NSF lønnspolitikk Påstander om NSFs lønnspolitikk – riktig eller galt?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
bortsetting av arbeid og innleie av arbeidstakere
Advertisements

Advokat Ann Helen Aarø ADVOKATFIRMAET HESTENES OG DRAMER & Co MNA
Fagforeningens arbeid for mangfold
Det store heltidsvalget Stokmarknes 3. april 2014
A RBEIDSLIV I OPPLØSNING – LØSARBEIDERSAMFUNNET PÅ VEI TILBAKE ? Velferdskonferansen 21. mai 2012.
Landsmøtet 2014 NTL har landsmøtet hvert fjerde år. Neste landsmøte er i år, 3. – 7. november, og skal avholdes i Oslo. NTL vil bruke hele året på å forberede.
NORSK FYSIOTERAPEUTFORBUND - et forbund i bevegelse Hvem forhandler NFF for? n Ansatte i Staten n Ansatte i kommuner og fylkeskommuner - KS n Ansatte i.
Retten til hel stilling Sammen om en bedre kommune Siv Karin Kjøllmoen Rådgiver Gardermoen 13.februar 2013.
Likestilling og likelønn i offentlig sektor Arbeidsmiljøkonferansen 11. og 12. mars 2009 Pål Schøne Instiutt for samfunnsforskning, Oslo.
ORGANISERING, TARIFFKRAV, RØDGRØNN REGJERING OG LO-KONGRESSEN I 2013 LO I TRONDHEIM 10. NOVEMBER 2011.
1 Noen utfordringer for fagbevegelsen – særlig i instituttsektoren Espen Løken, Fafo Innledning for NTL Forskningsinstituttene 24. september 2008.
Arbeidsliv og utdanning
Pensjon Pensjon i tariffoppgjøret Trondheimskonferansen 2014 Mona Bjørn Handel og Kontor region Midt-Norge.
Likelønn - Systematisk likestillingsarbeid. Hvorfor systematisk likestillingsarbeid? • Nødvendig for å hindre diskriminering • Nødvendig for å sikre at.
Endringer i arbeidsmiljøloven
Hovedavtalen.
- muligheter og utfordringer
Tariff prioriteringer for å møte arbeidskraftutfordringene Finnmark 9. februar Strategikonferansene 2010 Kirsti Vassbotn.
11Jeg i arbeidslivet.
Tariffkonferansen 2008 Tariff Tariffkonferansen 2008 NFFs beslutningssystem Debattheftet Tariff 2008 NFFs tariffkonferanse Ansatt Råd Sentralstyret.
HTV/Leder samling i Troms Rett til hel stilling! Tromsø Siv Karin Kjøllmoen Rådgiver.
FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Hele faste stillinger.
Tariffoppgjøret Biloverenskomsten
TARIFFKONFERANSE ABELIA Tariffoppgjøret 2009 NTLs tariffpolitiske uttalelse.
Prinsipp- og handlingsprogrammet Debatt frem mot landsmøtet 2014.
Likelønn - Systematisk likestillingsarbeid. 2 Hvorfor systematisk likestillingsarbeid? Nødvendig for å sikre at like kvalifikasjoner virkelig betyr i.
EN KORT PRESENTASJON OM UNGDOMMER, LÆRLINGER OG
Hvordan har det seg at kvinner i gjennomsnitt tjener 15 % mindre enn menn pr time? Om arbeidet i Likelønnskommisjonen Anne-Jorunn Berg, professor ved Høgskolen.
Tariff Strategikonferansene Tariffperioden Hovedoppgjøret 2008Hovedoppgjøret 2008 –Økonomisk ramme: 6,34 % –Søkelys på kompetanse.
MEDBESTEMMELSE OG ROLLEN SOM TILLITSVALGT PÅ ARBEIDSPLASSEN
Hvorfor det utvidede likestillingsbegrep – presentasjon av LDOs veiledning Av Mona Larsen-Asp underdirektør Høgskolen i Lillehammer 24. april 2008.
Sosial dumping og etisk rekruttering Tillitsvalgtes muligheter og utfordringer.
Lokal arbeidstidsavtale
SI DIN MENING OM LØNNSOPPGJØRET! TARIFFPERIODEN DM
