VEILEDNING – RISIKOVURDERINGER

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Styrenes ansvar – utfordringer og utviklingstrekk
Advertisements

Risiko Sannsynlighetsgradering:1 = Lite sannsynlig (kan inntreffe mindre enn én gang hvert 100. år) 2 = Mindre sannsynlig (kan inntreffe mellom én gang.
Av Reidar Kvalvaag Beerenberg
Risikostyring i staten
ambisjoner og realiteter
Veiledning i gevinstrealisering ved innføring av elektronisk handel
Innføring i hovedmodulene
NLF Motorflyseksjonen Fagseminar 9-10 nov 2013 Risikoanalyse
Til bruk for fakultetene, instituttene og SPS i forbindelse med forberedelse og opplegg til høstens styringsdialogmøter og arbeid med langtidsplan
Risikovurdering for e-handelsprosjekt - mal med eksempler
Levende HMS-system – hva betyr det i praksis?
Mal: Risikoanalyse med veiledning
Private høyskolers rapportering til departementet
Sikring av personopplysninger i offentlig forvaltning Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Risiko Sannsynlighetsgradering:1 = Lite sannsynlig (kan inntreffe mindre enn én gang hvert 100. år) 2 = Mindre sannsynlig (kan inntreffe mellom én gang.
Oppfølging av studenter: Kontroll av registrering og betaling Det er nødvendig å føre kontroll med registrering av studenter hvert semester. Vi har rapportering.
FUNNKe Risikovurdering informasjonssikkerhet Nettverksmøte Tromsø 10. okt Eva Henriksen, Eva Skipenes,
Personalseminar Avdeling for IT Høgskolen i Østfold 18.mars 2005
IKP – basert på risiko- og sårbarhetsvurderinger i egen virksomhet
IKP basert på risiko- og sårbarhetsanalyser i egen virksomhet
HMS i de lokale og regionale energibedriftene Hvordan ivaretar bedriftene helse, miljø og sikkerhet? KS Bedriftenes Møteplass 2011, 17.februar.
Hvorfor vernerunder Kurs i vernearbeid/vernerunder 23. januar 2013
Risikostyringsprosessen
Oppfølging og kvalitetssikring
Noen nyttige råd og tips – IK - Akvakultur Denne presentasjon er utarbeidet av Fiskeridirektoratet og Mattilsynet i forbindelse med innføring av IK – Akvakultur.
Direktør Senter for statlig økonomistyring
KomRev Trøndelag IKS juli 141 Ansvar for intern kontroll Kommuneloven § 23 pkt. 2, 2. setning: Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen.
Seminar ”Mål- og risikostyring” mai 2008
Bakgrunn Kunnskapsdepartementet (KD) ba i brev av til universiteter og høyskoler om at det innen utgangen av 2009 var utviklet løsninger for,
Organisering og arbeidet i kommunene
Departementets styring og styrenes rolle
FUNNKe Risikovurdering informasjonssikkerhet Nettverksmøte Mosjøen 17
Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø BIR Nett
Prosjektavslutning og sluttrapport
Page 1 WE MOVE THE INDUSTRY THAT MOVES THE WORLD RISK MANAGEMENT Fra operatørenes ståsted Solakonferansen 2014 Øivind Solberg, PhD.
CAKE session no. 9 SAFEtalk Vårt nye sikkerhetsverktøy.
Veileder for risikovurdering
FOR nr 1127: Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften)
Valgforums valgkonferanse 2014 Har du tenkt på hva som kan gå galt?
3/29/2015 Et skolebygg å være stolt av!. 2 Nøkkeltall  etablert 1. januar 2002  eier og drifter alle skolebygningene i Oslo  ca. 1,3 millioner kvm,
Sikrer kommunene barneverntjenestens arbeid med undersøkelser?
Beredskap Risikohåndtering, kontinuitets- og katastrofeplaner.
Kvalitetssikring. er alle tiltak som er nødvendig for å sikre at et produkt vil tilfredsstille angitte krav til kvalitet og trygghet Kvalitetsarbeid krever.
Arbeidsmiljøet for ansatte
ROS-analyse.
Krav til sikring av personopplysninger Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Krav til sikring av personopplysninger i hht pol § 13 og pof kap. 2 Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Hva er risiko ? Med ” risiko” menes sannsynligheten for og konsekvensene av at noe uønsket skal hende eller utvikle seg.
Nytt og nyttig fra Stiftelsestilsynet Stiftelsesforum i Trondheim – 18.sept 2014 Øystein Fosstvedt, seniorrådgiver.
Offentlige anskaffelser 4 Leverandørkrav, dokumentasjon og utvelgelseskriterier (av leverandør) Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning.
Koordinerende enhet KE er beskrevet i khol kap : Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Denne.
Om lysbildeserien Lysbildene er støttemateriell til prosessledere
KS 10 råd 10 RÅD FOR ET VELFUNGERENDE OG EFFEKTIVT PLANSYSTEM
Risiko og risikostyring
Kvalitet, risiko og avvik
ROS-analyse.
Kurs for nye prøvenemndsmedlemmer perioden
IT-direktørmøte m/seksjonssjefene 6. september 2016
Mål og Planer 2009 FSG 8. desember 2008
Nye retningslinjer internfakturering
Lærerik bruk av læringsteknologi «Skoleår»
Mal for prosjektinfo og statusoppdatering til nasjonale fora
Utarbeidet av Difi, november 2014
Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS)
Møte med seksjonssjefene 10. januar 2017
Mal: Risikoanalyse med rettleiing
03 Introduksjon til ROS-analyse 08 PowerPoint-mal for ROS-analyse
Mal for prosjektinfo og statusoppdatering til nasjonale fora
Oslo Havn Risikokartlegging Ytre Miljø
Utskrift av presentasjonen:

VEILEDNING – RISIKOVURDERINGER

Kunnskapsdepartementet forutsetter at risikovurderinger skal inngå som en integrert del av høgskolens planprosesser. Dette fremgår blant annet av tildelingsbrevet fra KD for 2012 datert 21.12.11.

