Juridiske og praktiske utfordringer ved kontakt med kolleger med rus

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Per Harald Pettersen, Helseavdelingen, Fylkesmannen i Nordland
Advertisements

bortsetting av arbeid og innleie av arbeidstakere
Dokumentasjonsplikt for alternative behandlere i Norge
Taushetsplikten * Anne Kjersti Befring.
Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak?
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
HTV- konferanse 5. – 6. desember 2011
RETTIGHETER OG PLIKTER - ansettelsesforhold i Bærum kommune
Læring av uønskede hendelser – for bedre pasientsikkerhet
Prosessuell Materiell Personell
Kravet til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp
Viktige lover og regler
Norm for informasjonssikkerhet Taushetsplikt
ORGANISERING AV AKAN: Nærmeste leder
Helsepersonellov og pasientrettighetslov
4 NYE HELSELOVER Lov om pasientrettigheter Lov om psykisk helsevern
NY LOV OM HELSEPERSONELL
Pasientjournalen – hvem skal ”eie” den?
YRKESETISKE RETNINGSLINJER FOR SYKEPLEIERE
TILBUD OM KOLLEGASTØTTE OG HELSEHJELP
Tilsynsmyndighetens rolle
Eli Løkken, Helsetilsynet i Nordland Merete Steen, Statens helsetilsyn
Gratulerer med dagen ”Brukerens hjem – din arbeidsplass”
Barn som pårørende.
AKAN HMS grunnkurs Elisabeth Jørgensen (HVO)
OSA saker og utfordringer
Barn som pårørende –lovendring
Barn som pårørende.
Kravet til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp
Legemiddelhåndtering
Dag Wiese Schartum, AFIN
Forholdet mellom etiske- faglige, og juridiske dilemmaer
Forholdet mellom etiske- faglige, og juridiske dilemmaer
Den nasjonale helserettskonferansen 10. og 11. mars 2008
Forskriften har regler om
Kjersti Roalsvig – rådgiver/ jurist Fylkesmannen i Rogaland
Tilsynssaker - fra Legeforeningens ståsted Side 1.
Om oppfølging av leger i Norge med rus – sanksjoner/behandlingsapparat Direktør Jan Fredrik Andresen Statens helsetilsyn Årssamling for avdelingsrådgivere.
Taushetsplikt og andre begrensninger i tilgangen til personopplysninger Dag Wiese Schartum, AFIN.
Benny Huser HSH 1 Sjukepleierstudenter sin taushetsplikt Norske lover Yrkesetiske retningslinjer Kull 2005 høst 2005.
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 2 Rammeverk for helse- og omsorgstjenester i kommunen 1Del 2.
Førerkortforskriftens helsekrav Psykiske lidelser, rus og medikamenter. Knut Erik Skarsaune Ass fylkeslege.
Arbeidstidsordninger Fagforbundets politikk 24.februar 2015 Jorunn Iversen Bente Stokker Knutsen.
5.1 Innledning I arbeidsretten ser vi på ulike regler som regulerer ansettelsesforhold. Vi skiller mellom individuell og kollektiv arbeidsrett. I den.
Arbeidstid – hvor utfordres Norsk Sykepleierforbund i 2011 Kan det gå på forsvarligheten løs?
1 Genetisk veiledning Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer NTNU.
Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp Internundervisning - geriatri Tirsdag *** Rådgiver/jurist Helle.
Arbeidsrett vs. elevrett Når lærernes arbeidsrettslige vern står mot elevenes rett til et godt skolemiljø Cecilie R. Sæther, KS Advokatene Lederkonferansen.
Barnog ungdom som pårørende, 2009 Barn som pårørende Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen Barnog ungdom som pårørende, 2009.

Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A
Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak?
Journalføring.
Helsepersonelloven § 4. Forsvarlighet
Reaksjoner ovenfor helsepersonell
Administrative reaksjoner
AUTORISASJON.
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte
Pliktmessig avhold.
Dag Wiese Schartum, AFIN
Overføring fra fengselshelsetjenesten til kommunehelsetjenesten
Endringer i psykisk helsevernloven 2017
God vakt. Konferanse, Tønsberg 16
Taushetsplikt del 2 Yrkesmessig taushetsplikt 21. mars 2012
Helse- og omsorgstjenestelovens Kap. 4A
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Dag Wiese Schartum, AFIN
Utvidelse av varselordningen fra
Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak?
Utskrift av presentasjonen:

Juridiske og praktiske utfordringer ved kontakt med kolleger med rus Stine K. Tønsaker Advokat/spesialrådgiver Jus og arbeidsliv, Legeforeningen

Bakgrunn Vi fikk spørsmål om dere, når dere opptrer som støttekolleger, har varslingsplikt til tilsynsmyndighetene i saker hvor det kommer frem opplysninger om f.eks. rus hvor pasientsikkerheten kan være i fare. «Helsepersonell skal av eget tiltak gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare for pasienters eller brukeres sikkerhet. Det skal ikke gis informasjon om taushetsbelagte opplysninger.» (hpl. 17) Reiser et mer overordnet spørsmål: Faller støttekollegenes arbeid som støttekollega innunder helsepersonelloven sitt virkeområde?

Dersom helsepersonelloven gjelder for dere når dere er støttekolleger: Bl.a. Dokumentasjonsplikt Varslingsplikt Opplysnings- og meldeplikt Krav til faglig forsvarlig virksomhet Reaksjoner mv. ved brudd på lovens bestemmelser Vil endre karakter og innhold i tjenesten?

Helsepersonelloven virkeområde Helsepersonelloven gjelder bl.a. for «helsepersonell og virksomheter som yter helsehjelp i riket» Helsepersonelloven § 3 tredje ledd definerer helsehjelp som: Med helsehjelp menes enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål og som utføres av helsepersonell.

Støttekollegaordningen Etablert «for å skape et landsomfattende nettverk av spesielle tillitsvalgte som kan kontaktes når lege har behov for en fortrolig samtale med en god kollega» Støttekollegenes oppgave: gi medmenneskelig støtte, råd og veiledning Beredskapsordning, utstrakt hånd, fra kollega til kollega Yter ikke legetjenester, dvs. fører ikke journal, skriver ikke sykemeldinger, forskriver medikamenter e.l. Gi anbefalinger om veien videre; oppsøke lege, søke juridisk bistand, tillitsvalgte o.l. Kontakten er ikke konsultasjon, og virksomheten er ikke del av støttekollegenes virksomhet som lege All kontakt med støttekollegaen er fortrolig, og det føres ikke journal

Rollebevissthet – kontinuerlig refleksjon Svært viktig med bevissthet om hvilken rolle du har, og særlig at du ikke er behandler som yter helsehjelp i rollen som støttekollega Ansvar for tydelig budskap om rollen – ikke den hjelpesøkenes ansvar Om det er behov for legetjeneste – vedkommendes fastlege/ annen lege enn deg om mulig Må du «omdefinere din rolle» – særlig viktig med bevissthet og tydelighet Tenk: Om noen eksterne skulle vurdere… (f.eks. tilsynet)

Ja, jeg tror det er mye mer utbredt med rusmisbruk blant helsepersonell enn det som kommer frem. Men det er ingen enkel løsning på det fra Stortingets side. Det må være et lokalt lederansvar å følge opp de ansatte, sier hun Klipp fra: vg.no, ta.no, varden.no, aftenposten.no

Rusmidler Med rusmidler menes alle stoffer som gir rus på grunn av sin virkning på hjernen. Disse omfatter alkohol, illegale stoffer (cannabis, amfetamin, heroin, osv.), løsemidler og visse legale legemidler (sovemidler, beroligende midler). Felles for alle er at rusen vil være kjennetegnet av oppstemthet, konsentrasjonssvekkelse, hukommelses- og innlæringssvikt, kritikkløshet, sløvhet eller endret stemningsleie

Pliktmessig avhold, hpl. § 8 «Helsepersonell skal ikke innta eller være påvirket av alkohol eller andre rusmidler i arbeidstiden. Legemidler som er nødvendige på grunn av sykdom, regnes ikke som rusmidler etter første ledd. Helsepersonell som inntar slike legemidler, skal snarest orientere sin arbeidsgiver om dette Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om (…)