Politisk streik den 28.januar Forsvar arbeidsmiljøloven!!
Arbeidslivet under press Regjeringens forslag til endringer av arbeidsmiljøloven.
Heltid framfor deltid Sarpsborg kommune en attraktiv arbeidsgiver? Reidar Ø. Handelsby.
Kompetanse og lønn – innspill/ utfordringer i Forutsetning og bakteppe: En arbeidsgiverorganisasjon, men tett dialog med kommunene som tjenesteyterne.
Norsk arbeidsliv 2011 Stabilt, men skyer i horisonten Ann Cecilie Bergene Arild H. Steen.
Arbeidslivet under press Høyre, Fremskrittspartiets, Venstre og KrFs endringer av arbeidsmiljøloven.
Arbeidslivet under press Høyre, Fremskrittspartiets, Venstre og KrFs endringer av arbeidsmiljøloven.
Møte Lønnssystemet på KA-sektoren.
Mangfold og likestilling i arbeidslivet. Samfunnsviternes policydokument om mangfold og likestilling i arbeidslivet Samfunnsviterne mener at mangfold.
AVTALEVERKET OG FORHANDLINGSTEKNIKK KS-området v/advokat Liv Torill Evenrud Tlf FORHANDLINGSKURS 2016.
Lønn Lønn er den betalingen du mottar fra arbeidsgiver for den jobben du utfører. Lønnen avhenger blant annet av alder, utdannelse, arbeidstid og arbeidsoppgaver.
1 Kaffekurs om sosial dumping VALGKAMP FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Valgkamp Tema: SOSIAL DUMPING.
5.1 Innledning I arbeidsretten ser vi på ulike regler som regulerer ansettelsesforhold. Vi skiller mellom individuell og kollektiv arbeidsrett. I den.
Verdiar og prinsipp for Utdanningsforbundet (LM2009) Morgendagens barnehage og skole – visjonsdelen (LM2009) Utdanningsforbundets politikk og innsatsområder.
Fleksible arbeidstidsordninger – muligheter og utfordringer – hva mener partene i arbeidslivet Samarbeidskonferanse 22. februar 2006 – Bente Stenberg-Nilsen.
Fagforbundets lønnspolitikk er en viktig del av forbundets prinsipp- og handlingsprogram. I prinsipprogrammet heter det:. Fagforbundets lønnspolitikk.
INNLEIE OG BRUK AV VIKARBYRÅ Lover og avtaleverk Arbeidsgivers og tillitsvalgtes roller og plikter.
Individuelle tilpasninger eller kollektive avtaler – står vi ved et veiskille? Advokat og direktør for arbeidsrett, Birgit Abrahamsen.
Organisasjonsmessig behandling. Tariff 2016 Hva blir det viktigste for Utdanningsforbundet i vårens hovedoppgjør? Tariff 2016s2.
Avtalen/Hovedtariffavtalen ● En tariffavtale mellom et fagforbund og en arbeidsgiverorganisasjon omfatter: ● Lønn ● Arbeidstid ● ferie og andre forhold.
1 Sørmarka, juni 2009 VALGKAMP Fremskrittspartiet En kort gjennomgang av hovedmotstanderen.
Lover og avtaler i arbeidslivet 1. Arbeidsmiljøloven 2.
Verdien av et organisert arbeidsliv Parats flaggsak 2016.
Pensjonsreformen og AFP
Arkitektbedriftene i Norge
Tariffoppgjøret 2006 Hva vil vi? © Fagforbundet Vest-Agder høsten 2005.
Skranker i arbeidslivet
Kapittel 13 Lønn og lønnsforskjeller.
HTV-konferanse 8. – 9. februar 2017
Mellomoppgjøret forutsetninger
Kongsvinger - Kommunesammenslåing.
Hva er det og hva omfatter de?
Likelønn og kjønns- diskriminering
TARIFFOMRÅDER SPEKTER, OSLO KOMMUNE, VIRKE, NHO
Økonomi Moss kommune som arbeidsgiver
Utskrift av presentasjonen:

NSF lønnspolitikk Påstander om NSFs lønnspolitikk – riktig eller galt?