I høgskolen skal slike vurderinger gjennomføres både på institusjons- og fakultetsnivå knyttet til årsplanarbeidet 2013. Det vises til høgskoledirektør gjennomgang vedrørende risikovurderinger og risikostyring på oppstartmøte for plan- og budsjettprosessen 25.6.2012, jf tilsendte foiler fra seminaret.

For å dokumentere at risikovurderinger er gjennomført og tiltak er vurdert/iverksatt, er det avsatt et eget avsnitt i årsplanmalen under hvert virksomhetsmål til dette.

Dekan er ansvarlig for at det foretas risikovurderinger på fakultetene Dekan er ansvarlig for at det foretas risikovurderinger på fakultetene. Tilsvarende er avdelingsdirektørene ansvarlig for at det foretas slike vurderinger i de administrative avdelingene i fellesadministrasjonen.

Anbefalt fremgangsmåte for å vurdere risiko

Risikovurderinger skal være reelle og basert på rimelighetsbetraktninger i forhold til de målsettingene som det er viktigst å ha fokus på i planperioden. Fastsetting og gjennomføring av tiltak skal med andre ord være tilpasset risiko og vesentlighet. Dette innebærer for eksempel at vi ikke skal bruke ressurser på å gjennomføre tiltak knyttet til risiko/tenkt risiko som

ikke kan påvirkes

anses som akseptabel/liten/ubetydelig

har små konsekvenser i fht måloppnåelse

det vil være uforholdsmessig ressurskrevende å gjennomføre tiltak for å redusere

Oversikten viser en mulig fremgangsmåte for vurdering av risiko.

Vurder om det er målområder som er særlig utsatt mht måloppnåelse og hvilke elementer/risikofaktorer som påvirker risikoen for manglende måloppnåelse.

Vurder om risikoen mht måloppnåelse er akseptabel, dvs er dette en risiko vi kan leve med. Dersom den er det, vil det ikke være nødvendig med særskilt oppfølging.

Dersom risikoen ikke er akseptabel, fastsett nivå for akseptabel risiko

Vurder deretter hvor alvorlig risikoen for manglende måloppnåelse er og konsekvenser av dette.

Fastsett hvilke tiltak som må gjennomføres for å kunne redusere risiko/bringe risiko minst i samsvar med akseptabel risiko.

Oppfølging og vurdering av gjennomførte tiltak

Tiltak fastsettes og gjennomføres for å redusere risiko for manglende måloppnåelse.

I ettertid er det nødvendig å vurdere om gjennomførte tiltak har bidratt til å redusere risiko for måloppnåelse eller om de har bidratt til å bringe risikoen ned på et akseptabelt nivå. Slike vurderinger skal fremgå som en del av rapporteringen.

En måte å dokumentere/synliggjøre risikovurderinger på

Under følger en kortfattet veiledning for hvordan de risikovurderingene kan gjøres. Enhetene står fritt til å velge denne metoden. Det viktigste er at vurderinger gjøres, at dette dokumenteres og at eventuelle tiltak vurderes, iverksettes og følges opp.

Vurderingsmetoden er i hovedsak hentet fra DFØs veiledningshefte om risikostyring

Vurdere sannsynlighet og konsekvens

Når risikoområder og faktorer er identifisert, vurder sannsynligheten for at måloppnåelsen vil kunne påvirkes og hvilke konsekvenser dette vil kunne ha mht akseptabel måloppnåelse. Når sannsynlighet og konsekvens er vurdert, kan risikonivået leses av i tabellen gitt at følgende målskalaer for å fastsette.

Sannsynligheten kan vurderes på en skala fra

Meget liten ¤ Liten ¤ Moderat ¤ Stor ¤ Svært stor

Konsekvens kan vurderes på en skala fra

Ubetydelig ¤ Lav ¤ Moderat ¤ Alvorlig ¤ Svært alvorlig

Når sannsynlighet og konsekvens er vurdert, kan risiko leses av i tabellen under.

Tabellen under viser hvordan risiko kan fremstilles skjematisk for to tenkte risikoområder X og Y. Sannsynlighet og konsekvens er vurdert slik:

X) Moderat sannsynlighet og ubetydelig konsekvens, gir et lavt risikonivå.

Y) Stor sannsynlighet og moderat konsekvens, gir et kritisk risikonivå.

Risiko finner vi ved å lese av sannsynlighet på den vertikale aksen og konsekvens på den horisontale aksen.

Sannsynlighet          

Svært stor Risiko-nivå

Stor Y Kritisk Y

Moderat X Høy

Liten Moderat

Meget liten Lav X

Ubetydelig Lav Moderat Alvorlig Svært alvorlig

Konsekvens

Ved utarbeiding av høgskolens samlede årsplan for 2012 ble ovennevnte metode benyttet.

24.8.2012

AMF