling Du kan se eller høre værvarsler på TV, i radio og på internett. Værmelderen står egentlig foran en tom vegg. I sendingen som du ser, blir det lagt på kart og symboler. På TV, i radio og på internett kan man se eller høre værvarsler for ulike områder. Her får vi presentert kart med ulike symboler for sol, regn, vind og snø. Imidlertid er det slik at den som presenterer været egentlig står foran en tom vegg. Denne veggen er som oftest blå eller grønn. I sendingen som vi ser blir det lagt på kart og symboler, slik at det meteorologen sier gir mening. Den som skal melde været ser det vi ser på en liten TV-skjerm. På denne måten kan han selv kan se at han peker på rett plass når han skal fortelle om hvordan været blir i de ulike stedene. Den som melder været må nok øve seg en del før han får debutere som værmelder på TV, for det er neppe helt enkelt å bevege seg etter hva man ser på skjermen. Foto: Scott S

Værvarsling Sol Lettskyet Delvis skyet Skyet Regnbyger Til slutt kan vi se på noen typiske værsymboler. Elevene kan forsøke å lære dem, slik at de kan foreta værmeldingen på siste bilde. Regn Kraftig regn Sludd Regn og torden Tåke

Værvarsling Kan du ved hjelp av kartet si noe om hvordan blir været blir i de ulike delene av Norge? 4 3 2 1 Værvarslet som skisseres på denne siden er nok ganske så usannsynlig, men det kan likevel være moro for elevene å forsøke å si hvordan de tror været blir på de ulike stedene i landet ut fra symboler og temperaturer. 1 3 1 6 6 7 6 10

Værvarsling Bilde: Lenke: Rettighetsinformasjon: Forside http://commons.wikimedia.org/wiki/Image:Stormclouds.jpg http://en.wikipedia.org/wiki/GNU_Free_Documentation_License Atmosfære http://en.wikipedia.org/wiki/Image:Top_of_Atmosphere.jpg http://en.wikipedia.org/wiki/public_domain I gamle dager http://commons.wikimedia.org/wiki/Image:ThomasFearnleySlindebirken.jpg Regnbue http://commons.wikimedia.org/wiki/Image:Rainbows.jpg Satellitt http://commons.wikimedia.org/wiki/Image:Artist_view_of_environmental_monitoring_Spac0057.jpg Meteorolog http://commons.wikimedia.org/wiki/Image:Norman_OK_meteorologist.png Værballong http://www.jpl.nasa.gov/images/airs/balloon-med.jpg Værstasjon http://farm3.static.flickr.com/2256/2361783958_3af8eabd7e_m.jpg http://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.0/deed.en Mann foran PC http://www.crh.noaa.gov/ilx/nwshist.php Grønn vegg http://flickr.com/photos/glass_window/384240793/ http://creativecommons.org/licenses/by/2.0/deed.en Værsymboler www.yr.no Kart rogersolhaug@powerped.vom http://commons.wikimedia.org/wiki/Image:Weatherman.png