Klimaveikart Agder Klimakurs 4. samling

Presentasjon om: "Klimaveikart Agder Klimakurs 4. samling"— Utskrift av presentasjonen:

1 Klimaveikart Agder Klimakurs 4. samling
Scandic Kristiansand Bystranda, Mitt navn er Ragnhild Hammer, og jeg jobber til daglig som klima- og miljørådgiver i Arendal kommune. For tiden jobber jeg også 50% som prosjektleder for Klimaveikart Agder. Og det er nettopp arbeidet med Klimaveikart Agder jeg skal presentere i dag: hva er det? Hvordan organiserer vi arbeidet? Og hva er planene planen for arbeidet fremover. Som Tine nettopp var inne på, så er Agder nødt til å gjøre vårt for å nå Norges klimamål og følge opp Parisavtalen. Det må gjennomføres tiltak på en rekke områder, og både offentlig og privat sektor må være med på arbeidet. Mye er allerede i gang – Parisavtalen var ikke startskuddet for klimaarbeidet hverken i Norge eller i Agder. Klima har vært et prioritert område i fylkeskommunene og en rekke kommuner i over et tiår. Men Parisavtalen gir oss drahjelp til å iverksette enda mer ambisiøse og nødvendige tiltak, fordi vi nå er del av en internasjonal avtale. Og som dere nettopp har hørt, så vil klimaarbeidet påvirke en rekke sektorer og ansvarsområder som det offentlige har. Det kan virke forvirrende for mange; noen ganger vil kommuner, politikere eller bedrifter gjerne gjøre noe, men er usikker på hvor de skal sette inn støtet hos seg.

2 Klimaveikart Agder Norges første regionale klimaveikart
Skal vise hvordan Agder kan bli et lavutslippsamfunn i 2050 Klimasats har gitt 1 million kroner Fylkeskommunene bidrar med 1,2 millioner kroner Dette skal Klimaveikart Agder gjøre noe med! For de som ikke er helt sikre på hva et veikart er, så er det et «kart» eller veiviser til hvordan en bedrift eller bransje kan nå målet sitt. I dette tilfelle, vise hvordan Agder skal bli et lavutslippsamfunn. Dere har allerede hørt om en rekke bransjer som har gjort det samme, i forkant av at Ekspertutvalget for grønn konkurransekraft la frem sin rapport til hvordan Norge kan bli et konkurransedyktig lavutslippsamfunn i Klimaveikart Agder blir Norges første regionale klimaveikart. Nå tar vi altså denne veikartmodellen ned på det regionale nivået, for å gjøre det mest mulig konkret og relevant for aktørene i vår landsdel. I fjor søkte Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner Miljødirektoratet om Klimasatsmidler for å lage og opplyse om Klimaveikart Agder. Der fikk vi en million kroner. I tillegg bidrar Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner med 1,2 millioner gjennom regionale utviklingsmidler.

3 Klimaveikart Agder Kommunene og offentlig sektor er den viktigste målgruppen. Hovedfokus på utslippskutt i sektorer utenfor kvotesystemet. Industrien i Agder får et veikart for hvordan de skal kutte sine utslipp regionalt. Mål om at Klimaveikart Agder forankres i Regionplan Agder 2030 Klimaveikart Agder skal gi anbefalinger om hvilke tiltak som kan iverksettes for å redusere klimagassutslippene. Det er ikke et fylkeskommunalt veikart – det er kommunene og andre aktører som selv må iverksette tiltakene. Kommunene og offentlig sektor er den viktigste målgruppen. Her vil vi vise til konkrete tiltak som kan tas innen ikke-kvotepliktig sektor, som transport, landbruk og bygg og anlegg. Dette vil inkludere både interne tiltak i kommunenes daglige drift, men også samfunnstiltak som må opp til politisk behandling. Basert på tiltakene som foreslås kan hver kommune, offentlig etat, eller bedrift se gjennom listen og finne de tiltakene som er mest relevante for dem. Det er selvsagt forskjellige tiltak som må settes inn i Valle enn i Kristiansand, og det samme gjelder for forskjellige bedrifter. Veikartet skal være enkelt skrevet, og forklare hvordan det kan brukes. Vi vil forankre det godt, og vi har et mål om å besøke hver enkelt kommunestyre og presentere veikartet for dem. Vi vil også nå ut til en del bedrifter, selv om klyngene selv må ta noe av ansvaret for å kommunisere innholdet til deres medlemmer. Rådmennene på Agder, som har gitt sin støtte til veikartet, tar anbefalingene med til egen kommune og har ansvar for å iverksette tiltak. Men vi har også fokus på industrien i Agder. Både Eyde-klyngen og GCE Node har deltatt på rundebordskonferansene for utviklingen av klimaveikart Agder, og gitt full støtte til dette. De ønsker seg et regionalt veikart for industrien, som en videreføring av de nasjonale bransjeveikartene. Siden Klimaveikartet har ambisiøse mål, og vil ha tiltak som er relevante for hele regionen, har vi et mål om innholdet skal forankres og bli en del av Regionplan Agder 2030.

