Nybegynnerkurs i birøkt Dagens tema: Trekkplantene, vekstforhold, nektarproduksjon og trekkperioder Klima/ værforhold En god bigårdsplass Demonstrasjon av utstyr

Naturens samspill Naturen er forunderlig. Gjennom tusenvis av år har insekter og planter utviklet seg til et utrolig samspill. Insektene hjelper plantene med å spre pollen fra plante til plante, slik at de får spredd sitt genetiske materiale. Til gjengjeld får insektene pollen og/ eller nektar tilbake. Noen planter lokker med nektar, andre med pollen, og noen lokker med begge deler. Noen planter er tilpasset et enkelt insekt, mens andre er generalister, og passer for mange typer insekter. Honningbiene henter nektar og pollen fra mange ulike planter. Noen av plantene gir nok nektar til at biene får et overskudd, og kan lagre honning. Mens andre planter gir kun nok nektar til å sikre bienes overlevelse og eventuelt egg- og larveutvikling. Nektaren gir biene karbohydrater, mens pollen gir biene fett og protein.

Bier og blomster Samspill i naturen Selvbestøvende planter Bestøves ved vann, vind, fugler m.v. Oftest insekter Blomstene er tilpasset bestøverne Bestøverne er tilpasset blomstene

Nektar - Honningdugg Råmaterialet til honning kommer fra Biene Silrørsaft (veske som transporterer næringstoffer i plantene) Nektar (fra nektarier i blomsten og ekstraflorale nektarier) Honningdugg (via bladlus) Biene Samler det Bearbeider det Lagrer det i vokstavlene Nektarieren skal aktivt utsondre nektar som hovedsakelig består av ulike sukkerarter og vann. Oppgaven til nektariene er å regulere sukkerinnholdet i væsken inne i vekstene. Det er bare nektariene i blomster som har som sekundærfunksjon å tiltrekke pollinerende insekter. Nektar er en blanding av ulike sukkerarter og vann. Sukkeret utgjør mellom 3% og 87% av totalvekten og 90-95% av den totale faste materien. Den inneholder også meget små mengder nitrogenforbindelser, mineraler, organiske syrer, vitaminer, pigmenter og aromatiske stoffer. Innholdet av aske ligger godt under 0,5%. De fleste nektarsorter er sure eller nær nøytrale (pH 2,7-6,4), men en del er basiske ( opp til pH 9,1). Nektaren kan deles inn i tre grupper alt etter hvilke sukkerarter den inneholder. I den ene gruppen består det meste av nektaren av rørsukker (sakkarose). I den andre gruppen er det omtrent like store mengder rørsukker (sakkarose), glukose (druesukker) og fruktose (fruktsukker). Nektaren i den tredje gruppen inneholder nesten bare glukose og fruktose og nesten ikke noe rørsukker. Dette er viktige opplysninger når nektar skal analyseres, men en må være klar over at glukose og fruktose kommer fra invertert rørsukker ved å tilføre enzymer. Bienes tilførsel av enzymer setter i gang denne prosessen.

Hvordan finner biene blomstene Syn Lukt Fargesyn Kommunikasjon

Nektarutskillelse i plantene Varierer i løpet av dagen Oftest størst om morgenen, men da ofte lavere sukkerinnhold Noen planter har imidlertid størst nektarproduksjon midt på dagen og andre på ettermiddagen.

Hjem til kuben Trekkbiene leverer innholdet fra honningblæra til en eller flere husbier når de kommer hjem. Husbiene plasserer nektaren i cellene før det blir tørket og modnet til honning.

En bie veier 80-85 mg og kan bære opp til 70mg Får med seg ca 40 mg til kuben, men over halvparten er overskuddsvann som blir fjernet i kuben

En bier besøker 50-1000 blomster på en og samme tur for å fylle honningblæra Ved godt trekk tar en bie 10-15 turer pr dag

2 råstoff for honning Nektar (blomster) Honningdogg (ekskret fra plantesugere) Blom m. Kronblad 0 Pollenkorn i pollen- knapp og på arret 1 Arr 2 Griffel 3 Fruktemne 4 Nektariar 5 Frøemne 6 Kronblad Bie samler honningdogg

Nektar Nektar er en blanding av forskjellige sukkerarter og vann + små mengder protein, enzymer, organiske syrer og mineraler. Nektar består av 35-95% vann, og blir sukkerinnholdet lavere enn ca 15% smaker ikke biene det. pH-verdi 2,7 – 6,4

Nektar - honning Under bienes bearbeiding av nektar til honning skjer en betydelig endring i sukkersammensetningen på grunn av enzymer som blir tilsatt av biene. Bl.a. er innholdet av rørsukker stort i nektar, men lite i ferdig honning. Vannprosent i ferdig honning = ca 20%

Nektarproduksjon Størrelsen av nektarproduksjonen i plantene er tilpasset så den er stor nok til å tiltrekke pollinatørene, men ikke så stor at det er nok å bare besøke 1 blomst. Må besøke flere blomster for å fylle opp honningblæra -> pollinering

Honningdugg - honning Honningdugg – skogshonning – bladhonning – ”lusehonning” Halvvingede innsekter (bladlus, skjoldlus, barlus m.m.) lever av å suge plantesaft av bladenes silrør på enkelte arter av trær (+ noen andre planter)

Honningdugg - honning Plantesugerne har munndeler som er laget slik at de kan suge silrørsaft fra bladene Plantesugerne er ute etter proteinene og aminosyrene i plantesaften og i liten grad sukkeret som skilles ut som klare dråper. Biene suger opp disse dråpene som legger seg på bladene.

