Om å disponere masteroppgaver Dag Wiese Schartum

Litt generelt om å disponere Disposisjonen må ha en klar "retning” (streng relevansvurdering ift problemstillingen) Utfordringen er ofte å skape fruktbar dynamikk Disposisjonen bør sørge for at elementer settes samme som gjør at det skapes ”spenninger” og grunnlag for diskusjon Tilsynelatende motsetningsfylte saksforhold Motstående teoretiske tilnærminger Disponering: avveining mellom struktur og flyt Ikke ”drep” fremstillingen med mange overskrifter og fininndeling Likevel viktig å ha en tydelig struktur, som hovedsaklig bør være hierarkisk Ofte lurt å ”disponere i margen” for lettere å kunne sjekke at innholdet i teksten er i samsvar med disposisjonen

Noen ”standardelementer" Aktualitet Problemstilling Oversikt over fremstillingen Metode Forskningsstatus Faktisk beskrivelse (case) Teoriredegjørelse Teorianvendelse Konklusjoner Standardelementene (ovenfor) kan kombineres på mange måter

Aktualitet og problemstilling Aktualitet/motivasjon kan ofte stå først Problemstillingen er sjefen!! Alt i oppgaven skal være begrunnet i problemstillingen Problemstillingen kan gjerne settes opp: Punktvis, gjerne som hoved- og delproblemstillinger Kan benytte hypoteser (jf Haug), men ikke nødvendig Mulig å bruke gjennomgående figur (Harket) Punktene/figuren bør kommenteres/diskuteres i påfølgende saksprosatekst Problemutvikling Problemstillingen kan settes opp i to etapper Problemutviklingen kan skje ved hjelp av beskrivelse av case og/eller teori Problemavstemming I begynnelsen er problemstillingen foreløpig Problemstillingen kan endres under veis (skjer ofte) Kan være aktuelt med en forholdsvis åpen problemstilling som utgangspunkt Problemstillingen blir ofte ferdigstilt til slutt

Oversikt over fremstillingen Ofte vellykket med oversikt over problemstillingen til slutt i innledningskapittelet Oversikten bør ikke primært angi innholdet i kapitlene, men logikken i disposisjonen! Du forklarer hvordan du har tenkt da oppgaven ble disponert Gjelder særlig logiske sammenhenger, rekkefølger, vektlegginger mv På lignende måte kan du “holde leseren i hånden” ved avslutningen og/eller innledningen til hvert kapittel Du minner mao leseren på hvordan oppgaven er komponert og begrunnelsen for innholdet (ift problemstillingen)

Metode Metoden kan være avsnitt i første kapittel, for eksempel rett etter problemstilling (“Dette er problemstillingen, slik vil jeg undersøke det”) Metoden kan også være kapittel 2 (nærliggende å velge dersom du står overfor omfattende gjennomgående metodeproblem) Behandlingen av metodespørsmål kan være felles eller separat Gjennomgående metodespørsmål kan gjerne behandles felles i kapittel 1 eller 2 Særlige metodespørsmål kan gjerne behandles separat der de er aktuelle I kapittel 1 eller 2 bør det i tillegg sies noe om hvorledes metodespørsmålene er plasserte Metodedelen vil/bør/kan ofte innbefatte Refleksjoner knyttet til den tverr-/flerfaglige tilnærmingen Om en kvalitativ og/eller kvantitativ metode Om kildekritisk tilnærming (jf særlig dokumentstudier) Om håndtering av rettskildemateriale/juridisk metode

Forskningsstatus Forskningsstatus kan: være et eget punkt være en intergrert del av problemstillingen bør angi rammene for den forskningen som er undersøkt trenger ikke å være omfattende redegjørelse (utvalg) kan med fordel ta utgangspunkt i det teoriområdet mv som den teorien du planlegger å anvende i oppgaven tilhører undersøkelse av forskningsstatus på området kan begrunne en (kort) nærmere redegjørelse for hvilken informasjonssøking som ligger til grunn for “status”

Faktiske beskrivelser, teoriredegjørelse og -anvendelse Ofte ikke lurt å ta for seg hvert “hele element” ad gangen (all teoriredegjørelse, all faktisk beskrivelse, all teorianvendelse på den hele den faktiske beskrivelsen) Mulig å veksle på mange måter, f.eks.: Generell presentasjon av teori og de særlige teoretiske spørsmålene som aktualiseres i oppgaven Oversikt over caset (virksomhet, organisering, rettslig regulering mv) Aspekter ved caset i lys av utvalgte deler av teori og derpåfølgende drøftelse og delkonklusjoner Oppsummerende refleksjoner og konklusjoner Styrende hensyn Tydelig struktur Løfte frem vesentlige sider av problembehandling ved hjelp av disposisjonen Enkle og lettleste henvisningsstrukturer

Konklusjoner Konklusjoner bør normalt ikke ha preg av oppsummering Konklusjoner skal gi svar på problemstillingen(e) og eventuelle hypoteser, og/eller hva du anser som anbefalte handlinger mv (veien videre), og/eller behovet for videre forskning Konklusjonen kan gjerne (også) knytte tilbake til aktualitet, forskningsstatus mv; og innebærer ofte at en går “et trinn opp” Viktig å bruke en tekstoppsett som gjør at viktige elementer i konklusjonen kommer klart frem Overskrifter Tekstavsnitt Kulepunkter mv