CRD IV – mer enn kapitalkrav ! Finans Norges juridisk fagseminar v/ advokat Carl Flock Oslo14.10.13

Hvorfor er det mest fokus på kapitalkravene ? 18.09.2018

Disposisjon 1. Oversikt over regelverket Fra minimumskrav i kredittinstitusjonsdirektivet (CRD) til fullharmoniserte regler i CRD IV 2. Norsk gjennomføring - et kapittel for seg Flere faser 3. CRD IV – mer enn kapitalkrav Noen eksempler på direktivets nye krav til styret, avlønningssystemer, sanksjoner mv. 4. Hva har vi i vente fremover Målsettingen om ”Single Rulebook” - flere enn 100 kommisjonsforskrifter m.m. Utfordringer for norske lovbrukere 18.09.2018

CRD IV og CRR – oversikt - REGULATION (EU) No 575/2013 Forordningen trådte ikraft 28. juni 2013 og gjelder fra 1.januar 2014 (unntak og overgangsbestemmelser ). Direktivet trådte ikraft 17. juli 2013. Direktivet setter krav om nasjonal innføring av lover og forskrifter innen 31.12.2013. - REGULATION (EU) No 575/2013 - DIRECTIVE 2013/36/EU CRR:  http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=OJ:L:2013:176:0001:0337:EN:PDF   CRD :  http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=OJ:L:2013:176:0338:0436:EN:PDF 10.09.2013

Hva er CRD IV ? CRD IV er EUs nye kredittinstitusjons- og kapitalkravsregulering På nivå 1 består regelverket av ett direktiv (CRD IV) og en forordning (CRR) CRD IV gjennomfører Basel III og hovedendringene gjelder nye kapitalkrav. Forordningen: nye detaljerte kapitalkrav Direktivet: påbygging av kredittinstitusjonsdirektivet (2006/48/EF)+ bufferkrav Direktivet må gjennomføres nasjonalt – forordningen gjelder direkte (i EU) NB: Omfattende og komplekst regelverk både på nivå 1 og nivå 2. Delegasjonslovgivning. 18.09.2018

Direktiv 2013/36/EU (CRD IV) CRD IV –regelverket gjelder kredittinstitusjoner (banker) og verdipapirforetak, samt finansieringsselskaper og finanskonsern. Direktivet er i hovedsak en videreføring av direktiv 2006/48/EF (+ bufferkrav): - Vilkår for etablering av kredittinstitusjon (konsesjon) - Utøvelse av virksomhet i EU (hjemland/vertsland) - Tilsynsmyndighetenes virksomhet og sanksjoner - Virksomhetsstyring (governance/internkontroll) 18.09.2018

Lesetips – Kommisjonens Q&A http://europa.eu/rapid/press-release_MEMO-13-690_en.htm?locale=en 18.09.2018

EU-reguleringer på finansområdet: den sentrale institusjonslovgivningen Verdipapirhandel Bank/kredittinstitusjon Forsikring/pensjon CRD MiFID 2006 MiFID II Vedtak i 2013? Konsolidert kredittinstitusjonsdirektiv 2006-2010 (CRD – CRD II – CRD III) CRD IV vedtatt juni 2013 En rad med direktiver om skadeforsikring + Konsolidert livsforsikringsdirektiv 2002 Et konsolidert forsikringsdirektiv, Solvens II vedtatt 2009, ikrafttreden utsatt

Oversikt over sentral EU regulering i støpeskjeen på bankområdet Bankstruktur (Liikanen) Krisehåndtering (BRRD) Bankunion Tilsynsstruktur Innskudds-garanti (DSG) CRD IV/ CRR Forbruker- kreditt Boliglåns-direktiv Betalings-tjenester (PSD II) 18.09.2018

Gradvis norsk gjennomføring av CRD IV Første fase – kapitalkrav med endringer i finansieringsvirksomhetsloven Innført 1.7.13. Tre viktige forskrifter om kapitalkrav: 1) motsykliske bufferkrav vedtatt 04.10.13, 2) beregningsgrunnlag for boliglån i IRB-banker – vedtatt 13.10.13 3) definisjon av systemviktige institusjoner – forskriftsutkast fra Finanstilsynet innen november 2013. Andre fase – FT er bedt om innen årsskiftet utarbeide høringsnotat og forskrifter for øvrige CRD IV krav som ikke er på plass. Utredning om nasjonalt handlingsrom. Tredje fase – Evt. justering som følge av gjennomføring i EØS. 10.09.2013

CRD IV kan ikke innlemmes i EØS-avtalen før EBA-forordningen er innlemmet Norsk manglende tilknytning til EUs tilsynsmyndigheter gir problemer ved inkorporasjon av alle nye rettsakter som legger myndighet til ESA-ene. ESA-ene har vedtakskompetanse over enkeltinstitusjoner i enkelte tilfeller. Utfordrende for Norge å avgi vedtakskompetanse over norske rettsubjekter til en organisasjon man ikke er en del av (Grl § 93). EFTA forhandlinger med EU om en mulig innlemming av tilsynsforordningene i EØS-avtalen, med tilpasning. 18.09.2018

Nye krav til styret – art. 74 og 88 Generelt krav til sammensetning og kompetanse: Nytt: krav om mangfold (kjønn, geografisk representasjon, bakgrunn mv.) NB: ansatterepresentanter bidrar til mangfold Kompetansekravene er som før: egnethetsvurdering, jf. Rundskriv 5/2012. EBA skal gi retningslinjer her. Forbud mot kombinasjon mot arbeidende styreleder (tilsv. asa-loven § 6-1) og krav om valgkomite for vesentlige foretak (tilsv. banklovene) 18.09.2018

