Hvordan utarbeides snøskredvarslene? Observatørkurs 2012/2013.

Presentasjon om: "Hvordan utarbeides snøskredvarslene? Observatørkurs 2012/2013."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvordan utarbeides snøskredvarslene? Observatørkurs 2012/2013

2 Norges vassdrags- og energidirektorat Dette vil vi unngå Sorbmegaisa vår 2012 Målgruppe: Friluftsliv (ski, skuter)

3 Norges vassdrags- og energidirektorat Oppdølstranda, Sunndal, 2010 Vi vil gi - kommunen forvarsel nok til å planlegge evakuering og - Statens vegvesen/Jernbaneverket støtte til beslutninger om å åpne/stenge veg/bane Målgruppe: Infrastruktur og bebyggelse

4 Norges vassdrags- og energidirektorat Avsløre og forutsi ustabilitet i snødekket Anslå sannsynlighet for skred, type og størrelse Foto: Ådne Olsrud

5 Norges vassdrags- og energidirektorat Varsler iht. europeisk skredfareskala

6 Norges vassdrags- og energidirektorat Hva er det vi egentlig skal vurdere? Figur: Bruce Tremper snødekkets ustabilitet er avh. av forholdet mellom styrke og belastning regn strålingsbalanse kornstørrelse temperaturgradient høyde lagdeling hardhetsforskjeller skjærkrefter trykk vanninnhold stråling himmelretning snø vind terreng

7 Norges vassdrags- og energidirektorat Gangen i å lage et skredvarsel 19.09.2016 Samle data: Snødekke Værdata Vurdere: Nå- situasjon Analysere: værprognose Vurdere: Sannsynlig utvikling En god nåsituasjons- vurdering er viktig for å lage en god prognose! Skredvarsel

8 Norges vassdrags- og energidirektorat Navigering fram og tilbake i tid (i tillegg historikk) Navigering fram og tilbake i tid (i tillegg historikk) Alltid tilgang til de ferskeste observasjonene i området. Fra regObs Tydelig når varselet ble utstedt og når neste kommer Skredproblemer: hva er problemet i dag? Hvor i snødekket er problemet? Skredproblemer: hva er problemet i dag? Hvor i snødekket er problemet? Lenke til skredskolen og nyheter Hovedbudskap med faregrad Varslingstekst - skredfare Snarvei til varsler i naboområder Varselet Råd til hvordan bruke varselet for ulike brukergrupper Informasjon om snødekkets oppbygning, ferske observasjoner. Fjellværet – hvilken prognose baserer varselet seg på?

9 Norges vassdrags- og energidirektorat Vi trenger mye informasjon for å lage gode snøskredvarsler!

10 Norges vassdrags- og energidirektorat Hvilke typer data trenger vi? Snødekket Været Terrenget Fare- vurdering Skredvarsel Terrenget er konstant

11 Norges vassdrags- og energidirektorat Viktig: noen typer informasjon har mer verdi en andre: Fra Ed La Chapelle, 1980

12 Norges vassdrags- og energidirektorat Hvilke typer data trenger vi? Snødekket Været Terrenget Skredvarsel Fare- vurdering

13 Norges vassdrags- og energidirektorat Klasse I: Direkte tegn på ustabilitet ■ Ferske skred ■ Hest ikke eldre enn 1 døgn ■ Andre faretegn / alarmsignal ■ Drønn ■ Skytende sprekker ■ Stabilitetstester ■ som avslører ustabilitet ■ NB: ferskvare! Foto: Ådne Olsrud

14 Norges vassdrags- og energidirektorat Klasse II: annen direkte informasjon om snødekket ■ Snøprofiler – snødekkets oppbygning ■ Hardhetsforskjeller ■ Temperaturprofil ■ Kornstørrelser ■ Fuktighet ■ Tetthet Foto: Tore Humstad

15 Norges vassdrags- og energidirektorat

16 Hvordan skal vi avsløre dette? Gode datamodeller er ikke nok Vi trenger både kloke hoder og muskelkraft

17 Norges vassdrags- og energidirektorat Observatørene gjør en totalvurdering av situasjonen – ingenting kan erstatte en god observatør! Ser jeg noen faretegn? Ferske skred? Drønnelyder? Sprekker? Hvordan kjennes snøen under skiene? Hvordan har vinden tatt i terrenget? Hvordan har det svake laget jeg fant på mandag blitt påvirket av det siste snøfallet? Hvor skal jeg grave for å finne det jeg leter etter? Hvordan påvirker sola snøen? Foto: Einar Engdal

18 Norges vassdrags- og energidirektorat Hvilke typer data trenger vi? Snødekket Været Terrenget Skredvarsel Fare- vurdering

19 Norges vassdrags- og energidirektorat Klasse III: informasjon om været ■ Både historikk og prognose ■ Nedbør ■ Mengde ■ Type ■ Vind ■ Temperatur ■ Strålingsbalanse Foto: Tore Humstad

20 Norges vassdrags- og energidirektorat Været er viktig Met.no spesialrolle i varslingen ■ Meteorologen lager spesialtilpasset værpakke for hvert varslingsområde ■ Værdata ■ Prognose ■ Formål: ■ Utnytte met.no sin ekspertise best mulig ■ Effektivisere arbeidet (spesielt tidkrevende å skaffe seg oversikt over værdata)

21 Norges vassdrags- og energidirektorat Værhistorikk – været fram til i dag www.wiki.met.no/snoskred/varsling/ Samleside for værdata for varslingsregionene NB: Informasjon om ”vinden som har vært” er mangelvare pga få gode stasjoner og foreløpig dårlige grafløsninger – viktig med obs-data om dette

22 Norges vassdrags- og energidirektorat En viktig portal for skredvarslerne som stadig blir bedre. Visuell framstilling av bl.a værdata, skredhendelser og observasjoner. Senorge.no er publikumsversjonen. Endrer navn til xgeo.no

23 Norges vassdrags- og energidirektorat Mannen i Romsdalen - Foto T. Humstad Værstasjoner i høyfjellet er mangelvare foreløpig - viktig for å vite hvordan snø- og vindforholdene er i høyden Flere stasjoner er på gang

24 Norges vassdrags- og energidirektorat Værpakke fra met.no – oversikt pr område

25 Norges vassdrags- og energidirektorat Analysekart

26 Norges vassdrags- og energidirektorat Prognosekart

27 Norges vassdrags- og energidirektorat Da har vi samlet relevant informasjon Neste steg er å systematisere informasjonen og omsette det til et varsel. Vi trenger noen verktøy for å få til dette.

28 Norges vassdrags- og energidirektorat Farevurderingen Snødekket Været Terrenget Skredvarsel Fare- vurdering

29 Norges vassdrags- og energidirektorat Regional Nivosjekk ■ Sjekkliste for skredvarslerne ■ Har vi nok informasjon? ■ Har vi husket å sjekke alt?

30 Norges vassdrags- og energidirektorat ■ Fra varslerens vurdering til ferdig varsel, publisert på varsom.no ■ Noe videreutviklet fra i fjor, et steg på veien ■ Videreutvikling – skal etter hvert inkludere regional Nivosjekk Varslings- verktøyet

31 Norges vassdrags- og energidirektorat Resultatet ■ Generell faregrad ■ Mest utsatt terreng ■ Himmelretning ■ Høydenivå ■ Indre/ytre strøk ■ Skredproblemer ■ 1-3 ■ Begrunnelse ■ Hovedbudskap