Velkommen til workshop Om hvordan beskytte oss i sola. Og hvordan lage en bra film for å fortelle andre om det! Stikkord til Aiyana her….

Solskader i huden Vanlig bilde Solskader under huden Hudspesialisten.no Det å bli brun er vanligvis et tegn på sunnhet, men egentlig er det hudens måte å forsvare seg mot UV-strålene på. Huden beskytter seg ved å danne pigment (melanin) når den utsettes for UV-stråler. Mye UV-stråling (fra sol eller solarium) kan både føre til hudområder med lite pigment / farge og til hudområder med mye pigment / farge. Det lille bildet er eksempel på en som har tatt veldig mye solarium som har mistet pigment og fått en ”hvit ring” rundt munnen. Fullstendig pigmenttap kalles vitiligo, og er vanskelig å behandle. Rynker UV-strålene ødelegger de elastiske fibrene så huden blir tidligere rynkete. Solvorter Fortykkelser i huden som er ru og ”skjelliknende” kalles ofte solvorter og kan være forstadier til hudkreft. Kommer ofte på områder som har vært i mye sol. Sprengte blodkar UV-stråler kan gi skader på de elastiske fibrene og gjøre at blodkarene utvider seg, såkalt sprengte blodkar. Tørrhet i huden, økt antall sorte prikker og forstørrede talgkjertler. Vanlig bilde Solskader under huden

En kreftform som også unge får Stylist Hedda Skoug: «Jeg var mest opptatt av å se brun og fresh ut, slik mange jenter er». En kreftform som også unge får Det er få under 30 år som får føflekkreft. De aller fleste som får kreft i det hele tatt er over 50 år, men føflekkreft er likevel en kreftform som også en del unge får. Tone D. Aabergets stylist Hedda Skoug fikk føflekkreft etter soling og har stilt opp i media for å oppfordre andre unge til å være forsiktig med soling. (klikk eventuelt på navnet og få frem en nettsak der hun står frem.) Blant kvinner er føflekkreft den nest vanligste kreftformen i aldersgruppen 25-50 år, etter brystkreft. Blant menn er føflekkreft den nest vanligste kreftformen i aldersgruppen 25-50 år, etter testikkelkreft. (minmote.no)

Hudkreft i Norge Føflekkreft (malignt melanom) Annen hudkreft / plateepitelkreft Ikke all hudkreft er like alvorlig, men det kan være ganske plagsomt og kreve mye behandling hos hudlege. Hudkreft kan grovt deles inn i tre former: Føflekkreft (malignt melanom) Den mest alvorlige formen for hudkreft. Det dør faktisk flere av hudkreft enn i trafikken hvert år. I 2011 fikk 1718 sykdommen. 325 døde av den. Annen hudkreft / plateepitelkreft Kan i sjeldne tilfeller spre seg. I 2011 fikk 1674 sykdommen. 37 døde av den. Annen hudkreft / basalcellekreft Mindre alvorlig form for hudkreft. Kan være plagsom og kreve mye behandling. Trolig opp mot 20.000 tilfeller hvert år, og hudlegene sier det er stadig flere yngre som kommer med denne sykdommen! Det har vært en veldig stor økning av føflekkreft fra 1950-tallet til nå (omtrent 60 tilfeller pr år på 50-tallet). Også stor økning av annen hudkreft. Kan elevene tenke seg hvorfor det? Annen hudkreft / basalcellekreft kreftforeningen.no og kreftregisteret.no

Tror dere ungdom i dag vet så mye om hudkreft at de kan få Norge ned fra verdenstoppen i føflekkreft om noen år ? abcnyheter.no Se hva som skjer i huden når vi blir solbrent. Film fra Cancer Research UK, 1,45 minutter. Solbeskyttelse handler om mer enn solkrem. De fleste tenker først og fremst på solkrem. Hva skjer når sola endelig kommer her? Mange blir solbrent, vi vil ha mest mulig av sol den korte tiden. Dessuten: Lengre ferier, weekender på hytta, sydenturer, solarium. Økning fra 50-tallet. DISKUSJONSFORSLAG Tidligere visste man ikke at det var risikabelt å bli solbrent (solte seg med jordnøttolje osv.). Nå vet mange om sammenhengen mellom hudkreft og UV-stråling. Solrike land som Australia og New Zealand er på topp, etterfulgt av Sveits, Danmark og Norge! Tror dere ungdom i dag vet så mye om hudkreft at de kan få Norge ned fra verdenstoppen i føflekkreft om noen år?

