Retorikk og skriving
Omgrep litteratur skjønnlitteratur epikk lyrikk drama sakprosa
Analyse og tolking av episke tekstar Innleiing Hovuddel: a) Innhald: Motiv, handlingsreferat, person- og miljøskildring, tema og bodskap b) Form: komposisjon og verkemiddel Sei noko om verknaden. Avslutning
Analyse og tolking av lyrikk Innleiing Hovuddel: a) Innhald: Motiv og konkret innhald, tema og bodskap b) Form: komposisjon og verkemiddel Sei noko om verknaden. c) Samanheng mellom form og innhald? Avslutning
Analyse og tolking av bilete Innleiing Hovuddel: a) Beskriv forma: format, komposisjon, linjer, perspektiv, utsnitt, fargar, lys og skugge, andre verkemiddel Sei noko om verknaden. b) Tolk innhaldet: stemning, tema, samanheng mellom form og innhald Avslutning
Å skrive artikkel Argumenterande tekst: grunngi påstandar Resonnement: summen av fleire argument
Å skrive artikkel Innleiing: presentasjon, avgrensing, definisjon Hovuddel: påstandar og motargument med grunngjevingar Hugs døme, relevans og haldbarheit, eitt moment i kvart avsnitt Avslutning: oppsummering, konklusjon, vurdering
Å skrive kåseri og essay Mellom sakprosa og skjønnlitteratur Personleg forteljarstemme Hovudidé Overrask eller provoser
Kåseri Innhald: personleg, kvardagsleg og overraskande morosamt, enkelt, konkrete døme, belyse emnet frå ulike sider Stil: munnleg Oppbygging: raud tråd, assosierande, tilsynelatande spontan, ikkje logisk argumenterande Språk: enkelt og munnleg Vanlege verkemiddel: humor, overdrivingar, ironi
Essay Innhald: personleg, person- eller saksorientert, filosofisk, krevjande, går i djupna, medviten om mottakaren, kombinerer det abstrakte og konkrete, argumenterer, belyser emnet frå ulike sider, er ikkje skråsikker Stil: skriftleg Oppbygging: raud tråd, assosierande og planlagt Språk: elegant og bearbeidd Vanlege verkemiddel: ironi, paradoks, metaforar, sitat eller referansar
Kortsvar Eigen oppgåvetype til eksamen Skal vise innsikt i norskfagleg emne knytt til ein tekst Kortfatta og presis (250 ord) Skal fungere sjølvstendig Heile setningar og avsnitt Kortfatta opning og avslutning
Rett kjeldebruk Gir deg som skriv truverd Du må skilje mellom viktig/uviktig informasjon, påliteleg/upåliteleg informasjon Bruk eigne ord, unngå å kopiere Noter undervegs kva kjelder du har brukt Ikkje omset titlar og sitat
Å oppgi kjelder Ikkje oppgi ålment kjend informasjon Sitat: direkte sitat i hermeteikn, forfattarnamn, årstal og side i parentes bak Unngå mange direkte sitat tett på kvarandre Sitat frå dikt: / viser linjeskift viss du siterer i løpande tekst, rykk inn eigen venstremarg viss du siterer ein lengre del Lag fullstendig kjeldeliste bakarst: alfabetisk etter etternamn på forfattarane, tittel på teksten, namn på utgivar, utgivingsår (gjeld òg kjelder frå nettet, munnnlege kjelder, bilete …) Titlar på korte tekstar skal førast med hermeteikn, titlar på verk eller samlingar skal kursiverast Kjelder frå Internett: forfattarnamn/ namn på utgivar, tittel, publiseringsdato/ nedlastingsdato
Når du søkjer kjelder på Internett Søk fokusert på kjende portalar, sjekk domenet Finn ut kven som er avsendar Vurder om informasjonen er truverdig Sjekk informasjonen opp mot andre kjelder