Den lovgivende makten i Norge

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Politikk handler om å fordele goder og byrder i et samfunn.
Advertisements

De politiske partiene i Norge
Lunner Skolefaglig rådgiver Velkommen til UNGDOMSRÅD!
JUS100 Dag Steinar Taubøll - JUS100 UMB Dagens program • Stortinget fra innsiden - Møt en lovgiver! -Stortingsrepresentant Trond Helleland.
JUS100 Dag
8 Det politiske systemet i Norge
Hvordan skal bydelsstyrene jobbe med budsjett for 2009?
Stortinget Landets lovgivende forsamling
9 Politikk – noe for meg?. Stemme ved valg Frie politiske valg er et av de viktigste kjennetegnene på et demokrati. Ved å delta ved valg stemmer vi på.
1884 ALL MAKT I DENNE SAL!.
POLITIKK.
Stortinget Regjering Domstoler Storting i andre land
Kapittel 5. Politikk og demokrati Del 3 Politikk og demokrati Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 4a utforske.
Virksomhetsplan Prosessgrunnlag veiledere. Hvorfor virksomhetsplan?
Kommunereform Telemark: KS’ rolle Jan Erik Innvær, KS BTV.
Organiseringen av FN Generalforsamlingen (ofte kalt Hovedforsamlingen) er kanskje det nærmeste vi kan komme et verdensparlament FN-sekretariatet, som er.
Utredning av innføring av et Opplevelseskort i Asker Hvordan samskape med innbyggerne om deltagelse og aktivitet på tvers av funksjonsevne, kulturelle.
KOMMUNEREFORMEN OG PLAN- OG BYGNINGSLOVEN (PLANDELEN) - HVORDAN GJØRE BEGGE OPPGAVENE I KOMMUNENE? Planforum Østfold februar 2015 Prosjektleder Torleif.
Vedtekter kommunenivået Lokallag i Finnmark. Vedtektene  § 55 LOKALLAG  55.1 Utdanningsforbundet er inndelt i lokallag – ett i hver kommune.  55.2.
Erfaringer med byparlamentarisme i Tromsø Grete Theodorsen, leder Utdanningsforbundet Tromsø
Demokrati Emne 2 Samfunnskunnskap. Grunnleggende prinsipper i demokratiet: én person har én stemme frie og hemmelige valg valg mellom konkurrerende partier.
Storting og regjering Vedtar lover og regler Setter i verk lover og gjennomfører politikken (departementene) Vedtar budsjetter og fordeler økonomiske ressurser.
VURDERING FOR LÆRING Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Demokrati Kommunevalg Periode i samfunnskunnskap fram til kommunevalg 14 september Kapittel 5 og 6.
Kommunestyrekomiteer > Hjemlet i kommuneloven (kl) § 10a (endring i 2006) –Ment å være «politiske verksteder» –Ment å vitalisere rollen som folkevalgt.
Den lovgivende makten i Norge. MaktfordelingMAKT l ovgivende Stortinget utøvende Regjeringen dømmende Domstolene.
Hva driver egentlig det offentlige med? Det offentlige utfører: Viktige fellesoppgaver (som politi og brannvesen) Omfattende regulering av økonomisk virksomhet.
1 Forslaget til planprogram “Nei områder”; “… vurdering av hvilke arealer som ut fra regional hensyn ikke er egnet for etablering av vindmøller” - Alle.
Samfunnskunnskap Kapittel 2 - Det aller meste er politikk.
KS Folkevalgtprogram Holmestrand. KS – kommunesektorens organisasjon.
Kommunereformen – status
SU – Mortenstua skole skoleåret
Den politiske styringskjeden
Regjeringens funksjoner
Vi le­ver i et sam­funn der
Stortingets organisering
Øvelser med kommunal kriseledelse
Evaluering av ”Fritt Fram”
Kommunestyrekomiteer
Nulltoleranse mot mobbing - nytt regelverk om skolemiljø
Statsbudsjettet mangler klarspråk. Eksempler fra delen «Hovedtrekk».
Hva jobbet vi med i går? Kommunen i systemet Rollene og spilleregler
Forelesning i statsrett - Dag 1 Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO.
HVA ER BPA? Brukerstyrt personlig assistanse
DRI2020 Rettskilder og informasjonssøking Introduksjon
PIA - HVEM ER VI? Oppvekstkomitemøte
Forelesninger i statsrett Dag 4 Forholdet mellom lovgivende og utøvende makt Vår 2018 av Benedikte M. Høgberg og Ola Mestad Det juridiske fakultet,
Forelsninger i statsrett Dag 2 Vår 2018 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO.
Prosjekt universitetsnavn Forum 2. samling
Oppstart SU Jevnakerskolene
Hva består bystyresystemet av ?
Landsmøtesak 5/15 Lærerprofesjonens etiske råd
Presentasjon på KS-nettverk
Grunnlovens grenseland Energiunionen og grunnloven
Informasjon til elever og foreldre skolemiljøutvalg
Stortinget fra innsiden med Trond Helleland, parlamentarisk leder (H)
Delegasjon i stat og kommune 31. januar 2018
Stortings- og idrettsvalget 2017
Detaljregulering Bertramjordet Borettslag
Velkommen Konseptvalgutredning (KVU) E10 Fiskebøl - Å
Forelesninger i statsrett JUS2111 Forholdet mellom lovgivende og utøvende makt Vår 2019 Benedikte M. Høgberg og Ola Mestad Det juridiske fakultet,
Organisasjonsutvalget i Det frivillige Skyttervesen
GRUNNOPPLÆRING FOR BYSTYREKOMITEENE HØSTEN 2007
GRUNNOPPLÆRING FOR BYSTYREKOMITEENE HØSTEN 2007
Tildeling til brukerorganisasjonene 2019
Nulltoleranse mot mobbing - nytt regelverk om skolemiljø
GRUNNOPPLÆRING FOR BYSTYREKOMITEENE
Seniorråd og ny Kommunelov
Utskrift av presentasjonen:

Den lovgivende makten i Norge

er makt som: vedtar, endrer og opphever lover Lovgivende makt er makt som: vedtar, endrer og opphever lover

Stortinget Stortinget: -er den lovgivende og bevilgende makten i Norge. Stortinget: vedtar lover og bestemmer hvor mye penger staten skal bruke har også kontroll over den utøvende makt (regjeringen)

Hva gjør Stortinget? Behandler saker Lager lover Lager budsjett Kontrollerer regjeringen

Behandler saker Sakene fra regjeringen fremsettes som stortingsproposisjoner (der Stortinget skal fatte vedtak), eller stortingsmeldinger (der regjeringen ønsker å informere om en sak, eller få en sak drøftet i Stortinget). Lovsaker fremmes som odelstingsproposisjoner. De aller fleste saker behandles av en av Stortingets faste fagkomiteer. Innstillingen fra komiteen debatteres stortingssalen, og deretter blir det votering.

enkelte tilfeller saker ---> stortingssalen En sak fra regjeringen -et av departementene. (Er det en komplisert sak, setter departementet ofte sammen et arbeidsutvalg eller en komité bestående av fagfolk med spesiell kompetanse på området). høringer - interessegrupper og fagfolk i samfunnet blir bedt om å uttale seg. Når alle innspillene er hørt og vurdert, utformer departementet saken.

en fagkomité  behandler de aller fleste sakene i Stortinget. Når komiteen er ferdig med saken, lager den en innstilling til Stortinget. Saken blir deretter debattert i Stortinget. Ettersom Stortinget som regel følger innstillingen, er formålet med debattene først og fremst å fortelle velgerne hva de ulike partiene mener.

Lager lover Det er Stortinget som vedtar nye lover, eller beslutter om noen av lovene våre skal forandres

Lovarbeidet : - > det foreslås en ny lov eller lovendring ->Som regel er det regjeringen som gjør dette, -> stortingsrepresentantene som er medlem av Odelstinget, kan også foreslå nye lover eller lovendringer. Stortinget behandler lover - deler det seg i to avdelinger: Lagtinget Odelstinget. Regjeringen sender lovforslaget til Stortinget, som fordeler forslaget videre til en av fagkomiteene. Etter at komiteen er ferdig med lovsaken, skal saken til debatt og votering i Odelstinget før den sendes videre til Lagtinget for endelig vedtak.

Lager budsjett En av Stortingets viktigste oppgaver er å lage statsbudsjettet. Budsjettforslaget kommer fra regjeringen, men det er fritt opp til Stortinget å gjøre endringer i budsjettet. Stortinget kan fritt øke eller redusere regjeringens budsjettforslag,

Kontrolerer regjering En av Stortingets viktigste oppgaver er å kontrollere regjeringens og statsforvaltningens virksomhet. Parlamentarismen er kjernen i Stortingets kontrollvirksomhet. Det medfører at regjeringen har et politisk ansvar overfor Stortinget, og at regjeringen må gå av hvis et flertall på Stortinget uttrykker at regjeringen ikke har Stortingets tillitt. Stortinget har en rekke ulike måter å holde løpende kontroll med regjeringen på. ( f.e.Gjennom alle debattene i Stortinget og spørsmål og interpellasjoner får politikerne mulighet til å kontrollere regjeringens politikk; Kontroll- og konstitusjonskomiteen kan iverksette gransking på eget initiativ).

ARBEIDET I STORTINGET

ARBEIDET I KOMITEENE Stortingsrepresentantene er fordelt på en av de 13 faste fagkomiteene, og de aller fleste saker i Stortinget behandles i en komité. Hver komité har ansvar for ett eller flere fagområder. Det er vanlig at en representant blir sittende i den samme komiteen i alle de fire årene en stortingsperiode varer.

Samtlige stortingsrepresentanter fordeles på disse 13 fagkomiteene: Arbeids- og sosialkomiteen Energi- og miljøkomiteen. Familie- og kulturkomiteen. Finanskomiteen. Forsvarskomiteen Helse- og omsorgskomiteen Justiskomiteen Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Kommunal- og forvaltningskomiteen Kontroll- og konstitusjonskomiteen Næringskomiteen Transport- og kommunikasjonskomiteen Utenrikskomiteen

Planlegging av arbeidet Når komiteen har fått tilsendt en sak, blir det valgt en saksordfører og lagt planer for behandlingen av saken. Komiteen vurderer om og når det skal være høringer, og bestemmer en frist for når innstillingen skal være ferdig til behandling i Stortinget. Gjennom høringene blir representantene kjent med spesialisters og interesseorganisasjoners syn på saken. Saksordføreren har et hovedansvar for å få ferdig innstillingen.

Alle innstillinger blir behandlet enten i Stortinget eller i Odelstinget (hvis det er et lovforslag). Vanligvis er det en debatt om saken i Stortinget eller Odelstinget. Votering