«By og fjell – moderne bosetting som grunnlag for utvikling og økt verdiskaping i Lillehammer og Gudbrandsdalen» Om Byregionprogrammet – aktører, samarbeid, finansiering. Moderne bosetting handler i vår region i stor grad om fritidsboliger på fjellet, men vi ser også at en del leiligheter og hus på Lillehammer kjøpes og benyttes som fritidsbolig – men moderne bosetting går begge veier, også fra distriktene og inn til byer (vise neste plansje). Jeg vil hevde at den utviklingen vi har sett i utviklingen av fritidsboliger er det viktigste som har skjedd når det gjelder samfunns- og næringsutvikling i Gudbrandsdalen de siste 20-30 årene. Og selv om befolkningstallene fra Statistisk sentralbyrå viser en nedgang for mange kommuner, så har regionen her aldri vært så attraktiv for bosetting som den er nå. Veldig mange som ønsker å være her i perioder og som investerer store beløp her.

Moderne bosetting handler i vår region i stor grad om fritidsboliger på fjellet, men vi ser også at en del leiligheter og hus på Lillehammer kjøpes og benyttes som fritidsbolig – men moderne bosetting går begge veier, også fra distriktene og inn til byer.

Øke gleden og nytten ved å bo og virke i dalen, og gjøre Gudbrandsdalen mer attraktiv for tilflytting både for heltids- og deltidsbosatte. Bygge ned skillene mellom ulike typer bosetting ifht medvirkning, offentlige tjenester, informasjon/kommunikasjon etc. Dette er den overordnede «filosofien» i vår tenkning i Byr2. Skal være et møte i Lom i oktober hvor disse tingene skal diskuteres mellom de 12 kommunene i Gudbrandsdalen – veldig spennende. Verdiskaping, her i form av økonomiske verdiskaping, er naturligvis et svært viktig element i dette sett fra et lokalt og regionalt ståsted.

+ antall FB og konsentrasjon + organisering av utbyggingen Vi har denne gang sett på «tilbud på stedet» i vid forstand – hva kan lokale aktører gjøre, eller hva bør de konsentrere seg om og arbeide med, for å øke den lokale verdiskapingen basert på det markedet og etterspørselen som fritidsboligene representerer. + betalte aktiviteter/opplevelser burde inn i «tilbudet på stedet»-boksen + antall FB og konsentrasjon + organisering av utbyggingen

Både vår egen analyse og en rekke intervjuer og møter/diskusjoner. Ringsaker ikke med (ikke del av prosjektet), kriterier for valg av de tre destinasjonene.

Markedsutvikling-/tilpasning Eksisterende kunnskap og eksempler Fellesoppgaver Utleie Informasjon-/kommunikasjon (inkl. eiendomsskatt) Lokale tradisjoner og spesialiteter - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - «Mjølkeku» Markedsutvikling-/tilpasning: øke sin kunnskap om sine kunder, preferanser/ønsker – god kommunikasjon med kundene viktig. Gjelder også den «tradisjonelle reiselivsnæringa» Eksisterende kunnskap og eksempler: det finnes mye kunnskap fra forskning og undersøkelser om fritidsboligeiernes forbruksmønster ++, men denne er lite kjent og tilgjengeliggjort for lokalt næringsliv, potensielle entreprenører og lokale politikere. Fellesoppgaver: bedre løsninger på aktiviteter, opplevelser, infrastruktur. De regionale reiselivsselskapene kan ikke ivareta disse oppgavene. Utleie: økt profesjonalitet/kunnskap – ikke minst om hva som er viktig for de som skal leie ut sin private FB Informasjon/kommunikasjon: helt opplagt, men ikke godt nok løst. Bør også koples til medvirkning, offentlige tjenester, hva eiendomsskatten brukes til etc. Lokale tradisjoner og spesialiteter: interesse for å lære om og delta i aktiviter og produkter knyttet til lokale tradisjoner og spesialiteter. Lokale lag og foreninger i kombinasjon med lokalt næringsliv. Generell advarsel: ikke tenke på og behandle FB-eiere kun som et «marked» (informasjon, kommunikasjon + +) de er i første rekke «sambygdninger», som vi skal jobbe sammen med for å skape gode steder å bo og være på. Behandle – tenke på FB-eierne som «Sambygdninger» – heller enn første og fremst et «marked»