Formålet med opplæringa er å førebygge vald i familien og vald utført av nære omsorgspersonar, og i tillegg auke kunnskapen om kva konsekvensar valden.

Presentasjon om: "Formålet med opplæringa er å førebygge vald i familien og vald utført av nære omsorgspersonar, og i tillegg auke kunnskapen om kva konsekvensar valden."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Formålet med opplæringa er å førebygge vald i familien og vald utført av nære omsorgspersonar, og i tillegg auke kunnskapen om kva konsekvensar valden har for ofra og for dei som er vitne til valden. Arbeid mot tvangsekteskap og kjønnslemlesting inngår også i dette temaet. Det skal leggast vekt på at både tvangsekteskap og kjønnslemlesting er forbode etter norsk lov, og at det strider mot menneskerettane.

3 1 Vald i nære relasjonar Vald er handlingar som påfører andre skade, smerte eller frykt. Vald i nære relasjonar er vald som nære omsorgspersonar utøver mot noverande eller tidlegare ektefelle, sambuar eller kjæraste eigne barn barn av noverande eller tidlegare ektefelle/sambuar søsken foreldre andre dei har omsorgsansvar for «Vald i nære relasjonar» omfattar all fysisk og psykisk vald og truslar mot alle kategoriane som er nemnde i lysbiletet. «Vald i nære relasjonar» omfattar også barn som er vitne til vald i familien. Valden kan vere både fysisk og psykisk. Fysisk vald kan for eksempel vere slag, spark eller lugging. Psykisk vald kan for eksempel vere truslar, tvang, hån eller fornedring. Vald i nære relasjonar krenker grunnleggande menneskerettar og er eit alvorleg samfunns- og helseproblem med store konsekvensar for den som blir utsett for det. Den som utøver slik vald, kan bli straffa.

4 Fysisk eller psykisk vald?
2 Fysisk eller psykisk vald? Case: Andreas liker ikkje at kona går på kafé med venninnene sine utan at han er med. Han vil kontrollere kvar ho er, og kven ho er saman med. Dersom kona protesterer, blir Andreas sint og truar med å slå henne. Kona har no slutta å møte venninnene sine. Ho føler seg einsam og trist og søv dårleg. I det siste har ho vore sjukmeld frå jobben også. Diskusjon: På kva måte kan oppførselen til Andreas kategoriserast som vald? Kva konsekvensar kan åtferda til Andreas få for både kona og Andreas sjølv? Andreas’ oppførsel overfor kona er eit eksempel på utøving av psykisk vald. Sjølv om kona juridisk sett har lov til å forlate huset når ho vil, gjer ho det ikkje. Det er ein klar samanheng mellom det å bli utsett for vald og fysisk og psykisk helse. Menneske som blir utsette for vald over tid, kan miste evna til å ta eigne avgjerder. Dei kan også få store psykiske problem, som depresjon, søvnvanskar, spiseforstyrringar og sjølvmordstankar.

5 Barn som er vitne til vald i familien
3 Å vere vitne til vald mot familiemedlemmer kan gjere barn svært utrygge. Tryggleik er viktig for barns utvikling. Å vere vitne til vald kan gi store emosjonelle og kognitive skadar. Tryggleik er viktig for barns utvikling. Barn som er vitne til vald mot nokon dei er glad i eller nært knytte til, kan bli engstelege og redde. Det kan igjen føre til at dei får problem med konsentrasjonen og skolearbeidet, og dei kan få søvnvanskar på grunn av mareritt. Å vere vitne til vald er like alvorleg som sjølv å bli utsett for vald. Barnehjernen er i utvikling heile tida. Dersom hjernen må bruke mykje kapasitet på å vere i alarmberedskap, blir det mindre kapasitet til å utvikle andre ferdigheiter, som problemløysing og abstrakt tenking. Det kan mellom anna gå ut over skolearbeid og læring. (Kjelde: Offentleg tilsette, for eksempel lærarar, barnehagetilsette og helsesøstrer, har plikt til å melde frå til barnevernet dersom dei får mistanke om at barn blir utsette for vald i familien. Barnevernet melder saka vidare til politiet dersom dei finn det nødvendig.

6 Strafferamme for å utøve vald i nære relasjonar
4 Den som utøver vald i nære relasjonar, kan straffast med fengsel i inntil 6 år. Den som medverkar til vald, kan straffast like strengt som den som utøver sjølve valden. Dersom mishandlinga er spesielt grov, er strafferamma inntil 15 år. Vald i nære relasjonar er ei kriminell handling og blir straffa på same måte som anna valdsutøving. Når valden blir utøvd mot familiemedlemmer, er det straffeskjerpande. Sjå straffelova § 282 og § 283.

