Klimaveikart Agder Presentasjon for kommuner og regionråd Jeg skal presentere en kort statusoppdatering på arbeidet med Klimaveikart Agder, hvordan vi organiserer arbeidet, og planen for arbeidet fremover. Det første dere kan merke dere er et navnebytte: for å unngå forvirring om hva veikartet tar for seg, har vi valgt å kalle det Klimaveikart Agder.

Klimaveikart Agder Klimaveikart Agder skal anbefale konkrete tiltak for reduksjon av klimagassutslipp i Agder innen følgende områder: Transport Bygg Mat og landbruk Industri Kommunene og offentlig sektor er den viktigste målgruppen. Hovedfokus på utslippskutt i sektorer utenfor kvotesystemet. Industrien i Agder får et veikart for hvordan de skal kutte sine utslipp regionalt. Mål om at Klimaveikart Agder forankres i Regionplan Agder 2030 Transport og industri er de to sektorene som står for klart høyest klimagassutslipp i Agder. Bygg og mat og landbruk følger. Derfor har vi valgt å ta for oss disse fire områdene i Klimaveikart Agder Klimaveikart Agder skal hovedsakelig fokusere på tiltak det offentlige kan gjennomføre for å kutte sine klimagassutslipp. Dette gjelder både utslipp fra egen virksomhet, og politikkutforming for å kutte utslipp fra samfunnet. Den viktigste målgruppen for Klimaveikart Agder er derfor kommunene. Rådmennene i Agder, som har gitt sin støtte til veikartet, tar anbefalingene med til egen kommune og har ansvar for å foreslå klimatiltak og iverksette vedtak. Offentlig sektor generelt er også en viktig målgruppe Fokuset i Klimaveikart Agder er hovedsakelig på områder som er utenfor det internasjonale kvotesystemet (transport, bygg, landbruk) Industri er stort sett dekket av kvotesystemet, og en rekke norske bransjer har utarbeidet sine egne bransjeveikart for hvordan de skal kutte sine utslipp frem mot 2030 og 2050. Disse bransjeveikartene er nasjonale, og store regionale klynger som GCE NODE og EYDE-klyngen ønsker å utforme et regionalt veikart for å følge opp de nasjonale. Samtidig vil et slikt veikart kunne brukes av de deler av industrien som ikke er omfattet av kvotesystemet. Av den grunn er også industri med i Klimaveikart Agder. Klimapartnere

Arbeidsgrupper Det er satt opp fire arbeidsgrupper – én for hvert tema. Offentlige anskaffelser, digitalisering og grønn verdiskapning er gjennomgående tema. Arbeidsgruppene skal: skaffe tall og fakta få kunnskap om hva som bidrar til klimagassreduksjon og omstilling til lavutslippssamfunnet foreslå konkrete tiltak som kan innføres i kommunene på Agder Vi har opprettet fire arbeidsgrupper som skal skaffe fakta om utslippene innen de fire områdene, og finne hva som reelt kan bidra til lavere utslipp innen disse områdene. De skal særlig ha fokus på det lokale, men også se på situasjonen i et globalt perspektiv. Det er fakta og anbefalinger fra arbeidsgruppene som vil utgjøre Klimaveikart Agder. Ut i fra dette vil det foreslås konkrete tiltak som kommunene og industrien i Agder kan innføre. Hvilke tiltak som er mest formålsmessig vil variere fra kommune til kommune, og bedrift til bedrift. I tillegg til arbeidsgruppenes tema, vil offentlig anskaffelser og grønn verdiskapning være viktig fokus. Dette skal være et gjennomgående fokus innenfor hvert tema eller sektor, fremfor å ha sin egen arbeidsgruppe. Det offentlige har stor forbrukermakt gjennom sine innkjøp, og ved å sette klare klima- og miljøkrav til produkter og tjenester som kjøpes inn, kan det offentlige være med å påvirke markedet til å bli mer klimavennlig.

Struktur Dette er hvordan vi har organisert prosjektarbeidet. På toppen i gult ser vi oppdragsgiver og prosjekteier, som er Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune. Det er Aust-Agder fylkeskommune som, på vegne av begge fylkeskommunene, formelt søkte om Klimasats-midlene vi fikk til arbeidet. Dermed er de også oppdragsgivere. Styringsgruppen, altså gruppen vi holder kontakt med jevnlig for utsjekk og videre framdrift, er Rådmannsgruppen Agder 2020. I lysegrønt ser vi prosjektgruppen, som jeg altså leder i en 50% stilling. Prosjektgruppen er ansvarlig for økonomi, samle inn faglige innspill, strukturere Klimaveikartet, skrive det, ordne design, og få kommunisert det ut til relevante målgrupper. I mørkere grønn har vi arbeidsgruppene som vi har vært gjennom allerede. Og til slutt, så har vi Faggruppe klima i lilla, som vil fungere som en ressursgruppe for råd, fakta og andre ting som kan være nyttige innspill til arbeidet vårt.

Fremdriftsplan Fremdriftsplanen er delt opp i fire faser, og hele arbeidet er beregnet til å vare i ca. ett år. Vi er allerede godt i gang med Fase 1, som er den forberedende. Sammensetningen av de forskjellige gruppene, budsjett, og oppdraget til arbeidsgruppene er en del av dette. Siden jeg først formelt ansettes i 50% stilling fra 1. desember trenger vi tiden fram til jul for å få rigget en god struktur og finne de rette folkene til arbeidsgruppene. Arbeidsgruppene får så tre måneder på seg i begynnelsen av 2018 til å gjøre sitt arbeid. Dette er en rimelig tidsfrist, men det må jobbes godt i denne perioden. Etter dette, fra april og frem til sommerferien, må innspillene fra arbeidsgruppene samles og struktureres. Klimaveikartet skal skrives, og det skal pakkes inn i et godt design og kommuniseres ut til media, kommuner, og andre relevante aktører. Siste fasen har vi satt til etter sommerferien, og handler om forankring. Det er tre måneder hvor leder av rådmannsgruppa Tine Sundtoft skal på roadshow til kommunene og presentere klimaveikartet for kommunestyrer og ansatte(?).

Takk for oppmerksomheten www.regionplanagder.no