Beregningsmodell for hverdagsrehabilitering

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kvalitetssikring av h.app.tilpasn.
Advertisements

IPLOS –sammenstilling av ferske indikatorer for kommunene og hva betyr disse for egen tjeneste/omsorgstrapp, ressursbruk etc. v/Geir Halstensen, KS.
Bakgrunn Det er tredje gangen MMI har gjennomført undersøkelsen i Hamar kommune. Undersøkelsen er nå noe forkortet. I hovedsak lik tidligere års. MMI.
FoU-dag 4.juni 2014 Copyrights prosjektleder Gunnbjørg Furuset 2013.
KS - Hverdagsrehabilitering i norske kommuner
Brukerveiledning for beregningsmodell hverdagsrehabilitering
Drop-In metoden En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet.
DAGBOK FOR VAULEN LEGO TEAM OG VAULEN TEKNO TEAM !!!
KS EffektiviseringsNettverk Samling 7. og 8. juni 2016 Nettverk II HVERDAGSREHABILITERING Geir Halstensen, Liv Overaae, Astrid Nesland,
M&L2 Kap. 7, del 1 Prisstrategier Oslo, januar 2010.
Statistikk Dette er Norge Å kunne tolke statistiske data er en.
Statistikk Forkurs Hva er statistikk? undersøke registrere lage oversikt→ Presentasjon av informasjon formidle Arbeidet med statistikk kan vi dele.
Kandidatundersøkelsen 2013  Undersøkelsen ble sendt til kandidater som avla en grad ved NTNU i perioden 2009 –2012, og som hadde en registrert post- og/eller.
Slik ble Kommune-Norge bedre (og dårligere) i 2015 Ole Petter Pedersen | Kommunal Rapport | 22. juni 2016.
Kapittel 35 Hans forteller om jobben som sosionom Hans ønsker å hjelpe andre mennesker.
BRUKERUNDERSØKELSENE 2015 Det er viktig å minne om at resultatene fra brukerundersøkelsene ikke gir oss den fulle og hele sannheten om kvaliteten på tjenestene.
1 1 IPLOS KOSTRA arbeidsgruppe 09. april 2011 Bjørn Gabrielsen.
1 1 KOSTRA arbeidsgruppe IPLOS Møte SSB, 02. april 2009 Bjørn Gabrielsen, SSB.
Fra excel til web Liv Overaae, KS Anne-Merete Hauge Håland, Time kommune Line blomberg, Kommuneforlaget.
Holdninger til helseforsikring
Hverdagsrehabilitering Porsgrunn kommune
Saksbehandling og rehabilitering i Larvik Kommune
Beregningsmodell for hverdagsrehabilitering
Brukerutvalget i NAV Telemark
Tips til gjennomføring av «Temakveld: Ungdomsidrett»
Faglig utvikling hos sykepleierne
Cafe med elevene.
Konkurranse grupper Januar 2017
KOSTRA arbeidsgruppe Data gjennom året
Inntakskvalitetsundersøkelsen 2010
Integrerte tjenester – analyse og diskusjon av spørsmålene i KOSTRA skjema 4 og 5 Siden 2004 har en hatt spørsmål om integrerte tjenester, av noe ulikt.
Hverdagsrehabilitering
Tid som gave Frivillighet
Gang.
Å leve med assistanse Denne bolken holdes av noen som selv lever med assistent i parforholdet. Ca 1time brukes på dette. Veldig fint med dialog mellom.
ICDP i det ordinære helsestasjonsprogrammet
Funn fra landsomfattende tilsyn i Buskerud Klækken,
Kommunens arbeid med internkontroll innenfor ROP-området
Statistikk 2 Sentral- og spredningsmål
Tilbud til pasienter med hjerneslag i Horten kommune Hjemmebasert og institusjonsbasert «Hva er viktig for deg»
PIA - HVEM ER VI? Oppvekstkomitemøte
Nettverk II HVERDAGSREHABILITERING
Norsk frivillighet og organisasjonsliv: hvor, hva, hvem, hvorfor, hvordan… Hvorfor er utviklingstrekkene i norsk frivillighet og organisasjonsliv tema.
Akuttkirurgi HF i Helse Nord Utvalg av data ved HSH HF
Nettverk HVERDAGSREHABILITERING
Hverdagsrehabilitering Orientering til Eldrerådet 10.mars 2016
Bergeningsrente og KS sitt høringssvar
Kor attraktiv er Bø og korleis kan vi påvirke nærings- og besøksattraktiviteten? 16. Februar 2015.
Gevinstrealisering – hva og hvorfor? En enkel innføring
Nettverk HVERDAGSREHABILITERING
Oslomodellen i støpeskjeen
Nettverk II HVERDAGSREHABILITERING
Nettverk II HVERDAGSREHABILITERING
Medarbeiderundersøkelsen UiT 2011
Den matematiske samtalen
Undersøkelse blant synshemmede For Norges Blindeforbund
Målbildet Stavanger kommune har som mål at flest mulig har et aktivt liv og klarer seg selv best mulig. Vi kaller det Leve HELE LIVET! Leve HELE LVET startet.
Anne Gamme, fagleder myndighetskontakt KS
Evaluering eBorger Pilot
Kandidatundersøkelsen 2018
Kapittel 1, oppgave a) Sett inn riktig form av substantivene
Barometeret Utdrag fra Pengepolitisk rapport 2/18 fra Norges Bank. Figurene kan hjelpe deg til å beskrive tilstanden i norsk økonomi. Oppgi følgende kilde.
Kjennetegn på problemløsing B – Samarbeid
Oppfølging av Høstrapporten
Høstrapport – tall og statistikk
Eine og Andri på viktig oppdrag
Sykefraværsstatistikk for Det medisinske fakultet 2018
Oppsummering fra forrige gang
Utskrift av presentasjonen:

Beregningsmodell for hverdagsrehabilitering Nettverk 2, 19. januar Geir Halstensen og Astrid Nesland

Hva vil vi finne ut av i dag? Hvor mange som har fått hverdagsrehabilitering Hvor mange timer de har fått Hvor mange dager det har vart Er behov for timer redusert Er funksjonsnivå og tilfredshet blitt bedre Dere kan tenke på selv: Er det noen sammenheng mellom antall timer og funksjonsforbedring Dette er ambisiøse mål at vi skal finne ut av. De må selv tenke sammenhenger og være undrende til tallene som de får presentert.

Hvor mange har dere gitt hverdagsrehabilitering, 89 brukere totalt, hvorav 87 har avsluttet hverdagsrehabilitering. 49 brukere uten tjenester fra før, 40 brukere med hjemmetjenester fra før. + Time Kommune Brukere Avsluttede Sveio 1 Flesberg og Rollag 6 Time 8 + 15 Etne 4 2 Horten 25 Halden Suldal Rindal Vindafjord 3 Sør Odal 32 Sømna Sunndal Meland Lørenskog De har vært flinke og sendt inn mange avsluttede brukere. Horten og Sør-Odal er de som har hatt flest gjennom, men også Time har en del brukere. Time har registrert 15 brukere som startet i høst i web-modellen og har egne rapporter der. De vil derfor være med i diagrammene med de 8 brukerne som de hadde før de begynte å registere i web-modellen. Time stiller i plenum onsdag for å fortelle litt om dette. Ser ut til å være bedre kvalitet på registeringene enn nettverk 1 da de var på samme stadium, bra jobba! I samsvar med avklart fremdrift?

Store forskjeller Dette er litt interessant. Hvis man sammenlikner netteverk 1 og 2 er det helt forskjellig hvor man har rekruttert brukerne fra. Nettverk 1 tok de som de kjente fra før med hjemmetjenester, dere har tatt mange uten tidligere hjemmetjenester. Slik sett kan man tenke at hverdagsrehabilitering er porten inn til tjenester i kommunene deres. Det vil bli interessant å se hvordan dere har estimert behovet for hjemmetjenester for å se hvor mye timer gevinst dere får for dette.

Dette skiller seg også litt ut fra forrige nettverk som plukket opp brukerne fra korttidsplass. Dere har nesten halvparten som kommer hjemmefra seg selv uten å ha gått via noe sted.

Hvordan gikk det med de med hjemmetjeneste fra før Gjennomsnittlig har de 40 brukerne fått 29 dager hverdagsrehabilitering, maks er 51 dager og minimum er 7 dager. Gjennomsnittlig har de fått 31,5 timer hverdagsrehabilitering. Den som har fått mest har fått 91 timer, den som har fått minst, 4 timer. Timer hverdagsrehabilitering

Hvordan gikk det med de uten hjemmetjenester fra før 49 brukere, 5 har dere rekruttert fra eget hjem uten hjemmetjeneste. Det betyr kanskje at disse har søkt om hjemmetjenester og i stedet fått hverdagsrehabilitering? Innfallsporten er i hovedsak sykehus og korttidsplass. De har gjennomsnittlig 29,6 dager hverdagsrehabilitering (varierer fra 5 til 91 dager) Reduserte timer og bedre utøvelse/tilfredshet Timer hverdagsrehabilitering

Har dere funnet de riktige brukerne? Når dere ser på brukerne har dere mulighet til å evaluere om det er de riktige og vurdere inklusjonskriteriene. Har dere hentet brukerne fra riktige steder - Lengde rehab. Antall timer rehab? Gevinst i antall timer etter? Gevinst i velferd for den enkelte? Tid brukt på feil bruker kunne vært brukt på en annen bruker, så det er viktig å evaluere egen praksis underveis.

Hvor lenge varer hverdagsrehabiliteringen?   Gj.snitt ant dager HVR brukere avsluttet Maks ant dager HVR Min ant dager HVR Etne 25 35 15 Flesberg og Rollag 23 12 Halden 29 42 7 Horten 34 91 14 Suldal 28 Sunndal 20 13 Sveio 39 Sømna 51 Sør-Odal 5 Time 30 Vindafjord 31 Gjennomsnitt Er lang rehabtid et «problem»??