7 Kvar kan valdsutsette få hjelp?
Den som blir utsett for vald, kan få hjelp hos politiet på krisesenter hos fastlegen på familievernkontor hos barnevernet 5 Den som blir utsett for vald, har rett til å få hjelp. Kvinner, men også menn, som treng akutt hjelp og er redde for å bu heime, kan oppsøke eit krisesenter. Dei kan bu på krisesenteret til det er funne ei løysing på situasjonen, jf. krisesenterlova. For meir informasjon, sjå

8 Behandling og terapi for valdsutøvarar
Den som utøver vald, kan også få hjelp: hos fastlegen på familievernkontor hos Alternativ til Vold (ATV) 6 Den som utøver vald, kan også få hjelp. For meir informasjon, sjå

9 Ekteskap skal vere inngått av eigen fri vilje
Ekteskap skal vere inngått av eigen fri vilje og med eige samtykke. Kvinner og menn har same rett til fritt å velje ektefelle. Ekteskapslova gjeld også for ekteskap som blir inngått i utlandet. 7 Ekteskap skal vere inngått av eigen fri vilje og med eige samtykke. Ekteskapslova slår fast at både kvinner og menn har rett til sjølve å velje ektefelle, jf. ekteskapslova § 1b. Ekteskapslova gjeld også for norske borgarar som inngår ekteskap i utlandet. Homofile par kan inngå ekteskap på lik linje med heterofile par. Begge ektefellane kan krevje skilsmisse når dei har vore separerte i minst eitt år, jf. ekteskapslova § 21.

10 Arrangerte ekteskap vs. tvangsekteskap
Arrangerte ekteskap, der foreldre og familie finn ein ektefelle til barnet sitt, er tillatne dersom begge partar giftar seg av fri vilje. Dersom éin eller begge partane blir pressa til å gifte seg mot sin vilje, er det tvangsekteskap. 8 Arrangerte ekteskap der éin eller begge partar er motvillige til å inngå ekteskap, blir definerte som tvangsekteskap, og er forbodne etter norsk lov. Å gjennomføre eller medverke til tvangsekteskap eller gifte seg med mindreårige er straffbart: straffelova § 253 straffelova § 262 Tvangsekteskap, avtalar om ekteskap med barn og ekteskap som bryt med grunnleggande prinsipp i ekteskapslova, som for eksempel minstealder og monogami, blir normalt ikkje anerkjende i Noreg: barnelova § 30a ekteskapslova § 1b ekteskapslova § 18a utlendingslova § 51 andre ledd 

11 Tvangsekteskap Erfaringar viser at tvangsekteskap førekjem oftare i miljø der det er vanleg at foreldre utøver sterk sosial kontroll med barn og unge gjennom heile oppveksten. Sterk sosial kontroll hindrar unge i å ta sjølvstendige val. Jenter er særleg utsette for sosial kontroll. Lesbiske, homofile, bifile, transpersonar og intersex-personar (LHBTI) med minoritetsbakgrunn er også utsette for tvangsekteskap. 9 Tvangsekteskap må sjåast i samanheng med truslar, ekstrem kontroll og vald. Den tvangsgifta blir hindra i å ta sjølvstendige val. Både jenter og gutar som tilhøyrer miljø der tvangsekteskap førekjem, kan bli utsette for sterk sosial kontroll. Sterk sosial kontroll er fråvær av fridom til å ta eigne val, som å delta i sosialt liv eller velje venner og utdanning. Formålet med kontrollen er å førebygge eller straffe uønskt åtferd. Jenter er særleg utsette fordi åtferda deira blir sett i samanheng med seksuell ærbarheit og dermed æra til heile familien. Gutar kan ha dobbeltroller: Dei kan utøve kontroll samtidig som dei sjølve er utsette for tvang og kontroll. LHBTI-personar med minoritetsbakgrunn kan vere utsette for tvangsekteskap ut frå ei tru på at ekteskapet kan endre den seksuelle orienteringa deira.

12 Tvangsekteskap er forbode
Det er forbode å ta barn/ungdom eller andre ut av Noreg for å gjennomføre tvangsekteskap i utlandet. Eit ekteskap som er inngått i utlandet der éin eller begge partar ikkje er til stades, blir normalt ikkje anerkjent i Noreg. Tvangsekteskap er ugyldige etter norsk lov og kan oppløysast. Ein ektefelle som er blitt tvinga til å inngå ekteskap, kan krevje skilsmisse. 10 Ein ektefelle kan krevje skilsmisse dersom han eller ho er blitt tvinga til å inngå ekteskapet ved rettsstridig åtferd. Det gjeld uavhengig av kven som har utøvd tvangen, jf. ekteskapslova § 23. For meir informasjon, sjå for eksempel

13 Val av ektefelle Case: Memona er ulykkeleg. Foreldra hennar seier om og om igjen at dei synest det er på tide at ho giftar seg. Dei har foreslått fleire aktuelle menn frå heimlandet som dei meiner passar for henne. Memona er berre 19 år, ho ønsker å ta utdanning og synest sjølv at ho er altfor ung til å tenke på ekteskap. Ho er heller ikkje så sikker på om ho ønsker å gifte seg med ein frå heimlandet til foreldra. Ho vil ha rett til å velje sjølv. Men ho synest det er vanskeleg å seie dette til foreldra. I staden seier ho at norsk lov ikkje vil tillate at ho får ein mann til Noreg sidan ho er så ung og ikkje har fast jobb. Når ho seier dette til foreldra, begynner mora å gråte. Ho seier at Memona er altfor norsk i tankane sine, og går til sengs. Ho seier at om Memona ikkje kan gifte seg etter norsk lov no, så kan ho i alle fall forlove seg. 11

