Mandat og rammeverk for evalueringen Ane Marte Rasmussen

Evalueringen skal Identifisere og analysere sentrale utviklingstrekk i forskningsfeltet Avdekke styrker og svakheter i forskningens Kvalitet og kapasitet Strategiske fokus og samhandling Relevans og samfunnsbidrag Vise hvilken posisjon norsk forskning har internasjonalt I likhet med fagevalueringene så skal evalueringen foreta en kritisk gjennomgang av norsk forskningen i et internasjonalt perspektiv

1) Kvalitet og kapasitet Bidrag til den internasjonale forskningsfronten Kvaliteten på norske forskergrupper i en internasjonal målestokk Publikasjonsaktivitet og siteringer Rekruttering og forskerutdanning Kapasitet på nye forskningsområder Tilgang på data og infrastruktur Balansen mellom grunnleggende forskning, anvendt forskning og oppdragsforskning Når det gjelder kvalitet og kapasitet så skal evalueringen vurdere:

2) Strategisk fokus og samhandling Nasjonalt og internasjonalt forskersamarbeid Samarbeid og arbeidsdeling mellom forskningsinstitusjoner Samhandling mellom ulike forskningsaktører nasjonalt og internasjonalt Virkemiddelapparatet Når det gjelder strategisk fokus og samhandling skal

3) Relevans og samfunnsbidrag Samspill med aktører som har interesse av og eller berøres av forskningen Allmenn- og brukerrettet formidling Brukermedvirkning og brukerstyrt forskning Forskningens relevans og nytte for politikkutforming forvaltning, profesjon og praksis

Hvem skal evalueres? Alle avdelinger/institutter som forsker på utdanningstematikk og som tilfredsstiller minstekravene til: Vitenskapelig ansatte Forskningsinnsats Nærmere 50 miljøer er identifisert som aktuelle Miljøene skal ha minst fem vitenskapelig tilsatte, bidra til den nasjonale ressursinnsatsen (min. 1 pst) og ha en viss konsentrasjon av sin FoU-aktivitet knyttet til utdanning (70% av den totale FoU-aktiviteten knyttet til utdanning).  For å dekke den faglige bredden i feltet og få med de sentrale lærerutdanningene har vi måttet avvike prinsippene om omfang og konsentrasjon i noen grad.   Utdanningsvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige forskningsmiljø i UH-sektoren (inkl. lærerutdanningene) Tverrfaglige forskningsmiljø i instituttsektoren

Definisjon av utdanningsforskning «Forskning om undervisning og læring, utdanningenes innhold og vurderingsformer, profesjonsutdanning og profesjonsutøvelse, styring, ledelse og organisering samt utdanningssystemets rolle i samfunns- og arbeidsliv» I den nasjonale FoU-statistikken er utdanningsforskning definert på følgende måte: Definisjonen rommer mye, men ikke alt er nevnt. Viktig derfor å understreke at forskningsfeltet omfatter forskning på barnehage, grunnskole, videregående opplæring og høyere utdanning samt voksenopplæring og ikke-formell opplæring i arbeidslivet.

Evalueringsenheter Avdelinger/institutter Forskergrupper alle vitenskapelig ansatte som har publisert eller er tilknyttet forskningsaktivitet Forskergrupper Driver forskning på høyt internasjonalt nivå Minst fem vitenskapelig ansatte, hvorav tre ved egen avdeling/institutt En forskergruppe per avdeling/institutt

Hvordan skal det gjøres? Vurdering av internasjonalt anerkjente fagfeller Flerfaglig sammensatt evalueringskomite Suppleres med ekspertvurderinger ved behov Eksternt faglig sekretariat Støtter komiteens arbeid Skriver rapportutkast Forskningsrådets rolle Ansvar for mandat Tilrettelegger aktiviteter Bistår med datainnsamling 8-9 personer som skal dekke behovet for ekspertise innenfor sentrale disipliner som pedagogikk, didaktikk, spesialpedagogikk, psykologi, sosiologi, statsvitenskap og økonomi, og tilsammen ha forskingskompetanse på feltene barnehage, grunnopplæring, høyere utdanning og voksnes læring

Datagrunnlag Bakgrunnsdata og oversikt over aktører og system Egenevalueringer fra avdeling/institutt og forskergrupper Ressurskartlegging fra NIFU Bibliometriske analyser og siteringsdata Brukerundersøkelse Dialogmøter med miljøene Bakgrunnsdata fra NIFUs ressurskartlegging og annet Egenevalueringsskjema sendes til forsker