Formålet med opplæringen er å forebygge vold i familien og vold som begås av nære omsorgspersoner samt øke kunnskapen om hvilke konsekvenser volden har for ofrene, og for den som er vitne til at andre blir utsatt for vold. Arbeid mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse inngår også i dette temaet. Det skal legges vekt på at både tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er forbudt etter norsk lov, og at begge praksisene strider mot menneskerettighetene.

1 Vold i nære relasjoner Vold er alle handlinger som påfører andre skade, smerte eller frykt. Vold i nære relasjoner er vold som begås av nære omsorgspersoner mot: nåværende eller tidligere ektefelle, samboer eller kjæreste egne barn nåværende eller tidligere ektefelle/samboers barn søsken foreldre andre de har et omsorgsansvar for «Vold i nære relasjoner» omfatter all fysisk og psykisk vold og trusler mot alle kategoriene som er nevnt i lysbildet. «Vold i nære relasjoner» omfatter også barn som er vitne til vold i familien. Volden kan være både fysisk og psykisk. Fysisk vold kan for eksempel være slag, spark eller lugging. Psykisk vold kan for eksempel være trusler, tvang, hån eller fornedring. Vold i nære relasjoner krenker grunnleggende menneskerettigheter og ses på som et alvorlig samfunns- og helseproblem med store konsekvenser for den som blir utsatt for vold. Den som utøver slik vold, kan bli straffet.

Fysisk eller psykisk vold? 2 Case: Andreas liker ikke at kona går på kafé med venninnene sine uten at han er med. Han vil kontrollere hvor hun er og hvem hun er sammen med. Hvis kona protesterer, blir Andreas sint og truer med å slå henne. Kona har nå sluttet å møte venninnene sine. Hun føler seg ensom og trist og sover dårlig. I det siste har hun vært sykemeldt fra jobben også. Diskusjon: På hvilken måte kan oppførselen til Andreas kategoriseres som vold? Hvilke konsekvenser kan atferden til Andreas få for både kona og Andreas selv? Andreas’ oppførsel overfor kona er et eksempel på utøvelse av psykisk vold. Selv om kona juridisk sett har lov til å forlate huset når hun vil, gjør hun det ikke. Det er en klar sammenheng mellom det å bli utsatt for vold og fysisk og psykisk helse. Mennesker som blir utsatt for vold over tid, kan miste evnen til å ta egne avgjørelser. De kan også få store psykiske problemer, som depresjon, søvnvansker, spiseforstyrrelser og selvmordstanker.

Barn som er vitne til vold i familien 3 Det å være vitne til vold mot andre familiemedlemmer kan skape stor utrygghet hos barn. Trygghet er viktig for barns utvikling. Å være vitne til vold, kan føre til store emosjonelle og kognitive skader. Trygghet er viktig for barnas utvikling. Barn som er vitne til vold mot noen de er glad i eller nært knyttet til, kan bli engstelige og redde. Dette kan igjen føre til at de får problemer med konsentrasjon og med skolearbeid, og de kan få søvnvansker på grunn av mareritt. Å være vitne til vold er like alvorlig som selv å bli utsatt for vold. Barnets hjerne er i utvikling hele tiden. Hvis hjernen må bruke for mye kapasitet på å være i alarmberedskap, blir det mindre kapasitet til å utvikle andre ferdigheter som problemløsning og abstrakt tenkning. Dette kan for eksempel gå utover skolearbeid og læring. (Kilde: https://www.kompetansenorge.no/contentassets/836c4c416ecf4b2eaa2c14536a6b3aaf/deltakerhefte.pdf) Offentlig ansatte, som for eksempel lærere, barnehageansatte og helsesøstre, har plikt til å melde fra til barnevernet hvis de får mistanke om at barn utsettes for vold i familien. Barnevernet melder saken videre til politiet hvis de vurderer at det er nødvendig.  

Strafferamme for å utøve vold i nære relasjoner Den som utøver vold i nære relasjoner, kan straffes med fengsel i inntil seks år. Den som medvirker til vold, kan straffes like strengt som den som utøver selve volden. Hvis mishandlingen er spesielt grov, er strafferammen inntil femten år. 4 Vold i nære relasjoner er en kriminell handling og straffes på samme måte som annen voldsutøvelse. Når volden utøves mot familiemedlemmer, er det straffeskjerpende. Se Straffeloven § 282 og § 283

Hvor kan voldsutsatte få hjelp? Den som blir utsatt for vold, kan få hjelp hos politiet på krisesenter hos fastlegen på familievernkontor hos barnevernet 5 Den som blir utsatt for vold, har rett til å få hjelp. Kvinner, men også menn, som trenger akutt hjelp og er redde for å bo hjemme, kan oppsøke et krisesenter. Man kan bo på et krisesenter til det er funnet en løsning på situasjonen, jf. Krisesenterlova. For mer informasjon, se https://dinutvei.no/utsatt