Nye krav til styret – art. 91 Nye begrensninger i antall styreverv i vesentlige institusjoner - en lederstilling(direktørpost) kan kombineres med maks to styreverv i eksterne selskaper (også ikke-finans) - styremedlemmer kan ha maks fire forskjellige styreverv NB: Konsern evt. selskaper med eierkontroll regnes som en post/stilling. Veldedig virksomhet teller ikke. 18.09.2018

Internkontroll – krav om risikoutvalg § 2-9b. Vurdering av risiko og samlet kapitalbehov Styret skal overvåke og styre finansinstitusjonens samlede risiko og jevnlig vurdere om finansinstitusjonens styrings- og kontrollordninger er tilpasset risikonivå og omfang av virksomheten. Institusjonen skal ha et risikoutvalg oppnevnt av styret blant de av styremedlemmene som ikke inngår i den faktiske ledelse av virksomheten som skal forberede styrebehandlingen. Departementet kan gjøre unntak fra plikten til å ha risikoutvalg Forskrifter på vei? 18.09.2018

Underutvalg under styret Revisjons-utvalg (2010) Styret i Kredittinstitusjon Godtgjørelseutvalg (2011) Risikoutvalg (2013) 18.09.2018

Administrative sanksjoner – CRD IV art 64-72 Finanstilsynet relativt romslige fullmakter til tilsyn og kontroll, jf. finanstilsynsloven § 3 til 5. Men: ingen generelle hjemler for sanksjoner med unntak: - finansiell rapportering - meldeplikt etter verdipapirhandelloven Etter finanstilsynsloven 10 § annet ledd kan det ilegges tvangsmulkt. Benyttes ved ulovlig finansvirksomhet. Andre tilsynsmyndigheter har hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr f.eks. Datatilsynet. 18.09.2018

Administrative sanksjoner – CRD IV art 64-72 CRD IV innfører: 1) nye krav til hjemler for nasjonale tilsyn (OK ?) 2) et nytt sanksjonsregime ved overtredelser (Nytt!) Finanstilsynets skal ha tilstrekkelige hjemler til å kunne ilegge sanksjoner ved overtredelse av kreditt-institusjonsregelverket. Minimumsopplisting av nasjonale sanksjoner Off.erklæringer, dom om stans av ulovlig virksomhet, suspensjon av stemmerett økonomiske sanksjoner(gebyr). - 18.09.2018

Administrative sanksjoner – CRD IV art 64-72 Maksgrenser for gebyr er svært høye: - foretak: 10% av omsetning, - person: 5 mill Euro Krav til publisering og EBA database - Klageadgang og domstolskontroll 18.09.2018

Godtgjørelsesordninger – art 75 + 92-96 Gjeldende regulering i finansieringsvirksomhetsloven § 2-18 til § 2-22 og egen forskrift kom inn ved CRD III. Rundskriv 11/2011. Krav til styrets saksbehandling, retningslinjer og arten av godtgjørelse. I CRD IV innføres et tak på hvor høy variabel avlønning kan bli ift. fastlønn (1:1 eller 2:1 etter vedtak på generalforsamling). I Norge gjelder dette allerede for ledende ansatte. Minimumsregler i CRD IV. NB: dette må ikke blandes sammen rammene for bonus ved investeringsrådgivning. Reguleres av vphl § 10-10 og 10-11 og eget rundskriv (17/2010). 18.09.2018

CRD IV – kun rammelovgivning vedtatt I samsvar med nyere lovgivningspraksis i EU vil CRD IV utfylles med en rekke nye forskrifter på nivå 2 (ofte omtalt som tekniske standarder) Disse vedtas av Kommisjonen etter utarbeidelse av EUs banktilsynsmyndighet EBA. Flere enn 100 slike hjemler. I tillegg vil EBA utarbeide retningslinjer som nasjonale tilsynsmyndigheter i utgangspunktet skal følge (følg eller forklar) ”Single Rulebook” for banker 18.09.2018

Forordninger – en utfordring i EØS EU regelverket innenfor finansområdet går i retning av stadig større bruk av forordninger Forordninger har direkte rettsvirkninger i EU-landene. Det betyr at de ”gjelder som de er”, og ikke skal inkorporeres ved nasjonalt vedtak. For Norge som EØS-land vil normalt såkalt ”henvisning” inntatt i lov eller forskrift. Alle rettsakter skal oversettes til norsk og publiseres i EØS-tillegget – men kraftige forsinkelser Forsinkelser i oversettelser har både en legalitetsmessig og en konkurransemessig side.

Hvorfor er dette av betydning ? Fra 2012 har en stadig tiltakende produksjon av nivå 2 regler i form av tekniske standarder fra ESA-ene, herunder EBA CRD IV gir hjemmel for >100 ”implementing technical standards” (ITS) og ”regulatory technical standards” (RTS) I motsetning til tidligere hvor regelverket på nivå 2 var en blanding av kommisjonsdirektiver og –forordninger er reglene nå i all hovedsak forordninger Finanstilsynet har signalisert økt bruk av veiledninger som kompensasjon. Tilstrekkelig? 18.09.2018

Hvorfor er dette av betydning ? Grunnleggende krav at det skal foreligge en norsk tekst før reglene settes i kraft, og at norske myndigheter gjør denne teksten og gjennomføringshenvisningen kjent på hensiktsmessig måte. Norske foretak bør ha tilgang til en autorisert norsk tekst like raskt som svenske og danske foretak har til sine respektive tekster. UD har bemannet opp translatørkorpset, men usikkert om de klarer å takle eksplosjonen av rettsakter som skal oversettes.