Etiske utfordringer i livets sluttfase

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Når er nok nok? Men når er nok nok?
Advertisements

Snakk sant om livet…… Omsorgsverdier ved livets slutt
Verdig død Hva er vi til for?
Hva er forsvarlighet i LAR?
Livets slutt : når er nok nok?
Kreftkoordinator i kommunene, samarbeid om palliasjon
Møteplass for etisk refleksjon
Palliativ behandling i vår region Samarbeid mellom sykehus, kreftsykepleiere, hjemmesykepleiere, sykehjem og leger Anette Fosse Allmennlege og sykehjemslege.
Samtaler om liv og død Stein Husebø.
GROW modellen.
Etiske modeller - hva er det?
Den etiske fordring Den etiske fordring Hva er vi til for?
Ernæringskonferanse - Voss
ETISK REFLEKSJON OG PALLIASJON.
Nettverksmøter Eldbjørg Sande Spanne
Opplæringsplanen for nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven
Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling
YRKESETISKE RETNINGSLINJER FOR SYKEPLEIERE
LIVERPOOL CARE PATHWAY (LCP)
Etisk kompetanse er en forutsetning for kvalitet
Kliniske selvmordsrisikovurderinger
Ansvar Begrepet ansvarlig lege beskriver en aktiv rolle knyttet til behandling og oppfølging av pasienten, der også det juridiske aspektet ivaretas.
RLE uke 5 Hva er døden ?.
Historikk og organisering
Utfordringer og muligheter Sykepleier – Kari Sollesnes
FRA IDE TIL VIRKELIGHET.
Scandinavian Sarcoma Group
Forholdet mellom etiske- faglige, og juridiske dilemmaer
Forholdet mellom etiske- faglige, og juridiske dilemmaer
Verdighet og livskvalitet hos pasienter med urinlatingsplager
DE SISTE DAGER OG TIMER.
Etikk i Haugesund Kommune
Kjennetegn på situasjoner som egner seg til etisk refleksjon:
ERFARINGER OG ETISKE UTFORDRINGER VED BEHANDLINGSAVKLARING SETT FRA EN SYKEHJEMSOVERLEGE NAVIDA HUSSAIN.
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
Lederens rolle i systematisk etikkarbeid og noen erfaringer…. Sandefjord, Stokke, Larvik Kommune Larvik, Leni Klakegg, KS.
Etikk etiske- faglige, og juridiske dilemmaer Etikkveilederskurs høsten 2010 v/høgskolelektor Kristin Bie.
KEKK Seminar 22. september 2014, Linde Nasjonal veileder
1 Status i lovverket om GPS seniorrådgiver Arne Erstad Seminar i velferdsteknologi, Bergen kommune den 6. juni 2013.
YrkesetikkYrkesetikk Førstelektor Knut-Rune Olsen Undervisning A1ab høst 2008.
ETTERUTDANNING TØNSBERGBARNEHAGENE
LCP – Liverpool Care Pathway Et pilotprosjekt i Hol Kommune i samarbeid med Utviklingssenter for sjukeheimar i Buskerud
Benny Huser HSH1 I arbeid med mennesker En introduksjon til yrkesetikk og taushetsløftet Kull 2005 høst 2005.
Å JOBBE I ANDRES HJEM, GJEST ELLER HELSEPERSONELL? Heidi Kristiansen Fagutviklingssykepleier diabetes.
De siste timer og dager Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf:
Agenda Gjennomgang av prosessbeskrivelsen for innkjøp Gjennomgang av prosessbeskrivelsen for innkjøp Litt om fokusering rundt: Litt om fokusering rundt:
Vandringer Mellom Liv og Død Stein Husebø. Etikk og Kommunikasjonstrappe Forberedende samtaler – et godt liv/ en god død Informert samtykke Formodet samtykke.
Livsforlengende behandling skal/skal ikke? GerIT Pål Friis Sørlandet sykehus.
Akutte sykehusinnleggelser av sykehjemsbeboere - dødsfall innen 48 timer - en prospektiv undersøkelse Sebastian von Hofacker Paal Naalsund Grethe Iversen.
Viktige begreper i kapittel 3. Menneskesyn Hvilke tanker vi har om mennesket, og hvilken verdi vi setter på det.
1 Seminar i medisinsk etikk for 1A Å drepe vs å la dø vs å behandle “Dødshjelp”, behandlingsbegrensning og den gode død I hovedrollene: Pål Klepstad,
Hva er etikk Etikk er læren om moral og kan forståes som vår evne til å gi gode begrunnelser for valgene vi gjør. Dette blir spesielt viktig når vi skal.
Forberedende samtaler
Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A
ÅNDELIG OG EKSISTENSIELL SMERTE
Lindrende behandling ved livets slutt
1) Hvordan kan vi tenke om rett og galt?
Hva kjennetegner terminalfasen?
VIS DETTE LYSBILDET: INTRODUKSJON
Helsepersonelloven § 4. Forsvarlighet
VIS DETTE LYSBILDET: INTRODUKSJON
KVALITETSPOLITIKK for Rehabiliteringsklinikken
Kapittel 1 SAMSPILL.
Ressursgruppe for innføring av palliativ plan i Møre og Romsdal
Tanja Alme - Kreftkoordinator Sula KOMMUNE / Prosjektleder
Behandlingsbegrensning
Vandringer Mellom Liv og Død Stein Husebø.
Vandringer Mellom Liv og Død Stein Husebø.
Hensikt med veilederen Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling:
Sammen for lindring Prosjektgruppe / Arbeidsgruppe A
Utskrift av presentasjonen:

Etiske utfordringer i livets sluttfase

Etikk Teorien/læren om moral Moral: normer, verdier, holdninger som er akseptert og som et individ eller en gruppe forsøker å følge Formål: studere hvordan man bør handle og sette normer og prinsipper for riktig handling Viktige spørsmål: Hva er godt, hva er det rette, hvordan gjør vi det?

Mulige utfordringer Forberedende samtaler Avslutte livsforlengende behandling Mat og drikke Symptomlindring Eutanasi

Forberedende samtaler Samtaler mellom helsepersonell, pasient og pårørende hvor ulike temaer belyses Bør gjennomføres på flere nivåer Hvis komplikasjoner oppstår, når behandling ikke lenger nytter etc. Fordel: være i forkant av utviklingen

Avslutte livsforlengende behandling Når «nok er nok» Skal alltid bygge på forsvarlighet og pasientens beste Hva ønsker pasienten selv/ville ønsket Veie positiv effekt av behandling opp mot ubehaget Hensiktsløs behandling MEN: Hvem avgjør det? Skal aldri overlates til pasient/pårørende alene! Lege skal treffe beslutningen Avgjørelsen bør bygge på tverrfaglig drøfting (Helsedirektoratet (2013) Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling)

Mat og drikke Normalt å ta til seg mindre og mindre næring etter som døden nærmer seg – når er det OK? Kan en pasient velge selv til enhver tid? Væskebehandling Når, hvem, hensikt etc

Symptomlindring «Hjelp til døende» Fortsatt høy behandlingsintensitet, bare annen type Holisme Lindrende sedering Unntaksvis, få dagers levetid, samtykke (informert eller formodet), væskebehandling vurdert, dokumenteres i journal. Hensikt: «redusere bevisstheten for å lindre lidelse» (Legeforeningen)

Eutanasi Begrepet kommer fra gresk; «eu» = god, «thanatos» = død NOU 1999;2 Livshjelp: » …en aktiv handling med den hensikt og følge at pasienten dør (oftest umiddelbart).» Å avslutte en behandling som forlenger en lidelse omfattes ikke av begrepet eutanasi (NOU 1999:2) Etiske regler for leger, § 5: «Å avslutte eller ikke sette i gang behandling, er ikke å regne som aktiv dødshjelp.»

Kilder Helsedirektoratet (2015): «Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling» Kaasa S., Loge, J.H. (2016). «Palliasjon», Gyldendal Norsk Forlag AS, 3. Utgave, Oslo Reitan A M, Schjølberg T K (2017): «Kreftsykepleie», Cappelen Damm Akademisk, Oslo NOU 1999:2 «Livshjelp» kap 4.2 Husebø S, Husebø B S (2005): «Omsorg ved livets slutt eller aktiv dødshjelp», Tidsskrift for Den norske legeforening nr 13-14, 125:1848-9