Cecilie Revheim Veiledere: Pål Repstad og Solveig Botnen Eide Fosterhjemsomsorgens blindsone Når velferdstjenester får utilsiktede konsekvenser Cecilie Revheim Veiledere: Pål Repstad og Solveig Botnen Eide

Når jeg kopler etiske utfordringer til fosterhjemsarbeidet, og setter fokus på fosterforeldrenes barn, gir det mening slik du ser det? ”Ja, altså det er, jeg tenker det er… en får mange tanker rundt det, og det er jo et forsømt felt. Ja. En får nesten sånn dårlig samvittighet når en skal snakke om det, for det har ikke vært så mye fokus på det.” ”Det er et tema som er veldig aktuelt tenker jeg. Og det er også et tema som er vanskelig for oss å jobbe med, altså den problemstillinga det kan gi med andre barn i fosterhjemmet.”

Forskningsspørsmål To get a deeper understanding of the children’s Hvilke profesjonsetiske utfordringer kan fosterhjemsplassering representere, med hensyn til fosterforeldres egne barn som berørt tredjepart.

METODE Intervju med 10 Barn av fosterforeldre i alderen 8-21 3 Samtaler: introduksjon, intervju, oppfølgingssamtale Kvalitative intervju Deltakende observasjon på kurset: «Traumebasert omsorg»: et kurs for fosterforeldre Fokusgruppe intervju med 4 fosterforeldrepar Observasjon i praksis og Fokusgruppeintervju Internasjonal forskning Dokument analyse av lovverk, utredninger og retningslinjer Systematisk litteratur studie

Inger Kristin Heggdalsvik (2007) Fosterforeldrenes egne barn – en studie av hvordan fosterforeldrenes egne barn opplever det å vokse opp sammen med fosterbarn. Ingunn Øyre (2012) Hvordan opplever ”biologiske barn” det å vokse opp med fostersøsken med utfordrende atferd? Berit Marie Njøs (2012) Fosterfamiliar er ikkje som andre familiar – Ein studie om korleis dei biologiske barna til fosterforeldre opplever kvardagslivet med fostersøsken. John Magne Knutsen (2013) De små hjelperne? En kulturpsykologisk studie av fosterforeldrenes barn. Cecilie Revhim-Rafaelsen (2013) Sosialarbeiderens etiske blikk – en kvalitativ studie av profesjonsetiske utfordringer i møte med fosterforeldrenes egne barn Jeanne Aaøyen (2014) «Før var det meg, meg, meg. Nå er det de, de, de. Og litt meg». En kvalitativ studie av fosterforeldres biologiske barns erfaringer med å leve med fostersøsken. Henriette Knaben Velle (2014) Beredskapshjemmets egenfødt barn. Hvordan er det å være foreldrenes egenfødt barn i en familie som er beredskapshjem?

Hvorfor forske på fostersøskenrelasjonen?

Fosterforeldrenes barn risikerer å utsettes for spesifikke belastninger

Relasjoner konstituerer vår identitet Vi lever i gjensidig avhengighet Søskenrelasjoner påvirker vår selvtillit og egenverd

Særskilte utfordringer Å miste tid og oppmerksomhet fra foreldrene Usikkerhet om egen plass og posisjon i familien Å måtte dele, tap av privatliv Føle seg sjalu, stresset eller redd «Tap av uskyld» - eksponert for omsorgssvikt Ansvarsfulle omsorgsgivere (young carers) Forventning om å være høflig, hjelpsom, forståelsesfull og en god rollemodell Bekymring for foreldrenes helse Fysiske og psykiske angrep, avvisning og utfrysning Stress, tap, sorg ved fosterhjemsbrudd Behov for profesjonell behandling og støtte Barn tar et aktivt ansvar, viser omsorg og sterkt engasjement i fostersøsken. De er stolte over å være en fosterfamilie. De tenker på fostersøsken som ekte brødre og søstre. Fosterbarnet er «en av oss».

Innvirkning på familielivet «Nei. Jeg tenkte jo at alt er perfekt, med en lillesøster, det er bare gøy liksom. Jeg tenkte ikke at hun har hatt en fortid og det kommer opp og det er vanskelig og du må liksom fikse det og sånn. Jeg tenkte liksom ikke på det som var galt.» Og da setter hun seg til på rommet, men så begynner hun å banke sånn konstant. Hun kan sitte i to timer og banke på døra og skrike så høyt hun kan i to timer. Hun stopper aldri. Sånn som vi, vi stopper jo når noen ikke gidder å høre på oss, men hun stopper ikke. Hun kan holde på.» Men det var veldig tøft i begynnelsen. Hvis hun bare så henne (biologisk barn) når hun kom inn av døra, så føk hun rett på henne.

Psykiske angrep «Hun avviste dem. Brukte kroppsspråk og liksom kritiserte dem. For forskjellige ting. Det behøvde ikke å være noe reelt i det hele tatt. Det kunne bare være sånt hun kastet ut bare for å gi dem noen stikk så de skulle trekke seg tilbake. Veldig spesielt Det var utpsyking faktisk. Litt sånn, litt hver dag.» «Hun trenger så mye oppmerksomhet. Det er liksom, hun tåler ikke at andre er i fokus, det er hun som må være i fokus hele tida, og det er litt sånn, det er egentlig litt rart.»

Den berørte tredjepart For det var jo bare midlertidig, de sa maks et halvt år. Så når jeg syns det var veldig tungt, så hadde jeg nedtelling, tenkte ja, ja, nå er vi ferdig med tre måneder nå er vi halvveis. Men så hadde de jo ingen andre plasser å sende henne.Så hadde det vært opp til meg, bare meg, så hadde hun ikke vært her. Men, så er det jo det at hadde hun blitt plassert på en institusjon så hadde det jo sannsynligvis ikke gått bra med henne. Jeg ønsker jo at hun skal få det godt, og det sa jeg jo til mamma, at jeg skulle ønske at hun kunne ha det godt et sted der det ikke påvirket meg

Implikasjoner for praksis Samfunnsmandat Profesjonsmoralsk ansvar Handlinger i praksis