Hvor mange timer hverdagsrehabilitering 3 brukere uten tidsregistrering, 5 brukere 100 timer + 25 brukere inntil 20 timer 24 stk har under 20 timer, 15 stk har over 50 timer. 43, halvparten av brukerne, har mellom 20 og 50 timer. 18 % av brukerne har over 50 timer, 27 prosent av brukerne har under 20 timer. Dette er ganske likt som profilen til nettverk 1 totalt.

De fem med høyest timeantall, vurder selv Er det lengden på rehabiliteringen eller antall timer i uken som gjør at det blir høyt antall timer? Både på COPM og ADL er det litt tankearbeid i og med at det er endringen etter som ligger der som verdi, ikke score. Gjennomsnittlig ADL-nivå ved oppstart Endring i gjennom-snittlig ADL- nivå fra start til avslutning ADL-nivå 3 måneder etter avslutning 3,0 -0,2 2,8 2,4 -0,1 2,1 2,5 -0,3 1,9 0,0 -0,6 Kommune Bruker Horten Bruker 12 Bruker 13 Bruker 3 Vindafjord Bruker 1 Sør-Odal Bruker 29 Utførelse ved start Tilfredshet ved start Endring i utførelse Endring i tilfredshet 0,0 5,8 5,5 3,0 3,3 4,5 6,3 4,8 1,4 2,3 6,8 7,3 2,2 2,4 4,2 4,0

Brukere med opptil 25 dager hverdagsreh. – se selv SPPB Kommune Bruker hjemme- tjenester sykehus- opphold korttids-/ rehab. opphold KAD/ øyeblikke-lig hjelp Avsluttet rehab.perio-den? (1=avsluttet, 0=ikke avsluttet) Antall dager i hverdags-rehab. for brukere som har avsluttet Samlet antall timer bistand i perioden Før start (faktisk hjelp eller estimert) I rehab. perioden Ved avslutning Sør-Odal Bruker 13 1 5 12 10,0 16,6 0,0 Halden Bruker 2 7 0,5 Bruker 24 11 3,8 7,8 Flesberg og Rollag LD 4 10,3 9,0 ML 10 1,0 11,0 KB 2,0 12,0 HT 15 7,0 19,0 5,0 Sunndal Bruker 3 13 3,5 2,2 0,2 Horten Bruker 4   14 20 4,2 4,7 Etne 16,1 6,0 6,2 Bruker 6 16 3,4 7,3 Bruker 23 3,0 7,5 Bruker 16 25 8,9 11,8 Bruker 10 17 27 7,9 11,2 6,7 EL 4,0 2,8 IH 23 6 29 5,9 8,8 6,1 Bruker 19 24 28 9,6 8,1 1,8 Time Bruker 8 3,3 0,8 Bruker 1 1,3 Vindafjord 6,6 7,6 7,1 7,7 2,1 50 13,3 14,1 Samlet score ved start Endring i samlet score fra start til avslut-ning Score 3 måneder etter avslutning 5 -5 2 -2 3 1 12 8 4 6 10 -1 7 Mange her med stor effekt av hverdagsrehabiliteringen. Selvstudium. De som det er registrert SPPB på både før og etter, har alle gått opp i funksjon. Hvorfor legger dere noen ganger inn lavere antall timer i rehabiliteringsperioden? Er det feilregistreringer eller noe dere gjør bevisst? Dette fikk jeg ikke så mye ut av.

Bedring i aktivitetsmål, de med lavest utførelse 77 brukere er det registrert COPM for før og etter hverdagsrehabilitering Dette er de 15 brukerne med lavest score ved oppstart

Bedring i aktivitetsmål, de med høyere utførelse De 15 brukerne med høyest utførelse til å begynne med. Virker det?, lykkes?

73 brukere er kartlagt med SPPB ved start og avslutning hverdagsrehabilitering De 25 med lavest score ved oppstart Er alle brukere avsluttet?

De 25 med midterst score

ADL 83 brukere er kartlagt med ADL   Gjennomsnittlig ADL-nivå ved oppstart Endring i ADL- nivå fra start til avslutning Etne 1,95 -0,65 Flesberg og Rollag 2,23 0,23 Halden 2,19 -0,88 Horten 2,42 -0,49 Suldal 1,80 -0,43 Sunndal 2,02 -0,36 Sveio - Sømna 2,47 -0,63 Sør-Odal 2,08 -0,46 Time 1,73 -0,17 Vindafjord Totalsum 2,06 -0,40

Går dere med «overskudd» 1 år? Kommune Samlet antall timer bistand i perioden Før start (faktisk hjelp eller estimert) Ved avslutning Uker til lønnsomhet Totalt Etne 19 10 1 2 Totalt Fle. og Rol. 51 28 6 Totalt Halden 64 15 5 Totalt Horten 1 508 236 172 24 Totalt Suldal 26 3 Totalt Sunndal 92 33 9 4 Totalt Sveio 8 7 Totalt Sømna 71 Totalt Sør-Odal 1 072 138 41 11 Totalt Time 171 27 13 Totalt Vindafjord 162 32

Til diskusjon Hva sier diagrammene oss? Har vi rekruttert de riktige brukerne Har vi fått forventet effekt Hva har vi fått til? – har vi lykkes Hva strever vi med – har vi noen utfordringer? Må noe endres?