Kapittel 3: Kart og globus

Presentasjon om: "Kapittel 3: Kart og globus"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kapittel 3: Kart og globus
Om jordkloden, kart og oppdagelsesreiser Verden var en gang ganske uoppdaga. Ingen mennesker hadde reist over de store havene, og kartene hadde mange hvite flekker. Hvite flekker er områder man ikke vet hva er/har/inneholder. Les om hvite flekker på kartet i Geografi-boka på s. 12. Les også litt på side 13. På side 21 kan vi se et maleri av hvordan Leiv Eirksson oppdaget Amerika med vikingene – 500 år før Christoffer Columbus. Allikevel ble ikke Amerika «oppdaget» før Columbus var der i På denne tiden ble stadig mer av verden kartlagt, men slettes ikke alt. Vi har hatt flere norske oppdagelsesreisende. For eksempel Fritjof Nansen og Roald Amundsen, som ville til Nordpolen. Dette var på begynnelsen av 1900-tallet. Eller Thor Heyerdahl, som ville bevise at lange sjøreiser var mulig, og at mange folkeslag sikkert hadde gjort det før. Han seilte 8000 km over Stillehavet i en håndbygget flåte.

2 Noen begreper og navn Hva er hvite flekker? Det er områder i verden vi enda ikke har fått tegnet inn på kartet. Vi vet kanskje ikke helt hva som finnes der. I dag har vi store hvite flekker i verdenshavene! Fridtjof Nansen: Fram-ekspedisjon i 1895 kom han lengre nord enn noen annen før ham Roald Amundsen: I 1911 vant han kappløpet til Sydpolen!

3 Christofer Columbus: oppdaget en ny del av Amerika
Christofer Columbus: oppdaget en ny del av Amerika. Vikingene hadde vært i Amerika før ham, men ikke på samme sted. Columbus trodde han hadde kommet til India, og kalte de innfødte for indianere. Han kom fram i 1492. Thor Heyerdahl og Kon Tiki. Han reiste fra Peru til Polynesia en flåte av balsatre. Han beviste at indianere fra Amerika kunne ha reist vestover på denne måten!

4 Dette kartet er det vi kjenner best til i dag
Dette kartet er det vi kjenner best til i dag. Det er ikke helt riktig når det gjelder proporsjoner, og vi ser at Europa og Nord-Amerika er større her enn det er i virkeligheten. Dette kartet vi kjenner best til i dag. Det er ikke helt riktig når det gjelder proporsjoner, og vi ser at Europa og Nord-Amerika er større her enn det er i virkeligheten.

5 Verdenskart fra Australia sitt perspektiv.

6 Noen tror at jorda er flat
Noen tror at jorda er flat! De tror at det er isvegger rundt hele jorda som holder havene på plass. De tror ikke at vi har tyngdekraft, men at jorda beveger seg oppover hele tiden. I Hellas begynte de å tro at jorda var rund rundt 500 år f.Kr. Deretter spredte dette seg, og de fleste ble enige om at dette var en plausibel teori. Det er imidlertid mange som forteller om at smarte mennesker, helt fram til Christopher Columbus sin tid, trodde jorda var flat! Dette er nok bare tull, og det vi kaller en moderne myte.

7 Bilde av alt som går i bane rundt jorda
Bilde av alt som går i bane rundt jorda. Satellitter, fungerende og ødelagte, blir der oppe.

8 Skyggen av jorda på månen beviser at jorda er rund – for den gir jo rund skygge fra alle vinkler!
Måneformørkelse kunne ikke skjedd hvis jorda var flat.

9 Grekerne lagde de første kartene
Grekerne lagde de første kartene. Naturlig nok var da Middelhavet i sentrum. Hellas ligger i midten her. Vestover finner vi Europa, som betyr «å gå ned». I øst ligger Asia, som betyr «å stige opp». Det som går ned og stiger opp er selvfølgelig sola!

10 Sjøkart Gerard Mercator
Sylinderprojeksjon: Han tegnet av landene på en globus rett på et ark. Det førte til at landene langt nord og langt sør ble mye større sammenlignet med de langs ekvator! Skulle det ha blitt riktig måtte han ha lagt arket rundt hele globusen, som en kule. Meridianer deles inn i breddegrader og lengdegrader. Dette er tenkte sirkler på kloden.

11 Se notater under dette lysbildet!!
Meridian = lengde- eller breddegrad. Dette er en tenkt sirkel på kloden. Breddegrader: Ekvator: 0 grader Polene: 90 grader Lengdegrader: 0 grader gjennom London. Går fra pol til pol og rundt hele jorda: Den går vestover og østover samtidig og møtes på 180 grader i Stillehavet. Avstandene mellom alle disse deles inn i 60 minutter. Lengdegrader går loddrett, som for eksempel «prime meridian». Denne går gjennom London. Breddegrader går vannrett, som for eksempel Ekvator

12 Tidssoner følger meridianene. Vi har 24 tidssoner i verden
Tidssoner følger meridianene. Vi har 24 tidssoner i verden. Noen land har flere tidssoner. Andre land, som Norge, har samme tid i hele landet, selv om landet strekker seg over flere tidssoner. Drar man vestover skrur man klokka tilbake, og drar man østover skrur man klokka fram. Tidssoner 24 tidssoner i verden Jorda er 360 grader (en sirkel)

13 Husk også på dette til prøva:
De tre stegene for å bruke kompass Utregning av avstand på kart ved å se på målestokken Les s om dette.