Honningdugg Silrørssaften som transporterer næring rund i plantene er ikke uten videre tilgjengelig for biene. Imidlertid punkterer bladlus med sine munndeler planten slik at plantesaft siver ut. Bladlusen klarer ikke å utnytte all denne næringen og overskuddet bare paserer igjennom lusen og blir liggende på blader, kvister og lignende som små dråper. Dette kalles således honningdugg. Denne honningduggen samles inn av andre insekter som maur og bier. Vi kaller honningen fra honnindugg for bladhonning. Honningdugg har en litt annen sammensetning enn nektar. Det er litt andre enzymer, bl.a. enzymer fra bladlusene, det er høyere nitrogeninnhold og mer organiske syrer, men 90-95% av tørrstoffet er som i nektar ulike sukkerarter. Så langt vi vet er dette det eneste næringsmiddelet som har vært innom to ulike dyr på sin vandring.

Honningdugg - honning Sukkerartene i plantesaften endres på vei gjennom lusen ved at det tilføres enzymer Honningdugg inneholder mer mineralstoffer og proteiner enn nektar, Sukkerartenes sammensetning er også forskjellige Variasjoner mellom planteart, men også mellom honningdugg fra ulike lus på samme tre.

Honningdugg - honning Fargen på honningdugg kan også variere – noe er helt svart og det kan skyldes sopp som vokse i dette sekretet (bl.a. sotskimmelsopp). Frisk honningdugg inneholder 10-20% sukker, men ved inntørking (på bladene) kan den være oppe i 30-40% slik at den blir attraktiv for biene. pH = 5,1 – 7,9

Pollentrekk

Selje/ Salix spp Selje og de ulike salix-artene er viktige på våren. De blomstrer tidlig, og gir viktig pollen på et tidspunkt da bifolket skal bygge seg opp. Det er lite annet å hente så tidlig på våren.

Løvetann Løvetann er en viktig plante i oppbyggingen til bringebærtrekket. Enkelte steder i gode år, kan den også gi et overskudd, slik at man kan høste løvetannhonningen. Løvetann gir gul honning og gult pollen i kuben.

Bringebær Bringebær er den viktigste trekkplanteren på sommeren i Norge. Den gir et stort overskudd av nektar. Bringebær blomstrer lenge, og har et stort antall blomster, i tillegg til at nektaren har et relativt høyt sukkerinnhold. Bringebær gir en mild og god honning, lys på fargen.

Kløver Det finnes ulike arter og sorter av kløver. Hvitkløver er selvsteril, og en god biplante. Den gir en søt og mild honning. Rødkløver har lange kronrør, og er dårlig egnet for honningbier. De rekker rett og slett ikke ned. Enkelte humlearter har lange tunger, og disse passer perfekt for rødkløver.

Geitrams Geitramsen er en viktig trekkplante på sommeren. Den gir godt med nektar, og nektaren har høyt sukkerinnhold.

Oljevekster Ryps og raps kan gi store mengder honning. Vær klar over at honning fra oljevekster krystalliserer raskt, denne må derfor slynges fort, for at den ikke skal krystallisere i tavlene.

Røsslyng Røsslyng anses for å være den viktigste biplanten i Norge. Den gir godt med nektar. Honningen er kraftig og aromatisk. Røsslyng er avhengig av rett naturgrunnlag for å gi nektar, derfor er det ikke i alle områder man kan høste honning fra røsslyng, selv om planten finnes der.

Klokkelyng/ purpurlyng Klokkelyng/ purpurlyng vokser på vestlandet. Den gir en unik honning, som holder seg flytende. (Det aller meste av norsk honning krystalliserer.) Klokkelyng/ purpurlyng gir en aromatisk og god honning.

Ulike planters trekkperioder mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Or Selje Morell Frukt Bringebær Røsslyng

Faktorer som virker på trekket Flora: Naturlig flora vokser der det er naturlige forhold for arten, men nektarproduksjon kan variere sterkt fra sted til sted (varierende vekstvilkår) Klima- og vêrforhold: Selv om klimaet i et område som regel er relativt stabil, kan været variere fra år til år. Især i kupert terreng er det ofte store mikroklimatiske variasjoner.

Valg av bigårdsplass

Valg av bigårdsplass Vegetasjon Vind og trekk Halvskygge Hensyn til naboer/ omgivelsene Kubeplassering Kjøre inntil Husk grunneiers tillatelse.

Plassering av kuber

Oppstilling av kubene For å unngå feilflukt kan man bruke forskjellige oppstillinger. Man kan også plante noe mellom kubene. Man kan også male de i forskjellige farger. Det er best at de ikke står for tett på hverandre i snorrette rekker.

Nabokonflikter Vis hensyn til naboer og annen ferdsel i området Snu flyhullet vekk fra allmenn ferdsel Sett opp skilt Velg bigårdsplassering med omhu

Litt om hvor vi henter kunnskap fra. Mange nybegynnere i dag leser mye på internett og i utenlandske bøker. Gjør deltagerne oppmerksom på at birøkt i utlandet ikke drives på samme måten som i Norge. Gjør deltagerne oppmerksom på at man ikke kan overføre kunnskap fra internett og utenlandske bøker til norsk drift helt uten videre. Oppfordre deltagerne til å bruke norske bøker. Man trenger ikke gå lenger enn til Sverige og Danmark for at det er store forskjeller i for eksempel hvordan man forebygger og behandler sykdommer. Ingarsis birøkt er en fin, ny norsk bok, som brukes som lærebok på kursets del 2. Det står også mye på Norges Birøkterlags hjemmeside www.norbi.no.

www. wikibi. no er et oppslagsverk opprettet av Norges Birøkterlag www.wikibi.no er et oppslagsverk opprettet av Norges Birøkterlag. Oppslagsverket er laget på samme lest som wikipedia. Det betyr at de som ønsker kan melde seg inn og skrive artikler.