Forbundsleder bestemmer den overordnede lønnspolitikken i NSF. Nei. NSFs overordnede lønnspolitikk fastsettes av landsmøtet (NSFs vedtekter, § 8, pkt. D). Landsmøtet vedtar både noen overordnede prinsipper og noen spesielle innsatsområder. Innenfor disse rammene har forbundsstyret, blant annet vedtatt kravene vi har fremmet i tariffoppgjørene. På samme måte må NSFs lønnspolitikk ligge til grunn for arbeidet dere gjør lokalt. [Først påstand og fasit, så knytte noen kommentarer til hvorfor man har en lønnspolitikk] Formålet med å ha en lønnspolitikk er primært at det gir resultater når alle drar i samme retning. Lønnspolitikk gir en grunnleggende felles tilnærming til det som har med lønns- og arbeidsvilkår å gjøre. Dette gjelder for organisasjonen på sentralt nivå, men også i det arbeidet som foregår ute på arbeidsplassene der dere som lokale tillitsvalgte er. Derfor må dere har kjennskap til de mest sentrale punktene og oversette dem i det lokale arbeidet f. eks: Hvis dere jobber med det som er en «lokal lønnspolitikk» i virksomheten/på arbeidsplassen Når dere setter dere noen mål, og når dere skal forhandle Når dere argumenterer for lønn Når dere snakker med medlemmer, arbeidsgiver og med andre fagforeninger på arbeidsplassen NSF har ikke et eget dokument som heter «lønnspolitikk». Lønnspolitikken fremkommer primært gjennom det som Landsmøtet har vedtatt i prinsipprogrammet og det fremkommer også i NSFs innsatsområder. #1

Rett både til å jobbe heltid og til å jobbe deltid er viktig for NSF. Nei. Det er retten til heltid NSFs landsmøte har vedtatt å kjempe for. NSF mener at heltid skal være en rettighet, og vi mener at det skal oppnås uten økt helgebelastning (jf. NSFs Prinsipp- program). Det er dårlig økonomi både for den enkelte og for samfunnet at så mange som ønsker å jobbe 100 % stilling bare blir tilbudt deltid. Heltid gir også et bedre tilbud til pasientene, og det er positivt for kompetanseutviklingen og for arbeidsmiljøet. Arbeidsmiljøloven hjemler adgang til å jobbe redusert ved særskilt behov, f.eks. ved omsorg for små barn e.l. #2

NSF mener at all lønn skal forhandles/fastsettes sentralt. Nei. NSF mener at vi må bruke alle virkemidler i kampen for høyere lønn (jf. NSFs Prinsipprogram). Det vil si at vi må utnytte både sentrale og lokale muligheter på alle arenaer til å forhandle lønn. Hoveddelen av lønnen skal fastsettes sentralt, det fremgår helt klart av lønnspolitikken vår, men vi erkjenner at innholdet i en sykepleier- stilling ikke er lik overalt, og gjennom lokale forhandlinger har man mulighet til å rette opp urimelige skjevheter og verdsette økt kompetanse, funksjon og ansvar. #3

NSF mener at tredjehver helg-prinsippet skal tariffestes gjennom en sentral avtale. Ja. NSF mener at dette må tariffestes i en sentral avtale (jf. NSFs Innsatsområder). Arbeid ikke oftere enn tredjehver helg har lenge vært en innarbeidet og akseptert praksis. Nå opplever vi imidlertid at denne praksisen er under press i stadig økende grad. NSFs landsmøtet har derfor vedtatt at vi må arbeide for en sentral tariffesting av prinsippet, og at unntak må baseres på reell frivillighet og økonomisk kompensasjon og/eller redusert arbeidstid. NSF har spilt inn flere forslag som kan bidra til mer heltid og bedre bemanning uten økt helgebelastning, bl.a. lengre vakter, ressurssenter/vikarpool og alternativ arbeidsorganisering. #4