Hva tror du skal til for å få kurvene til å gå nedover? 1993-2008 1955-1970 Sånn har kurvene gått de siste 50-60 årene. (har elevene noen forslag i salen?) Hvis vi følger Solvettreglene, vil det bli mindre hudkreft i Norge! 10-års aldersgrupper

Solstråler gjør at kroppen produserer vitamin D. Jo mørkere hud, desto mer sol må til. Det er særlig de som har lys hud som har behov for solbeskyttelse. Har du mørk hud, er lite ute i solen og spiser lite fisk, kan det føre til vitamin D-mangel. Hudfargen virker beskyttende mot å bli solbrent, og vil på samme måte gjøre at det tar lenger tid for å få samme mengde vitamin D som en lys person. Du som har mørk hud, må derfor oppholde deg lenger i solen for å få like mye vitamin D. Viktig for å ha en sterk beinbygning De som har mørk hud, eldre, de som spiser lite fet fisk, dekker huden med klær eller sitter mye inne, risikerer vitamin D-mangel. Vitamin D-status er bedre hos folk flest i Norge enn for eksempel i solrike land sør i Europa. Men vi har mye mer hudkreft enn solrike land som for eksempel Hellas eller Spania.

Hva er din hudtype?- test 1 2 3 4 5 Hvem er mest utsatt for å bli solbrent? Jo lysere hud, desto mer behov for solbeskyttelse (høyere faktor, mer pauser i skyggen). Disse hudtype sier noe om hvor utsatt man er for å bli solbrent. Fargene er ikke absolutte, en gir en antydning om ulike hudfarger. DISKUSJONSFORSLAG: Elevene kan se på sin egen hud, gå sammen to og to. Blir du fort brent, har du lik hud som mor/far? Hvis du har naturlig mørk hud, har du likevel opplevd å bli solbrent? Jo nærmere ekvator vi er, desto sterkere er sola. Hvordan har du eventuelt opplevd på kroppen at sola er sterkere når du har vært i andre, mer solrike land? Osv. Lys hudtype er mest utsatt for å bli solbrent. I Norge har de fleste hudtype 3 eller lavere.

1. Ta noen pauser fra sola når den er sterkest SOLVETTREGLER Wikimedia.org 1. Ta noen pauser fra sola når den er sterkest De fleste tenker først og fremst på solkrem. Men det handler om mer enn det: Solvettregler: Ta pauser når sola er sterkest. Dvs mellom kl 12 og 15. Når sola står høyt på himmelen, og skyggen vår er kortere enn oss selv. Altså ikke UNNGÅ solen hele denne perioden, men ta pauser, sitte litt i skyggen osv. DISKUSJONSFORSLAG: Ser du mange tyrkere eller spanjoler på stranda midt på dagen? De har lite hudkreft der. Når er solen sterkest?

2. Bruk klær, solhatt og solbriller Det er viktig å ”la huden få pauser fra strålene”, også ved å bruke lette klær. La huden ”få hvile fra sola” innimellom, ikke kast klærne for brått. Fargerike klær beskytter bedre enn hvite, og jo tettere vevet stoffet er, desto bedre beskyttelse. Det finnes også klær med spesiell UV-beskyttelse, som også beskytter når klærne er våte. Hamstercollective.org

3. Bruk solkrem når du ikke beskytter deg på annen måte Nationalzoo.si.edu 3. Bruk solkrem når du ikke beskytter deg på annen måte Sola er herlig og nyttig, men i små doser. Den 3. av 4 solvettregler handler om solkrem. Bruk minst faktor 15. Det er også viktig å tilpasse solbeskyttelse etter hvilken hudtype du har, hvor du befinner deg og når på året det er. I solrike land vil det være nødvendig med mer beskyttelse enn i Norge. Både høyere faktor og mer pauser i skyggen. Vi er avhengige av sola, men Ikke bli solbrent Unngå mye, intens sol

4. Unngå solarium - Nicola Roberts, tanorexic Fra 1.7.2012: Aldersgrense 18 år i solarier. Solarium øker risikoen for føflekkreft. Risikoen er høyere hvis du begynner å ta solarium når du er ung. Lys hud som blir lett brent, mange føflekker eller fregner = høyere risiko. Det er mye UVA i solarium. UVA går dypt ned og kan skade DNA (arvestoffet) og føre til hudkreft. UVA ødelegger de elastiske fibrene i huden: tidligere rynker! Det er uforutsigbart hvor sterke rørene er og du kan bli solbrent i solarium Her kan vises en 20-sekunders film som Strålevernet har laget. Klikk på selve bildet.

