Sammenhengen mellom IKT-bruk og. læringsutbytte (SMIL) i videregående

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Fellesfag Yrkesretting Relevans
Advertisements

Læringsmiljø og pedagogisk analyse En strategi for skoleutvikling
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Forventninger og videre arbeid…...
Noen utfordringer for skolene
Vurdering for læring V/ Trude Slemmen Wille
Fylkesvise samlinger høsten 2013
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Vurdering for læring UDF/AH 3. og 4.november 2010 Else Ravn
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
Videregående opplæring i Hedmark – utfordringer og muligheter
Velkommen til Osloskolen og Nordstrand skole!
Digitale læringsressurser i skolen
1 Etterutdanningstilbud ved PLU Organisering av arbeidet •Prosjektgruppen for elev- og lærlingevurdering ved PLU •Planen ble utarbeidet av fagansvarlig/i.
ITU-konferansen 2006www.itu.no F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G LMS som pådriver for digital.
Kunnskapsløftet og sammensatte tekster
Senter for IKT i utdanningen Sylvi Barman-Jenssen.
Bruk av IKT i skolen - påstand • Bruk av IKT I skolen har generelt sett ikke endret karakter på denne siden av årtusenskiftet. Oppgaver som løses med teknologi.
KUNNSKAPSLØFTET SØR-VARANGER KOMMUNE
God oppvekst – styrket satsing på barn og unge i Sande og Vestfold
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Ungdomstrinn i utvikling
Velkommen til fagsamling i klasseledelse 26/9-13
Lektor 2 på Vardal ungdomsskole 5. mars Lektor 2 - ordning Fagpersoner fra industri og øvrig arbeidsliv utenfor skolen deltar aktivt i undervisningen.
FIRST LEGO League i Molde ?
Karriereveiledning - utfordringene sett fra elevenes ståsted Cathrine Karlson Politisk nestleder i Elevorganisasjonen.
Ungdomstrinn i utvikling - Ressurslærersamling
Den digitale skole - Et prosjekt fra utdanningsdirektoratet.
UFD Kompetanse for utvikling Strategi for kompetanseutvikling i grunn- opplæringen St.meld 30 ( ): 2-3 mrd. - Aktørene: skoleeier/KS,
Prosjektsamling 5. mars Fra julebrevet: – det hjelper ikke å redusere klassestørrelsen dersom lærerne fortsetter med den samme undervisningen. Nordlandsforskning.
Skolebesøk februar 2008 Forskrift Retningslinjer for lokalt gitt eksamen i Oppland fylkeskommune Hjelpemidler ved lokalt gitt og sentralt gitt eksamen.
Digital kompetanse for alle. Forord (utdrag) Departementet definerer digital kompetanse som den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese,
Nasjonale prøver.
Kvalitetsutviklingsplanen Oppsummering
Høgskolen i Oslo Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - IKT og grunnleggende ferdigheter Nasjonale planer? Hva sier Kunnskapsløftet? Planer.
Digital kompetanse - for hvem og hvordan?. Digital kompetanse Nå nytter det ikke lenger å vente på at det skal gå over. PFDK er her og er kommet for å.
STRATEGIPLAN LILLEHAMMER-SKOLENE
LP og evidens i undervisningen
Den videre satsingen på vurdering Samling i kvalitetssikringsnettverk - etterutdanning 2009/
Satsingen Vurdering for læring - hvordan kan UH bidra? Kvalitetssikringsnettverk etterutdanning UH Gardermoen 3. juni 2010 Hedda B. Huse, Anne Husby, Ida.
Fylkesvise samlinger høsten 2013
Velkommen til Osloskolen Skolestart 2014/2015
Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner– igjen?
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Velkommen til et nytt skoleår!
Praksiseksempel fra Lørenskog
Vurdering og læring - hva kan vi lære av internasjonale komparative studier?
DEMONSTRASJONSSKOLER OG -BEDRIFTER fellessamling i Kristiansand Åge R. Rosnes, november 2005.
LÆRENDE NETTVERK - KØBENHAVN 2008 REKTORUNDERSØKELSEN 2007 Erik Eliassen, LU/HVE Jan Sivert Jøsendal, ILS/UiO Ola Erstad, PFI/UiO.
Vurdering av og for læring Ida Large Regional konferanse Tønsberg
Framtidas kompetanse Problemstillinger. 1 Utfordringer og muligheter Hva kjennetegner framtidas samfunns- og arbeidsliv? Hvilke samfunnstrekk legger premisser.
Framtidas kompetanse Problemstillinger. 1 Utfordringer og muligheter Hva kjennetegner framtidas samfunns- og arbeidsliv? Hvilke samfunnstrekk legger premisser.
Hva vet vi om Lærende Nettverk til nå? IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk.
DIGITAL SKOLE HVER DAG Mattias Øhra. Hvor er vi i norsk skole ift. IKT? Digitale skiller:  Forskjeller mellom elever  Forskjeller mellom klassetrinn.
Om å undervise, tilrettelegge veilede, kartlegge, teste, prøve og vurdere elever i en læringsaktivitet Berit Bratholm:
MATEMATIKK Åmot ungdomsskole Erfaringer -Vurdering -Karakterer -Ulike mål -Hva kan hjemmet bidra med? -Oppgave fra prøve i matematikk 8. trinn.
Sammenheng mellom IKT-bruk og læringsutbytte i videregående opplæring Rapportering om status og framdriftsplan for prosjektet til Østlandssamarbeidet 25.
EVU på UiO Etter- og videreutdanning av lærere som ‘case’ Utdanningskomiteen 25. januar 2016 Eli Ottesen.
Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø 11. JANUAR 2016.
Ny læreplan for grunnskolen Kunnskapsløftet  Bygger på L97  Generell del lik  Læringsplakaten.
Lærerutdanning for ungdomstrinnet ( LUT ) Mattias Øhra 2009.
Informasjonsmøte FAU Kirkevoll skole desember 2016
Skolebasert kompetanseutvikling
Jon Espen Palm, Kjøsterud skole
Lærerik bruk av læringsteknologi «Skoleår»
Den teknologiske skolesekken og fagfornyelsen
Velkommen til Osloskolen
Skolebasert kompetanseutvikling
VELKOMMEN TIL BJØRNSLETTA SKOLE!
RSK MIDT-FINNMARK RGO-gaska Finnmárku AOKY-keski Finnmark
Utskrift av presentasjonen:

Sammenhengen mellom IKT-bruk og. læringsutbytte (SMIL) i videregående Sammenhengen mellom IKT-bruk og læringsutbytte (SMIL) i videregående opplæring Hovedresultatet

Organisering av SMIL  

Prosessen med indikatorutvikling i SMIL Monitoreringsmål, OECD-rapport, L06 Intervensjoner basert på funn frå SMIL-monitoreringen Metaanalyser, forsknings- reviews- og studier Indikatordefinisjoner, Indikatorstatistikk, svakheter ved primærindikatorer Avdekking av tentative sekundære indikatorer Validering av tentative sekundære indikatorer

Hovedresultater fra SMIL-studien Metode SMIL er basert på et Mixed Method Design (Johnson, Onwuegbuzie, og Turner, 2007): Elektronisk survey (N=17 529 elever og 2579 lærere) 30 semi-strukturerte intervju med skoleeiere, skoleledere, fylkespolitikere, lærere og Elevorganisasjonen 3 fokusgruppe med elevråd, yrkesfaglærere og KS-prosjektgruppe Feltarbeid: 10 generelle observasjoner i fagene matematikk (4 observasjoner), norsk (3 observasjoner) og engelsk (3 observasjoner) og en singlecasestudie i naturfag (6 observasjoner). 1 case-/effektstudie av NDLA-bruk i naturfag   Hovedresultater fra SMIL-studien

Forskningsspørsmål i SMIL Hvilken sammenheng er det mellom IKT-bruk og (intendert, subjektivt, og objektivt) læringsutbytte i videregående opplæring?

Hovedresultat God klasseledelse er avgjørende for godt læringsutbytte i den digitale skolen Lærerens digitale kompetanse hever elevenes læringsutbytte Teknologi og bruk av digitale verktøy er forankret både i læreplan og hos skoleeiers strategiplaner, men digitale læremiddel må forankres bedre i underveis- og sluttevaluering Det er et tydelig behov for at alle utdanningsprogram og fag blir dekket av det digitale læremiddelet NDLA (Nasjonal Digital Læringsarena) Elevens digitale kompetanse utvikles gjennom videregående opplæring, men henger sammen med foreldres utdanningsnivå Både elevers karakterer, skjermtid, utenomfaglig IKT-bruk er knyttet til sosial bakgrunn Lærere som lykkes med sin IKT-bruk har endret sin pedagogiske praksis og utviklet en digital didaktikk

Indikatorer for IKT-bruk og læringsutbytte SMIL-studien fant flere primære indikatorer for IKT-bruk Man fant også svakheter hos noen primære indikatorer som avdekket tentative sekundære indikatorer I tillegg fant man at digital kompetanse var en sekundær indikator for både lærere og elever I de følgende foilene vil primære- og tenative sekundære indikatorer for de følgende områdene bli presentert: Skoleeier/skoleledelse Lærere Elever  

Hvilken sammenheng er det mellom IKT-bruk og læringsutbytte i videre- gående opplæring? Skoleeiere/skoleledere (primære indikatorer (øverst i figuren) og tentative sekundære indikatorer (nederst i figuren)) Digitale implementerings- strategier Digital læreplanforankring Digital kompetansehevings- tiltak Infrastruktur og IKT- tilang Digital skoleledelse- kompetanse Læringsstøttende infrastruktur Digital-summative vurderingsformer Digital differeniserings- ledelse  

Hvilken sammenheng er det mellom IKT-bruk og læringsutbytte i videre- gående opplæring? lærere (primære indikatorer (øverst i figuren) og tentative sekundære indikatorer (nederst i figuren)) Lærers skjermtid Digitale læringsmål Digitale kompetanse- hevingstiltak Digitale klasseregler Digital klasseledelse Digital kompetanse Digitalt tilpasset opplæring Digital underveisvurdering  

Hvilken sammenheng er det mellom IKT-bruk og læringsutbytte i videre- gående opplæring? elever (primære indikatorer (øverst i figuren) og tentative sekundære indikatorer (nederst i figuren)) Sosial bakgrunn og grunnskolekarakterer Elevers skjermtid Utenomfaglig IKT- bruk Læringsstøttende infrastruktur Digital skoletrivsel Digital kompetanseheving Digitalt tilpasset opplæring Digital kompetanse Digital klasseledelse Digital-summative vurderingsformer Digitale rollemodeller Digital underveisvurdering  

Formidling av funnene i SMIL-studien 1 2 3 4 5 Sluttrapport KS sine nettsider Kronikker, media, artikler SMIL Konferanser/seminar Regionalt- og lokalt læreplansarbeid