Hvordan påvirker tjenesteprofilen i pleie og omsorgssektoren kostnader og kvalitet? 11.04.2018 GEIR MØLLER Telemarksforsking.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Marit Kirkevold, Universitetet i Oslo
Advertisements

Kostnadsbilder i pleie og omsorg
NØKKELTALL Sør 6 KOSTRA systematiserer kommunenes rapportering til Statistisk sentralbyrå i tre typer indikatorer og nøkkeltall:   Kommunenes prioritering.
© Telemarksforsking telemarksforsking.no GEIR MØLLER Lønnsomt med kvalifisert personell? Geir Møller Telemarksforsking 13. sept
Orientering Budsjett Rådmann Ola Stene – Forslag til årsbudsjett 2003.
IPLOS –sammenstilling av ferske indikatorer for kommunene og hva betyr disse for egen tjeneste/omsorgstrapp, ressursbruk etc. v/Geir Halstensen, KS.
Presentasjon av rapporten ”Behovs – og konsekvensanalyse i helse og sosialsektoren” Bergen,
Figur 1 Behov. Figur 2 Behov Figur 3 Prioritering/ressursinnsats.
Figur 1 Behov. Figur 2 Behov Figur 3 Behov Figur 4 Behov.
Figur 1 Behov. Figur 2 Behov Figur 3 Prioritering/ressursinnsats.
Ekstern gjennomgang av tjenesteområde 3 Presentasjon av hovedfunn, konklusjoner og anbefalinger 11.juni 2009.
Steigen kommune KOSTRA tall mm. for pleie og omsorg
© Bergen kommune Hva er god eldreomsorg? Bjørn-Frode Schjelderup Fraksjonsleder helse og sosialkomiteen (H) Bergen kommune 15. Mai 2007/Radison SAS Royal.
OMSORG 2020 Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet – Prioritere områder i omsorgsfeltet – Styrke kvaliteten og kompetansen.
Vil du ha stor variasjon i arbeidsoppgaver kombinert med tid til familien? Ønsker du å bytte hektisk byliv med roligere omgivelser? Da er livet i Loppa.
Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne.
Økonomiske systemer En markedsøkonomi er en økonomi der bedriftene bestemmer hva de vil produsere, produksjonen selges til forbrukerne, og forbrukerne.
Presentasjon – Econa Riksrevisjonens stilling i statsapparatet Riksrevisjonen er direkte knyttet til Stortinget og er uavhengig av forvaltningen.
1 Kaffekurs om politiske veivalg VALGKAMP FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Valgkamp Tema: Hva handler valget om? En kort introduksjon til de viktigste sakene for.
Forslag til statsbudsjett Budsjettmøter - med formannskapet og komiteer, strategisk ledelse, enhetsledere og økonomienheten Strategisk ledelse.
1. Problemstillinger  I hvilken grad påvirker kompetansesituasjonen kommunenes evne til å levere gode tjenester?  Hvilke utfordringer har kommunene.
Arbeidsgruppe KOSTRA IPLOS/KOSTRA Indikatorbehov.
Legeplan Eldrerådet Meera Grepp kommuneoverlege. Overordnet mål Kommunen skal sikre at innbyggere har tilgjengelige legetjenester av god kvalitet og som.
Koordinerende enhet Farsund kommune. Fra kommunens helse og omsorgsplan (vedtatt 2012) Kommunen manglet en tydelig, åpen og tilgjengelig koordinerende.
| Fredagsforum | 1 Samhandlings- statistikk Helsedirektoratet Beate M. Huseby.
Møre og Romsdal Tema: Pensjonistforbundet som samarbeids- og diskusjonspartner Utvikling i eldreomsorgen sett med «ombudsøyne» Samhandlingsreformen Hvordan.
Lønn og arbeidsledighet. Lønn og lønnsforskjeller Markedsteori – teori om kompenserende forskjeller Forhandlingsteori Effektivitetslønnsteori Hvordan.
Slik ble Kommune-Norge bedre (og dårligere) i 2015 Ole Petter Pedersen | Kommunal Rapport | 22. juni 2016.
FAKTA OG MYTER NORSKE KOMMUNER Bjarne Jensen TROMSØ
Tjenestestedets navn 3+3-turnus og tillitstid i Bærum kommune Forsøk med alternative arbeidstidsordninger presentert av spesialrådgiver Øivind Skjerve.
Kapittel 2 – Tilbud og etterspørsel. I kapittel 2 skal du lære: Hvilke forhold som bestemmer etterspørselen etter en vare Hvilke forhold som bestemmer.
Inntekter i 2017 Nominell vekst i frie inntekter: 2 % (gjennomsnittet for Nord-Trøndelag 1,8 %) Reell vekst i frie inntekter: -0,5 % (deflator 2,5 %)
Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne
Andøy kommune Pleie og omsorg
Alkoholbruk blant unge i Agder
Det kommunale og fylkeskommunale risikobildet
Sammendrag av resultater fra FoU-prosjektet:
Samhandlingsreformens konsekvenser for pleie og omsorgstilbudet FoU-prosjekt nr Samarbeidsprosjekt mellom IRIS og Nasjonalt senter for distriktsmedisin.
Beregningsmodell for hverdagsrehabilitering
Kostnadsbilder i pleie og omsorg
09: Hvordan styre på kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten? Gjennomgang av eksisterende kvalitetsindikatorer og fremtidige indikatorer. Refleksjoner.
HVA OPPNÅR VI MED HVR? Helse og omsorg
Fleksibel arbeidstid Hjelpemiddel for å ivareta de verdier som ligger til grunn for virksomheten. Eks. Gi tjenester ut fra brukernes reelle behov Myndiggjorte.
Rapport: Å ville utvikle skolen
Store forskjeller i arbeidsledighet
Integrerte tjenester – analyse og diskusjon av spørsmålene i KOSTRA skjema 4 og 5 Siden 2004 har en hatt spørsmål om integrerte tjenester, av noe ulikt.
Beregningsmodell for hverdagsrehabilitering
Konklusjoner og oppsummering
Arnfinn Eek Psykologspesialist 24. mai 2006
HVA OPPNÅR VI MED HVR? Helse og omsorg
EVALUERING AV 6 TIMERSFORSØKET V/ AVD OPPDAL
Enovas støtte til landstrøm
Implementering og arbeidsprosesser
Økonomiplanprosessen Budsjett 2018 Økonomiplan
Fra oljeøkonomi til bioøk…. Den norske omstillingen
Samhandlingsreformens betydning for St. Olavs Hospital;
Hva er en god ordbok?.
Bergeningsrente og KS sitt høringssvar
Costs and the changes at firms over time
Medarbeiderundersøkelsen UiT 2011
Sjokk og konjunktursvingninger
Arealeffektiv bruk av skolebygg i videregående opplæring
Felles prosjekt for alle velferdstjenestene
Anne Gamme, fagleder myndighetskontakt KS
Status i Tromsø Tjenesteprofil
Åpen økonomi aggregert etterspørsel
Elektroniske dørlåser
Konjuktur i en åpen økonomi
Grunnmodellen: likevekt
Utskrift av presentasjonen:

Hvordan påvirker tjenesteprofilen i pleie og omsorgssektoren kostnader og kvalitet? 11.04.2018 GEIR MØLLER Telemarksforsking

11.04.2018 GEIR MØLLER

11.04.2018 GEIR MØLLER

Kostnader Det er billigst med hjemmetjenester Det er uutnyttede stordriftsfordeler Skyldes variasjon i kommunestørrelse Jo mer differensierte tjenester, desto høyere kostnader (samdriftsulemper) Kostnadene reduseres når man spesialiserer seg på enten langtidsplasser eller omsorgsboliger Kostnadene reduseres mest når man spesialiserer seg på omsorgsboliger 11.04.2018 GEIR MØLLER

11.04.2018 GEIR MØLLER

Tjenesteprofil og kvalitet Jo høyere opp i tjenestetrappa, desto mer fornøyd er brukerne både med tilgjengelighet og innholdet i tjenestene Denne effekten skyldes langt på vei at kommuner med mye langtidsplasser også har et stort omfang av tjenester. Omfanget av tjenestene avhenger igjen av kommunens økonomi (frie inntekter) Men selv om vi kontrollerer for omfanget av tjenestene, er det en svak tendens til at brukere er mer fornøyd der kommunen har prioritert langtidsplasser og heldøgnsbemannede omsorgsboliger. 11.04.2018 GEIR MØLLER

Andre faktorer som betyr noe for kvaliteten Dekningsgrad (positiv effekt) Kommunens økonomi (positiv effekt) Sykehusopphold, liggedager (negativ effekt) Sykefravær blant medarbeiderne (negativ effekt 11.04.2018 GEIR MØLLER

Hvorfor har ikke tjenesteprofilen større betydning? Ressursinnsatsen i hjemmetjenesten varierer med tjenestebehovet 11.04.2018 GEIR MØLLER

Hjemmetjenesten har fleksibel ressursutnyttelse Budsjettoverskridelser Vakter i ”banken” Bruk av vakter på tvers av soner Kontinuerlig vurdering av brukernes tjenestebehov Innskjerping av vedtak/grensesetting Bruk av korttidsplasser/avlastning 11.04.2018 GEIR MØLLER

Korttidsplasser Lite korttidsplasser bidrar til at de fylles med langtidspasienter Fungerer som springbrett til langtidsplasser Mye korttidsplasser bidrar til et mer fleksibelt system Avlastning Rehabilitering Kortere behandling Jo flere produkter, desto høyere kostnader Flere tjenester øker behovet for koordinering og dermed større risiko for økte transaksjonskostnader/administrative utgifter Større krav til effektiv koordinering 11.04.2018 GEIR MØLLER

Heldøgnsbemannede omsorgsboliger Opplevd økt pleiebehov Gap mellom pleiebehov og bemanning Beboer per pleier Sykehjem: 3,1 Omsorgsb: 4,7 Konsekvens Dårligere kvalitet Dårligere arbeidsmiljø 11.04.2018 GEIR MØLLER

Konklusjon Det viktigste er ikke strukturen i seg selv (profilen), men heller hvordan man håndterer den Fleksibel hjemmetjeneste Samsvar mellom ressursinnsats og pleiebehov i omsorgsboliger Tilstrekkelig med korttidsplasser Flere tjenester, større risiko for økte transaksjonskostnader 11.04.2018 GEIR MØLLER