Men hvordan lage en skikkelig bra film…? Og nå skal Hans Georg fortelle hvordan du kan lage en bra film.

Du kan beskytte din venn, lillesøster, foreldre eller andre ved å lage en bra film og fortelle dem hva de bør gjøre. Konkurranseregler på kreftforeningen.no/hudenglemmerikke I posene dere får, finner dere Hans Georgs filmtips, fakta om sol og solarium, og konkurranseregler. Osv.

Ikke sats alt på solkremen! Webmd.com Over halvparten har blitt solbrent i løpet av det siste året. En grunn til at vi likevel blir solbrent, kan være dette: Folk forbinder solbeskyttelse først og fremst med solkrem, men vi må også ta pauser fra sola midt på dagen, og la huden ”få pauser” med klær. Det er stadig flere som nå også bruker skygge og klær som beskyttelse, men trolig for mange som «satser alt på solkremen». Mange er blitt flinkere til å beskytte seg i solen, men…. Vi reiser stadig mer til solrike strøk, og 6 av 10 har blitt solbrent på solferie det siste året. Aldersgruppen 15-24 år skiller seg ut: De tar mer solarium, reiser oftere til Syden, blir oftere solbrente. Menn bruker mindre solkrem og blir oftere solbrent. Hvorfor bruker gutter/menn mindre solkrem enn jenter/kvinner? Trolig bl.a. fordi de ikke tenker på at de soler seg når de er ute i sola og holder på med noe (sparker fotball, jobber i hagen, pusser båt, osv.) DISKUSJONSFORSLAG: 1. Hva drev du med sist du ble solbrent? Solte deg, eller holdt på med noe annet? Sport, tur, spiste ute, var på kafe? 2. Tror du det er sånn at de som nå lærer gode solvaner som barn, vil ha en periode i ungdommen der de er mer uforsiktige, for så å være mer forsiktige igjen når de blir voksne, får egne barn osv. Hva gjør dere selv og hva tror dere at dere vil gjøre som voksne? (Undersøkelser om ungdoms og befolkningens solvaner finnes på kreftforeningen.no. Søkeord Undersøkelser.) Film fra den engelske kreftforeningen (ca 3 min.)

En blogger har regnet ut at hun brukte rundt 20800 kroner i året på solarium! DISKUSJONSFORSLAG: Den 1.1.2012 ble det innført 18 års grense i solarium. Hva tenker dere om det/hvilke signaler gir det?

95 kommentarer på Tuvas innlegg om 18-årsgrense 95 kommentarer på Tuvas innlegg om 18-årsgrense. Mange var engasjert og hadde en mening! Nå er 18-årsgrense innført.

Eksempel fra et blogginnlegg. I Kina bruker for eksempel mange blekekremer for å få hvitere hud. Tidligere var det slik at Norge at det å være blek var et tegn på at man var velstående og ikke behøvde å arbeide ute. De som jobbet ute var brune. Siden 1950-60-tallet har den brune huden i den vestlige verden symbolisert status og velvære. DISKUSJONSFORSLAG: Diskuter hvorfor det er sånn at i noen miljøer i Norge er det viktig å være solbrun, i andre ikke. Tenk over hvilken holdning du selv har til det å være «kunstig solbrun» (er det forskjell på å være brun om sommeren, vinteren osv.) Hvilken rolle kan hudpleiere ha for å påvirke folks holdninger til hva som er ”skjønnhetsideal”?

Hvordan får vi vitamin D? Det er lite UV-stråling som skal til for å få nok vitamin D Det finnes sunne kilder til vitamin D Den viktigste kilden til vitamin D er UV-stråling. Det er lite UV-stråling som skal til for å få nok vitamin D. Du kan få vitamin D i solarium, men får samtidig mye UVA- stråler. Vi får også vitaminet fra fet fisk (sild, makrell, laks, ørret), tran, eller som vitamin-tilskudd. Vi får ikke vitamin D via sollys om vinteren i Norge. Betyr det at vi bør ta solarium om vinteren for å få vitamin D? (se neste slide) Den viktigste kilden er sola Fet fisk (sild, makrell, laks, ørret) Tran Vitamin-tilskudd Noen matvarer, blant annet melk og margarin, er tilsatt vitamin D wordpress.com sciencenordic.com