Behandling og terapi for voldsutøvere Den som utøver vold, kan også få hjelp hos fastlegen på familievernkontor hos Alternativ til Vold (ATV) 6 Den som utøver vold, kan også få hjelp. For mer informasjon, se https://dinutvei.no/utover

Ekteskap skal inngås av egen fri vilje Ekteskap skal inngås av egen fri vilje og med eget samtykke. Kvinner og menn har samme rett til fritt å velge ektefelle. Ekteskapsloven gjelder også for ekteskap som inngås i utlandet. 7 Ekteskap skal inngås av egen fri vilje og med eget samtykke. Ekteskapsloven fastslår at både kvinner og menn har rett til å velge ektefelle selv. (Jf. Ekteskapsloven § 1b)   Ekteskapsloven gjelder også for norske borgere som inngår ekteskap i utlandet. Homofile par kan inngå ekteskap på lik linje med heterofile par. Begge ektefellene kan kreve skilsmisse når de har vært separert i minst ett år. (Jf. Ekteskapsloven § 21)

Arrangerte ekteskap vs. tvangsekteskap Arrangerte ekteskap, der foreldre og familie finner ektefelle for sine barn, er tillatt hvis begge parter gifter seg av fri vilje. Hvis én eller begge parter blir presset til å gifte seg mot sin vilje, kalles det tvangsekteskap. 8 Arrangerte ekteskap der én eller begge parter er motvillig til å inngå ekteskap, defineres som tvangsekteskap, og er forbudt etter norsk lov. Å gjennomføre eller medvirke til tvangsekteskap eller gifte seg med mindreårige er straffbart: Straffeloven § 253 Straffeloven § 262 Tvangsekteskap, avtaler om barns ekteskap og ekteskap som bryter mot grunnleggende prinsipper i ekteskapsloven, som for eksempel minstealder og monogami, anerkjennes normalt ikke Norge: Barneloven § 30a Ekteskapsloven § 1b Ekteskapsloven § 18a Utlendingsloven § 51 annet ledd 

Tvangsekteskap Erfaringer viser at tvangsekteskap oftere forekommer i miljøer der det er vanlig at foreldre utøver sterk sosial kontroll av barn og unge gjennom hele oppveksten. Sterk sosial kontroll begrenser unges frihet til å ta selvstendige valg. Jenter er særlig utsatt for sosial kontroll. Lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og intersex-personer (LHBTI) med minoritetsbakgrunn er også utsatt for tvangsekteskap. 9 Tvangsekteskap må sees i sammenheng med trusler, ekstrem kontroll og vold. En slik tilværelse setter alvorlige begrensninger for unges frihet til å ta selvstendige valg. Både jenter og gutter som tilhører miljøer der tvangsekteskap forekommer, kan bli utsatt for sterk sosial kontroll. Med sterk sosial kontroll menes fravær av frihet til å ta egne valg, som å delta i sosialt liv, velge venner eller velge utdanning. Formålet med kontrollen er å forebygge uønsket adferd eller straffe uønsket adferd. Jenter er særlig utsatt fordi deres atferd knyttes til seksuell ærbarhet, og dermed til familiens ære. Gutter kan ha dobbeltroller som utøver av kontroll, men også som utsatt for tvang og kontroll. LHBTI-personer med minoritetsbakgrunn kan være utsatt for tvangsekteskap utfra en tro på at dette kan endre seksuell orientering.

Tvangsekteskap er forbudt Det er forbudt å ta barn/ungdom eller andre ut av Norge for å gjennomføre et ekteskap mot deres vilje i utlandet. Et ekteskap inngått i utlandet der en eller begge parter ikke er til stede, anerkjennes normalt ikke i Norge. Tvangsekteskap er ugyldig etter norsk lov og kan oppløses. En ektefelle som har blitt tvunget til å inngå ekteskap, kan kreve skilsmisse. 10 En ektefelle kan kreve skilsmisse dersom han eller hun har blitt tvunget til å inngå ekteskapet ved rettsstridig atferd. Dette gjelder uavhengig av hvem som har utøvd tvangen. (Jf. Ekteskapsloven § 23) For mer informasjon, se for eksempel: https://www.bufdir.no/vold/Tvangsekteskap_og_aresrelatert_vold/Lover_og_regler_om_tvangsekteskap/ www.tvangsekteskap.no https://www.ung.no/tvangsekteskap/  

Valg av ektefelle Case: Memona er ulykkelig. Foreldrene sier om og om igjen at de synes det er på tide at hun gifter seg. De har foreslått flere aktuelle menn fra hjemlandet som de mener er passende for henne. Memona er bare 19 år, ønsker å ta utdanning og synes selv at hun er altfor ung til å tenke på ekteskap. Hun er heller ikke så sikker på om hun ønsker å gifte seg med en fra foreldrenes hjemland, men vil ha retten til å velge selv. Hun synes det er vanskelig å si dette til foreldrene. I stedet sier hun at norsk lov ikke vil tillate at hun får en mann til Norge siden hun er så ung og ikke har fast jobb. Når hun sier dette til foreldrene, begynner moren å gråte, sier at Memona er altfor norsk i tankene sine og går til sengs. Hun sier at om ikke Memona kan gifte seg etter norsk lov nå, så kan hun i hvert fall forlove seg. 11