14 Val av ektefelle, forts. Diskusjon:
Snakk saman om situasjonen til Memona. Kvifor trur de det er viktig for foreldra at Memona giftar seg?  Trur de foreldra hennar vil sjå på ei forloving (religiøst inngått avtale) som ei akseptabel løysing? Kva vil ei forloving bety for livet til Memona? 12 Memona føler sannsynlegvis at foreldra prøver å presse henne til å gifte seg med ein mann frå heimlandet deira. Reaksjonen frå mora gjer det nok ekstra vanskeleg for Memona å stå imot, særleg fordi ho er oppdradd til å vere lydig mot foreldra sine. Samtidig meiner nok foreldra at dei gjer det som er best for framtida hennar. Det bør derfor avklarast om dette er eit forslag frå foreldra om ein passande ektefelle, eller om det kan definerast som tvang.

15 Strafferamme for tvangsekteskap
Straffa for tvangsekteskap er fengsel i inntil 6 år. Medverknad til tvangsekteskap blir straffa på same måte. Å lokke nokon til å reise ut av landet for å arrangere tvangsekteskap blir straffa på same måte. Eit tvangsekteskap eller barneekteskap som er gjennomført i utlandet, er straffbart i Noreg. 13 Strafferamma for å tvinge nokon til ekteskap eller medverke til tvangsekteskap er fengsel i inntil 6 år, jf. straffelova § 253.

16 Kva er kjønnslemlesting?
Kjønnslemlesting er ei felles nemning for kvinneleg omskjering. Kjønnslemlesting er eit inngrep der dei ytre kjønnsdelane blir fjerna heilt eller delvis, utan nokon medisinsk grunn. Kjønnslemlesting er ein tradisjonell praksis som er knytt til lokale normer og verdisett. Kjønnslemlesting er eit alvorleg overgrep og ei grov krenking av jenters og kvinners fysiske og psykiske integritet. 14 Med «kjønnslemlesting» meiner vi kvinneleg omskjering der dei ytre kjønnsdelane blir fjerna heilt eller delvis eller påførte annan varig skade, utan nokon medisinsk grunn. Kjønnslemlesting er ein tradisjonell praksis som førekjem i nokre land i Afrika, på den arabiske halvøya og blant enkelte folkegrupper i Midtausten og Asia. For meir informasjon, sjå Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet og

17 Helseplager og helsehjelp ved kjønnslemlesting
Kvinner som er kjønnslemlesta, kan få store og alvorlege helseproblem. Gravide kvinner som er kjønnslemlesta, bør søke hjelp frå lege eller jordmor tidleg i svangerskapet. 15 Kvinner som er kjønnslemlesta, kan få kroniske underlivsplager og problem i samband med seksualliv, svangerskap og fødsel. Ved graviditet bør kvinna snakke med lege eller jordmor tidleg i svangerskapet for å få god oppfølging. Ho kan også ta direkte kontakt med sjukehuset for å få hjelp.

18 Kjønnslemlesting er forbode
Kjønnslemlesting bryt med menneskerettane og internasjonale konvensjonar som FNs kvinnekonvensjon og artikkel 24 i barnekonvensjonen. Det er forbode å ta med jenter som er busette i Noreg, til utlandet for at dei skal omskjerast. Tilsette i barnehagar, skolar, skolefritidsordningar, helse- og omsorgstenesta, trussamfunn og andre har plikt til å forsøke å avverje ei kjønnslemlesting, utan omsyn til teieplikta. Det kan dei gjere ved å melde frå til politiet eller ved å sende ei bekymringsmelding til barnevernet. 16 Kjønnslemlesting er forbode, men det er ikkje forbode å vere omskoren.

19 Strafferamme for kjønnslemlesting
Det er forbode å utføre eller medverke til kjønnslemlesting. Kjønnslemlesting som er utført i utlandet, kan straffast i Noreg. Straffa er fengsel i inntil 6 år. For grov kjønnslemlesting er straffa 15 år. Strafferamma for å unnlate å forsøke å avverje ei kjønnslemlesting er bot eller fengsel i inntil 1 år. 17 Sjå straffelova §§ 284 og 285, jf. § 5.

20 Førebyggande arbeid Norske myndigheiter tar sterkt avstand frå kjønnslemlesting og har ansvar for å forhindre slike overgrep mot barn og unge som er busette i Noreg. 18 Det førebyggande arbeidet frå norske myndigheiter si side har som mål å hindre kjønnslemlesting. Arbeidet mot kjønnslemlesting er eit samarbeid mellom ulike offentlege etatar, aktuelle grupper, fagmiljø, frivillige organisasjonar og trussamfunn.