14 Om atmosfæren, vind og temperaturer
Kapittel 2: Været Om atmosfæren, vind og temperaturer

15 Atmosfæren Atmosfæren er et gasslag rundt jorda
Her finnes lufta vi trenger for å puste – sammen med mange andre gasser Beskytter oss mot stråling fra sola og verdensrommet (ozonlaget – jordas solkrem!) Beskytter oss mot meteorer

16 Lagene i atmosfæren Dette bildet kan dere se i større format på Se også på tegningen dere laget i timen. Husk rekkefølgen på disse lagene, og hvor dere kan finne fly, satelitter og ozonlaget. Det er også en god figur i boka på s. 42.

17 HVA ER LUFT? Luft består av luftmolekyler. Disse beveger seg og kræsjer hele tiden. Tyngdekraften presser lufta sammen og nedover mot jorda. Dette påvirker lufttrykket. Det er høyt lufttrykk ved bakken fordi tyngdekraften presser molekylene tett sammen her. Høyere oppe, på høye fjell, er lufta tynnere (lavere lufttrykk). Mange toppidrettsutøvere trener her (høydetrening) for å lære seg å bruke oksygen mer effektivt. Forskjell på varm og kald luft: Varm luft beveger seg raskere og tar større plass! - Eksperiment: Sug inn ballong for å vise forskjell varm og kald luft og hvor mye plass de luftmolekylene tar

18 Varm luft er lettere! Eksperiment: Teposerakett

19 Varm luft stiger. Høyt oppe blir lufta nedkjølt og synker igjen
Varm luft stiger. Høyt oppe blir lufta nedkjølt og synker igjen. Men den kan ikke synke på samme sted som den kom opp – for der kommer det jo ny varm luft opp! Så den nylig nedkjølte lufta blir dytta ut til sidene, og synker der. Der denne lufta synker blir det trangt om plassen (høytrykk), og lufta trekker seg mot områder med mer plass (lavtrykk). Vi får VIND. 

20 Vind Vind er luftmasser i bevegelse Vind lages av lufttrykk
Luftmolekyler: Se hva som skjer når de er varme og kalde! 

21 Beauforts skala Se på arket dere limte inn i boka!

22 Luftfuktighet Luft inneholder vanndamp Lufta er mettet på 100 %
Får lufta mer – hva skjer da? Da kondenserer vanndampen! Varm og tørr luft kan ta til seg mer fuktighet enn kald luft. Denne lufta stiger oppover. Oppe i lufta blir det kjøligere, og vannet kan kondensere. Hvis vannet kondenserer høyt oppe får vi skyer. Kondenserer det nede ved bakken får vi tåke. Lufta mettet: Da begynner det å kondensere Varm og tørr luft kan ta til seg store mengder vann. Varm luft stiger opp. Hvorfor kommer det ned igjen? Les avsnitt 3 og ut siden på side 50 sammen. La elevene lese s. 51 selv. Ta notater. Lov å samarbeide med sidemannen.

23 Bildet til venstre viser vann som koker
Bildet til venstre viser vann som koker. Skyen over kjelen er vann som har fordampet. Bildet til høyre viser vanndråper utenpå et glass med iskaldt drikke en varm dag. Der har vanndampen i den varme lufta rundt kondensert på det kalde glasset.

24 Tre typer nedbør (s.51) Dere skrev egne notater fra disse sidene. Les gjennom dem! Konvektiv nedbør: Tropiske strøk hvor luft varmes raskt opp og stiger til det kondenserer. Orografisk nedbør: Fuktig, varm vind møter fjell og blir presset opp i høyden. Kondenserer høyt oppe. Dette er grunnen til at det regner mer på Vestlandet. Frontnedbør: Vanligste typen i Norge. Varme og kalde luftstrømmer møtes. Kald luft presser seg inn under den varme, lettere lufta. Da begynner den varme lufta å kondensere.

25 SKYER: vi har tre typer Masse variasjon!

26 Cirrusskyer Cirrus = hårlokk Tynne skyer Høyt oppe i atmosfæren
Ikke nedbør: Forteller om fronter som kommer!

27 Cumulusskyer Cumulus = haug Flat bunn Noen godværsskyer …men noen gir skikkelig uvær! Turbulens!

28 Stratusskyer Stratus = lag De laveste skyene
Tynne, men kan dekke store deler av himmelen Lite nedbør Gjør det vanskelig for piloter å se bakken

29 Tåke Tåke er en veldig lav sky
Vi får tåke fordi fuktigheten i lufta kondenserer: Det skjer ofte fordi bakken, som har blitt varma opp i løpet av dagen, blir kald om natta. Når morgenen kommer, og kondensen fra natta fordamper, får vi tåke. Vi får dogg når det ikke er nok fuktighet i lufta til å danne tåke. Storbytåke: Mange partikler i lufta (forurensing) gjør at mer vanndamp kondenserer. Vi puster inn disse partiklene: dette er helsefarlig!

30 Lyn og torden Elektriske spenninger: sterke positive og sterke negative ladninger Lydbølger: Lufta rundt lynet varmes opp raskt, og trekker seg sammen igjen. Dette lager lydbølger som kalles torden. Lys beveger seg raskere enn lyd. Derfor ser vi lynet før vi hører tordenbraket. Lyden bruker ca. 3 sekunder på 1 kilometer.