Valg av ektefelle, forts. Diskusjon: Snakk sammen om situasjonen til Memona. Hvorfor tror dere det er viktig for foreldrene at Memona gifter seg?  Tror du foreldrene vil se en forlovelse (religiøst inngått avtale) som en akseptabel løsning til ekteskap? Hvilken betydning vil en forlovelse (religiøst inngått avtale) ha for Memonas liv? 11 Memona føler sannsynligvis at foreldrene prøver å presse henne til å gifte seg med en mann fra hjemlandet. Morens reaksjon gjør det nok ekstra vanskelig for Memona å stå imot, særlig fordi hun er oppdratt til å være lydig mot foreldrene sine. Samtidig mener nok foreldrene at de gjør det som er best for datterens framtid. Det bør derfor avklares om å si om dette er forslag til å finne en passende ektefelle, eller om dette kan defineres som tvang.

Strafferamme for tvangsekteskap Straffen for tvangsekteskap er fengsel i inntil seks år. Medvirkning til tvangsekteskap straffes på samme måte. Å lokke noen til å reise ut av landet med mål om å gjennomføre tvangsekteskap straffes på samme måte. Tvangsekteskap eller barneekteskap gjennomført i utlandet er straffbart i Norge. 12 Strafferammen for å tvinge noen eller medvirke til tvangsekteskap, er fengsel i inntil seks år jf. Straffeloven § 253.

Hva er kjønnslemlestelse? Kjønnslemlestelse er en fellesbetegnelse for kvinnelig omskjæring. Kjønnslemlestelse er et inngrep hvor kvinnens ytre kjønnsdeler fjernes helt eller delvis, uten medisinsk begrunnelse. Kjønnslemlestelse er en tradisjonell praksis som er knyttet til lokale normer og verdisett. Kjønnslemlestelse er et alvorlig overgrep og en grov krenkelse av jenter og kvinners fysiske og psykiske integritet. 13 Med «kjønnslemlestelse» menes kvinnelig omskjæring der kvinnens ytre kjønnsdeler fjernes helt eller delvis, eller påføres annen varig skade, uten medisinske begrunnelse. Kjønnslemlestelse er en tradisjonell praksis som forekommer i noen land i Afrika, på den arabiske halvøy og blant enkelte folkegrupper i Midtøsten og Asia. For mer informasjon, se Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet og https://www.nkvts.no/sites/Veiviser-KL/Pages/default.aspx  

Helseplager og helsehjelp ved kjønnslemlestelse Kvinner som er kjønnslemlestet, kan få store og alvorlige helseproblemer. Gravide kvinner som er kjønnslemlestet, oppfordres til å søke om hjelp fra lege eller jordmor tidlig i svangerskapet. 14 Kvinner som er kjønnslemlestet, kan få kroniske underlivsplager og problemer i forbindelse med seksualliv, svangerskap og fødsel. Ved graviditet bør kvinnen snakke med en lege eller jordmor tidlig i svangerskapet for å få god oppfølging. De kan også ta direkte kontakt med sykehus for å få hjelp.

Kjønnslemlestelse er forbudt Kjønnslemlestelse bryter med menneskerettighetene og internasjonale konvensjoner som FNs kvinnekonvensjon og barnekonvensjonens artikkel 24. Det er forbudt å ta med jenter som er bosatt i Norge, til utlandet for omskjæring. Ansatte i barnehager, skoler, skolefritidsordning, helse- og omsorgstjenesten, trossamfunn og andre har plikt til å forsøke å avverge en kjønnslemlestelse, uten hensyn til taushetsplikten. Dette kan gjøres ved en anmeldelse til politiet eller ved å sende en bekymringsmelding til barnevernet. 15 Kjønnslemlestelse er forbudt, men det er ikke forbudt å være omskåret.

Strafferamme for kjønnslemlestelse Det er forbudt å utføre eller medvirke til kjønnslemlestelse. Kjønnslemlestelse utført i utlandet kan straffes i Norge. Straffen er fengsel i inntil seks år. For grov kjønnslemlestelse er straffen 15 år. Strafferammen for å unnlate å forsøke å avverge en kjønnslemlestelse er bot eller fengsel i inntil ett år. 16 Se Straffeloven §§ 284 og 285, jfr. § 5

Forebyggende arbeid Norske myndigheter tar sterk avstand fra kjønnslemlestelse og har ansvar for å forhindre at slike overgrep skjer med barn og unge bosatt i Norge. 17 Norske myndigheters forebyggende arbeid har som mål å hindre kjønnslemlestelse. Arbeidet mot kjønnslemlestelse er et samarbeid mellom ulike offentlige etater, berørte grupper, fagmiljøer, frivillige organisasjoner og trossamfunn.