4 Arbeidsgrupper Klimaveikart Agder skal anbefale konkrete tiltak for klimagassreduksjon innen temaene Transport Bygg og anlegg Mat og landbruk Industri Satt opp fire arbeidsgrupper – én for hvert tema. Offentlige anskaffelser og grønn verdiskapning er gjennomgående tema Vi har satt ned fire arbeidsgrupper som kan skaffe fakta om forskjellige sektorers utslipp, og hvilke tiltak aktører i de sektorene kan innføre for å kutte sine utslipp. Tre av disse arbeidsgruppene tar direkte for seg utslipp utenfor kvotesystemet: Transport, bygg og anlegg og mat og landbruk – tre av de største kildene til utslipp i regionen. I tillegg er altså industri med. Selv om mye av industrien er en del av kvotessystemet, og det offentlige ikke har direkte påvirkningsmuligheter på industrien, så er det et viktig område å jobbe med. Det offentlige kan sette i gang initiativ som gjør at industrien kutter utslipp, og vi har backing fra lokale næringsklynger for å lage regionens klimaveikart. Da er det naturlig å ta med dette i Klimaveikart Agder. I tillegg til arbeidsgruppenes tema, vil offentlig anskaffelser og grønn verdiskapning være gjennomgående fokus innenfor hvert tema eller sektor, fremfor å ha sin egen arbeidsgruppe.

5 Arbeidsgrupper Arbeidsgruppene skal: skaffe kunnskap og fakta
gi anbefalinger som bidrar til klimagassreduksjon og omstilling til lavutslippssamfunnet vise retning og foreslå konkrete tiltak som kan omsettes i kommunene på Agder Klimapartnere og Miljøfyrtårn er ressursgrupper UiA vil bistå med forskning og utvikling Oppdraget til arbeidsgruppene er altså å skaffe kunnskap og fakta, og basert på dette, gi anbefalinger til hvordan det offentlige kan bidra til å omstille til lavutslippsamfunnet. Arbeidsgruppene består av personer fra forskjellige kommuner og organisasjoner som har spesialkompetanse på sine fagfelt. Alle tiltak som anbefales er dermed solid basert på fakta og forskning, slik at vi vet i hvilken grad de bidrar til å kutte utslipp. I tillegg er Klimapartnere og Miljøfyrtårn er begge med som ressursgrupper – både på å skaffe kunnskap til Klimaveikartet, og for å utarbeide en systematisk metode for måling oppfølging. Slik kan vi utarbeide en modell for klimaledelse i Agder.

6 Prosjektgruppe Prosjektgruppen består av tre personer:
Ragnhild Hammer (leder i 50% ansettelse) Trude Kjelle (prosess og økonomi) Endre Helgeland (kommunikasjon)

7 Struktur Dette er hvordan vi har organisert prosjektarbeidet.
På toppen i gult ser vi oppdragsgiver og prosjekteier, som er Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune. Det er Aust-Agder fylkeskommune som, på vegne av begge fylkeskommunene, formelt søkte om Klimasats-midlene vi fikk til arbeidet. Dermed er de også oppdragsgivere. Styringsgruppen, altså gruppen vi holder kontakt med jevnlig for utsjekk og videre framdrift, er Rådmannsgruppen Agder 2020. I lysegrønt ser vi prosjektgruppen, som jeg altså leder i en 50% stilling. Prosjektgruppen er ansvarlig for økonomi, samle inn faglige innspill, strukturere Klimaveikartet, skrive det, ordne design, og få kommunisert det ut til relevante målgrupper. I mørkere grønn har vi arbeidsgruppene som vi har vært gjennom allerede. Og til slutt, så har vi Faggruppe klima i lilla, som vil fungere som en ressursgruppe for råd, fakta og andre ting som kan være nyttige innspill til arbeidet vårt.

8 Fremdriftsplan Fremdriftsplanen er delt opp i fire faser, og hele arbeidet er beregnet til å vare i ca. ett år. Vi er allerede ferdig med Fase 1, som er den forberedende. Sammensetningen av de forskjellige gruppene, budsjett, og oppdraget til arbeidsgruppene er en del av dette. Arbeidsgruppene er nå i gang med en periode på tre måneder hvor de skal gjøre sitt arbeid. Dette er en rimelig tidsfrist, men det må jobbes godt i denne perioden. Etter dette, fra april og frem til sommerferien, må innspillene fra arbeidsgruppene samles og struktureres. Klimaveikartet skal skrives, og det skal pakkes inn i et godt design og kommuniseres ut til media, kommuner, og andre relevante aktører. Siste fasen har vi satt til etter sommerferien, og handler om forankring. Det er tre måneder hvor leder av rådmannsgruppa Tine Sundtoft skal på roadshow til kommunene og presentere klimaveikartet for kommunestyrer og ansatte.

9 Budsjett Finansieringen er på plass. Her har vi fått:
1 million fra Klimasatsmidlene fra RUP Agder Og vi legger inn til 1200 timer med egeninnsats. Kravet fra Klimasatsmidlene er at vi bruker en million av egne midler. Som dere ser har vi til sammen satt av 1,2 millioner med RUP og egeninnsats kombinert. Dette skal vi bruke slik: går til å lønne prosjektleder i 50% over det neste året. er satt av til arbeidsgruppenes ledere, som må få frikjøpt sine timer. er altså til egeninnsats i de to fylkeskommunene Så har vi til slutt på rapporter og faktainnhenting, og kommunikasjonsarbeid. Her er det en stor rapport (hvilken?) som er med. Vi vet ikke hvor mye vi trenger til kommunikasjon ennå, men den summen blir godt under – trolig under halvparten av dette.

10 Takk for oppmerksomheten