Å gjøre de usynlige tjenestene synlige KS Bedrift årskonferanse 27.02.2007 Tor Dølvik, AGENDA Tor Ole Steinsland, BWPR
Omdømmet – hva og hvorfor? Omdømmet er en bedrifts rykte – fortjent eller ufortjent Påvirkes av publikum, media og politisk situasjon Et riktig omdømme er viktig: Internt: Lojalitet, motivasjon og effektivitet Konkurransen om kompetansen Konkurransen om kundene Rammebetingelsene fra myndigheter og eiere Samarbeidspartnere Medienes interesse og vinkling
2300 bedrifter med forskjellig omdømme Et nasjonalt overblikk basert på tre kilder: Økonomiske nøkkeltall for alle kommunale bedrifter Spørreundersøkelse til et representativt utvalg av befolkningen Medieomtale av 631 kommunale bedrifter
Hovedbildet 2338 bedrifter, omsetter for 81 milliarder, sysselsetter 49 000 personer Likevel: Et liv i skyggen – mange kjenner ikke til og få bedrifter omtales i mediene Godt omdømme blant de som vet, men store forskjeller mellom bransjer Tjenestene er viktigere enn organisering Samfunnsansvar er svært viktig og folk venter mer Potensial for bedre og riktigere omdømme
Samfunnsmessige betydning Mest typiske bedriftene: Bolig & eiendom AS, 2 ansatte, 5 mill i omsetning Energi AS, 29 ansatte, 141 mill i omsetning Arbeidssamvirke AS, 53 ansatte, 9 mill omsetning Størst bedrifter i Oslo, minst i Finnmark 2/3 av markedet i energi, 1/3 i VAR, 5% av transporten Flertallet er brukere/kunder av en eller flere
En stor økonomisk sektor
Økende omfang
Varierende kjennskap
Godt og dårlig inntrykk
Andel brukere
Hvem er best egnet?
Indikatorer på samfunnsansvar God kvalitet på tjenestene Levere tjenestene når de skal Ha lave priser Gå med overskudd Være serviceinnstilt overfor kundene Holde høy etisk standard Være en god arbeidsplass for de ansatte Støtte lokale lag og foreninger innenfor kultur og idrett Ta miljøhensyn
Samfunnsansvar – forventninger Større eller mindre enn private?
Samfunnsansvar – inntrykk Større eller mindre enn private?
Forventning og inntrykk
Forventningsgapet
Medieanalysen Formål Status for bedriftenes omdømme og dekningen i norske medier Sentrale spørsmål Hvor mye omtale får kommunale bedrifter? Hvilken omtale får kommunale bedrifter? Positiv, nøytral, negativ Mer kritisk enn det andre bedrifter opplever? Hvilke tema preger omtalen? Hvem er viktige premissleverandører for omtalen?
Noen utvalgte sitater ”Vi må kunne forvente at en bedrift med en så dyptpløyd sosial profil opptrer korrekt, både juridisk og moralsk.” (Leder i Østlandets Blad 15. februar 2006) ”Det kan umulig være riktig at norske husholdninger og bedrifter må betale prisen for den voksende grådigheten i kraftbransjen. De offentlig eide selskapene har et særlig samfunnsansvar, ikke minst overfor de mange som nå har problemer med å betale for seg. Ser ikke direktørene dette, må eierne gripe inn.” (Leder i Tidens Krav 19. april 2006) ”Kristiansand bystyre eier dette monopolselskapet. Igjen vil vi utfordre eieren til å teste dets effektivitet gjennom konkurranseutsetting. Er det motet som mangler?” (Leserinnlegg i Fædrelandsvennen, 28. juli 2005)
Hovedkilder Fire geografiske områder - seks fylker (Agder, Trøndelag, Møre og Romsdal og Akershus) 99 kommuner 631 selskaper Analysen basert på perioden fra 1.11.2004 – 1.11.2006 Søkemotorer: Atekst.no Sesam.no Avisenes egne nettsteder
Kvantitativ analyse 9445 artikler
16 prosent negativ omtale, er det mye eller lite? Selskap Positiv/ nøytral Negativ Vinmonopolet 95 5 Orkla 90 10 Kommunale bedrifter 84 16 Statoil 80 20 SAS Braathens 75 25 Telenor NSB 70 30 Posten Kilde: Artikler i Dagens Næringsliv 2002-2004
Bransjeforskjeller
Regionale forskjeller
Tema for omtale "Nøkkelord" Andel av alle artikler Styreleder 8,5 Direktør 7,3 Daglig leder 5,8 Miljø 2,2 Økonomi 2,0 Overskudd 1,9 Kvalitet 1,6 Styremedlem Utbytte 1,5 Underskudd 1,3 Eierskap (kommun.) 1,1 Korrupsjon 0,6 Klage Anbud "Nøkkelord" Andel av alle artikler Service 0,5 Samfunnsansvar 0,4 Omdømme Styrehonorar 0,2 Sponsing Konkurranseutsetting 0,1 Privatisering Dobbeltrolle Arbeidsmiljø Sponsorvirksomhet 0,0 Eierrollen Styrerolle Eierstrategi
Lokal- og riksavisers dekning
Viktige premissgivere Mediene Tar selv initiativ til dekningen Politikere på lokal og riksplan Er svært ofte involvert i omtalen, særlig om rolleblanding, eierskap, sponsing og styrekabal Statlige og offentlige kontrollorganer Raskt en mediesak når statlige institusjoner og offentlige kontrollorganer mener noe om kommunale bedrifter Brukere/innbyggere Brukerne/kundene er til en viss grad representert i omtalen Bedriften selv I noen grad er bedriften selv kilden til artikler, bare på lokalplan Konkurrenter Konkurrenter er også en kilde til omtale, innbefatter ofte kritikk mot den kommunale bedriften
Fra usynlige tjenester til godt omdømme Omdømmet Leveranse Kommunikasjon/ kunnskap Politikere Krise Posisjon i lokalsamfunn Organisasjonsform Stor påvirkning Mindre påvirkning + +/÷ ÷/(+) ÷