Likelønn er et overordnet mål. Ja. NSF mener at likelønn er et overordnet mål for yrkesgruppen (jf. NSFs Prinsipprogram). Ingen enkeltpersoner skal diskrimineres, verken direkte eller indirekte, men en like stor utfordring er at yrkesgruppen sykepleiere, en kvinnedominert yrkes- gruppe, systematisk lønnes lavere enn mannsdominerte yrkesgrupper med tilsvarende utdanningslengde, kompetanse og ansvar. Det handler om det vi kaller verdsettings-diskriminering eller strukturell diskriminer-ing, dvs. at arbeid som tradisjonelt utføres av kvinner verdsettes lavere enn arbeid som hovedsakelig utføres av menn. #5

NSF mener at medlemmenes rettigheter skal sikres gjennom tariffavtaler. Ja. NSF mener at vi får et bedre arbeidsliv når rettighetene er regulert av tariffavtaler (jf. NSFs Prinsipprogram). Den enkelte arbeidstaker står sterkere som en del av et felleskap med kollektive løsninger, enn hvis arbeidslivet bare skal basere seg på individuelle arbeidsavtaler. #6

NSF mener at lønn for sykepleiere skal baseres på utdanning og kompetanse. Ja. NSF mener at utdanning og kompetanse er viktige kriterier, men lønnen skal også gjenspeile den enkeltes funksjon og ansvar (jf. NSFs Prinsipp- program). #7

NSF mener at sosial dumping må bekjempes gjennom lovfesting av minstelønn. Nei. NSF mener at sosial dumping må bekjempes uten bruk av lovfestet minste- lønn (jf. NSFs Prinsipprogram og Innsatsområder). Vi er redd for at lovfestet minstelønn vil bli satt lavere enn tariffestet minstelønn, slik at de som ikke er omfattet av tariffavtaler får svært lav lønn. NSF mener at endringen i arbeidsmiljøloven i januar 2013 var et viktig skritt i kampen mot sosial dumping. Nå er det slått fast at innleid arbeidskraft skal likebehandles med fast ansatte, og slik at tillitsvalgte har rett til innsyn i innleides lønns- og arbeidsvilkår. #8

NSFs lønnspolitikk Likelønn Lønn som verdsetter utdanning, kompetanse, funksjon og ansvar Etablerte pensjonsrettigheter skal videreføres Bekjempe tariffhopping, konkurranseutsetting og privatisering Motarbeide sosial dumping Alle virkemidler, både sentralt og lokalt må utnyttes! De mest sentrale elementene i NSFs lønnspolitikk: Likelønn er et overordnet mål for yrkesgruppen Likelønn handler om lik lønn for arbeid av lik verdi. Sykepleiere og andre kvinnedominerte yrkesgrupper verdsettes lavere enn mannsdominerte yrkesgrupper. Likelønn har selvsagt også en individuell dimensjon; senere skal vi se litt nærmere på likestilling og diskriminering. Lønn som verdsetter utdanning, kompetanse, funksjon og ansvar Det er ulikt hvordan samfunnet verdsetter kompetanse, og det er viktig at sykepleieryrket verdsettes på samme måte som f. eks tilsvarende utdanningsnivå i privat sektor. Det er viktig å sikre rekruttering til yrket, og det må være attraktivt å jobbe som sykepleier. Etablerte pensjonsrettigheter skal videreføres Bekjempe tariffhopping, konkurranseutsetting og privatisering som går på bekostning av ansattes lønns- og arbeidsvilkår Arbeidsgivere som bytter arbeidsgiverorganisasjon for å få «billigere», dvs. dårligere, tariffavtaler, er et økende problem i vår sektor. Dette er særlig knyttet til pensjon, men også lønns- og arbeidsvilkår generelt. Motarbeide sosial dumping Viktig både av hensyn til de som er utsatt for det, og av hensyn til at lønns- og arbeidsvilkår ikke skal bli dårligere fordi noen underbyr. Alle virkemidler skal kunne tas i bruk for å nå målene ovenfor. Det betyr at vi arbeidet for en bedre lønn og i arbeidet for likelønn både kan ta i bruk sentrale og lokale virkemidler. Det betyr altså alle lønnstekniske virkemidler!