Forskrift om pliktmessig avhold for helsepersonell utdyper at: helsepersonell ikke skal innta alkohol eller andre rusmidler i et tidsrom av 8 (åtte) timer før arbeidstidens begynnelse. arbeidsgiver eller Fylkesmannen kan pålegge helsepersonell å avgi utåndingsprøve, blodprøve eller lignende prøver dersom det foreligger mistanke om at personellet har overtrådt forbudet helsepersonellet ikke på noe tidspunkt i løpet av arbeids-tiden må ha høyere konsentrasjon av rusmidler i blodet enn tilsvarende 0,2 promille alkohol. Villfarelse om rusmiddelkonsentrasjon fritar ikke for administrativ reaksjon eller straff etter helsepersonelloven.

Reaksjoner ved brudd Arbeidsgiver – saklig grunn til oppsigelse/avskjed Bedriftsinterne regler/arbeidsavtale Rusmiddelpolicy AKAN-avtale e.l. Konkret vurdering Statens helsetilsyn - kalle gi advarsel/tilbakekalle/begrense autorisasjon

Advarsel … til helsepersonell som forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, hvis pliktbruddet er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, til å påføre pasienter eller brukere en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten. Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som har utvist en atferd som er egnet til i vesentlig grad å svekke tilliten til vedkommende yrkesgruppe

Begrensning Tilbakekall uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig på grunn av alvorlig sinnslidelse, psykisk eller fysisk svekkelse, langt fravær fra yrket, bruk av alkohol, narkotika eller midler med lignende virkning, grov mangel på faglig innsikt, uforsvarlig virksomhet, grove pliktbrudd etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, eller på grunn av atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen. Begrensning utøvelse av bestemt virksomhet under bestemte vilkår. til tross for at vilkårene for tilbakekall er oppfylt, anses skikket til å utøve virksomhet på et begrenset felt under tilsyn og veiledning. Uten at vilkårene er oppfylt hvis advarsel ikke fremstår tilstrekkelig . Kan bli uegnet

Årsakene til at autorisasjonen ble tilbakekalt, er i de fleste tilfellene misbruk av rusmidler og atferd uforenlig med yrkesutøvelsen. Eksempler på slik atferd er tyveri av legemidler, narkotikalovbrudd og vold. Fem leger ga frivillig avkall på rekvireringsretten for legemidler i gruppe A og B.

Kollega med rus Etiske regler for leger kap. II, § 2: «Dersom en lege oppdager tegn til faglig eller etisk svikt hos en kollega eller medarbeider, bør han/hun først ta det direkte opp med vedkommende. Formen bør være varsom (…) Dersom en lege oppdager tegn på sykdom eller misbruk av rusmidler hos en kollega eller medarbeider bør han/hun tilby hjelp»

Særlige utfordringer - bistand til lege – mistanke om rusmisbruk 1) Få klarhet i faktum Uforstående, nekter, bortforklarer, bagatelliserer 2) Få til god, konstruktiv dialog Sinne, frustrasjon, fortvilelse Beskyldinger, bebreidelser, unnskyldninger 3) Kunne gi gode råd - og god bistand

https://www. helsetilsynet https://www.helsetilsynet.no/upload/regelverk/rundskriv/rundskriv_ik_2_2017.pdf

Behandling og rustesting Dokumentasjon av skikkethet, ved å bl.a. dokumentere at du har bearbeidet årsakene som utløste rusmiddelproblemet dokumentere sammenhengende rusfrihet over en lengre periode gjennomrusmiddeltesting, ved å fremlegge kopi av analysesvar på rusmiddeltester som også inkluderer alkohol Ny autorisasjon – minimum 2 år Begrenset autorisasjon – minimum seks måneder 3) Du kan dokumentere aktivitet

Husk: Rolleavklaring – særlig ovenfor legen Forventningsavklaring – hva kan du og hva kan du ikke hjelpe med Behov for helsehjelp? Behov for å koble på andre; JA, arbeidsgiver e.l. ? (husk samtykke) Rustesting – for å godtgjøre, ikke nødvendigvis erkjennelse Frivillig avkall?