«Færre institusjonsplasser, mer omfattende hjemmetjenester» Per Schanche og Liv Wergeland Sørbye Frokostseminar KS 25. april 2016 18.09.2018

Temaer Begreper og statistikk Resultater av intervjuer med ledere og planleggere Konklusjoner og anbefalinger

- dekning bør reduseres Hypoteser Høy dekning (20-%) - dekning bør reduseres B Middels dekning (16-20%) - Anbefalt dekning C Lav dekning (-16%) -- dekning bør økes A D Upålitelig lite relevant statistikk gjør det vanskelig å verifisere hypotesene

Inntektsnivået betyr lite for dekningen av heldøgns omsorg

Alle kommuner med høy dekning er små kommuner

Heldøgns omsorg omfatter svært ulike tilbud Store forskjeller i tildelte timer på sykehjem … og enda større forskjeller i boliger

Ulike definisjoner gjør planlegging vanskelig Aktør Krav til personalbase Krav til eieform Type bolig Husbanken Omfatter også bygg hvor basen for hjemme­ tjenesten er et stykke unna Brukere med vedtak om heldøgns omsorg   Omsorgsboliger med heldøgns omsorg med tilskudd fra Husbanken Statistisk sentralbyrå (SSB) Bygningen må ha tjeneste­yter til stede hele døgnet Kortvarige tilsynsrunder i nærliggende bygg godtas Krav om husleiekontrakt og betaling av husleie Tar ikke med boliger med kun en beboer Bruker begrepet «bolig» som også kan omfatte boliger uten tilskudd fra Husbanken Kommunene Ingen felles definisjon Forvirring om definisjonene til Husbanken og SSB Omfatter vanligvis også private boliger Omtales som omsorgs­ boliger, plussboliger, service­leiligheter mv.

Nytt lovforslag med snevrere definisjon § 3-2 a Kommunens ansvar for tilbud om opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Kommunen skal tilby opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Med «tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester» menes i lovforslaget boliger som er tilpasset for å kunne yte tjenester som dekker beboerens behandlings-, omsorgs- og assistansebehov døgnet rundt. Beboeren må ved hjelp av tilkallingsmuligheter, som for eksempel velferdsteknologiske innretninger, trygghetsalarm, snoralarm eller lignende kunne få kontakt og bistand fra egnet personell, med tilsvarende responstid som vedkommende ville fått på sykehjem. Tilsyn med pasienten eller brukeren må tilsvare det tilsynet som ville blitt gitt dersom vedkommende hadde vært innlagt på institusjon. Prop. 99 L (2015–2016)

Heldøgn: Dekning 80+ ulike definisjoner

Høyest dekning i Norge, fallende dekning i alle de nordiske landene

Botilbud til eldre er 50 % høyere i Norge enn i resten av Norden

Behov for plasser basert på dagens dekning

Behov for bistand tilpasset dekningen i resten av Norden

Intervjuer med ledere og planleggere

Bygging av et sykehjem som kunne vært unngått En kommune med god dekning valgte likevel å bygge ut nye plasser på sykehjemmet Vår analyse resulterte i at kommunen heller ville satse på mestring og hjemmebasert omsorg Nødvendig å finne alternativ anvendelse av byggene Bedre planlegging ville kunne gitt betydelige innsparinger

Kommunene satser på utvikling av trinnene i midtre og nedre del av omsorgstrappen BEON/LEON-prinsipp og omsorgstrapp grunnlag i alle kommuner Økt satsing på: Hverdagsrehablitering, velferdsteknologi, mobilisering av det sivile samfunn (frivillige, pårørende innbyggere) Korttid, rehabilitering, kommunal akutt døgnenhet (KAD), kommunal øyeblikkelig hjelp Heldøgnstilbud i boliger Mestring etter inspirasjon fra Danmark Mer tverrfaglighet Redusert satsing på Ordinære langtidsplasser på sykehjem Dekning heldøgnstilbud

Gode boliger for eldre reduserer behovet for bygging i kommunal regi Utvikling av boligpolitikk for eldre Bygging av sentrumsnære lettstelte boliger Bemanningsbaser i private bygg Oppmuntre eldre til å låne for å kjøp av lettstelte bolig

Staten snakker med «to tunger» Økt satsing på mestring Samhandlingsreform, Folkehelselov, «Innovasjon i omsorg», «Omsorg 2020», satsing på velferdsteknologi, mv… Heldøgns omsorg er svaret Tilskudd til investeringer i strid med det finansielle prinsipp Forslag til lovfestet rett til heldøgns plass Fremtidens primærhelsetjeneste – «plan i samarbeid med KS som bygger på en forutsetning om netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser»

Kommunale politikere støtter vridningen fra sykehjem til tilbud i hjemmet Troen på sykehjem har blitt redusert de siste årene som følge av nær dialog med administrasjonen Politikere stiller seg bak sterkere satsing i eget hjem i de aller fleste kommunene Reduksjon i dekningsgrad som ikke er tallfestet

Temaer Begreper og statistikk Resultater av intervjuer med ledere og planleggere Konklusjoner og anbefalinger

En veiledende nasjonal norm? Nei takk Myte om norm på 25 prosent Ikke vitenskapelig bevist Svært grov beregning av behov Ulike definisjoner av dekningsgrad Tilbudet til alle/personer over 80 år (særnorsk metode) Tilbudet til personer over 80 år/personer over 80 år (mer presis metode brukt av Oslo) Heldøgns omsorg Begrepet er ikke definert Omfatter svært ulike tilbud Upålitelig statistikk Kanskje ikke et hensiktsmessig begrep

Redefinere begreper, bedre statistikk og metodisk støtte Mer presise og omforente begreper Skille mellom egenskaper ved boligen og vedtak gitt til brukerne Samordning av begreper mellom Husbanken og SSB. Mer presis og bedre tilrettelagt kommunal statistikk Boliger som egner seg for heldøgns omsorg Dekning for faktisk bruk for ulike aldersgrupper Dekning for ulike deler av tilbudet Fordeling på aktuelle brukergrupper: Eldre, funksjons-hemmede og personer med rus-/ psykiske problemer Statistikk for heldøgns omsorg gitt i private boliger Sentrale metodisk støtte til planlegging Bedre og samordnede nettsider for Husbanken og SSB

Reduksjon i dekningen vil trolig fortsette Mulig redusert dekning andre omsorgsboliger Redusert dekning heldøgn Redusert dekning langtidsplasser Økt dekning korttidsplasser Økt dekning heldøgn omsorgsboliger

Mer presis kartlegging av behov Prøve kartlegging både med IPLOS og RAI-HC Sammenlikning av pleietyngde, kognitiv fungering, ernæring, sosial fungering og pårørendes situasjon

Hovedkonklusjoner Kommunene etablerer alternativer til institusjon slik resten av Norden har gjort før Eldre med alvorlige medisinske tilstander får plass i sykehjem Staten har ikke en konsistent politikk Upresise begreper og svakt faktagrunnlag gir stor risiko for feilinvesteringer Stort potensiale for mer presis planlegging og bedre bruk av midler