Satsing på Musikk – DansePEDAGOGIKK - energieffekt og synergieffekt wenche.waagen@ntnu.no

Pedagogikk: Vitenskapelig område som tar opp spørsmål knytta til undervisning, oppdragelse, læring og utvikling. Henter kunnskap fra flere vitenskaper: Psykologi, Sosiologi, Estetikk, Filosofi, Didaktikk Kunstpedagogikk: Estetiske læringsprosesser hos barn/unge

Senter for Musikk- og Dansepedagogikk KJERNEOPPGAVEN? PROFILEN? Å utvikle og formidle forskningsbasert kompetanse om musikk- og dansefaglige læringsprosesser? Å styrke fagene instrumental-/vokalopplæring og danseopplæring i kulturskole, videregående skole og høyere utdanning? Bistå eksterne og interne fagmiljøer med å øke kunnskapen om opplæring i musikk og dans?

TVERRFAGLIG virksomhet - Nettverksbygging mellom Institutt for Musikk/Institutt for Lærerutdanning/Psykologisk institutt?/Fysioterapiutdanningen? Mulig oppgaver : Forskningsprosjekter i samarbeid med praksisfeltet Etter-/videreutdanning av lærere Synliggjøre/formidle betydningen av musikk og dans som profesjonsfag, instrumental- og dansepedagog - en profesjon Utvikle en ressursbase. Nettside om forskning/kurs/aktiviteter/lenker

Lokale ressursmiljøer i Trondheim: Konservatorium som bygger på en tradisjonsrik faglærerutdanning - PPU 25 -40 instrumentaldidaktikklærere Førstekompetanse i fagdidaktikk. 1 stilling med tillagt forskning Nettverk for praksisopplæring: 4 musikklinjer, TKK (bl.a. Lørdagsskolen), Sund jazzlinja, Toneheim folkehøgskole, Unge Musikere, Den norske kirke, kor/korps/bydelsorkestre. Praksiskoordinator i 15% stilling Danselinja på Katedralskolen – høy ekspertise Institutt for lærerutdanning Norsk Kulturskoleråd – interesseorganisasjon i Fjordgata 1 Nettverk for kulturskolerelatert forskning, leder ved PLU Musikkmiljøet fra Hist Kjernevirksomhet innen instrumental-vokalopplæring, ensemblespill, konsertformidling på alle nivå i et vidt sjangerspenn Kjernevirksomhet innen musikkvitenskap, dans og danseforskning Musikkteknologiutdanning

KULTURSKOLE i alle kommuner

ca 6000 lærere i kulturskolevirksomhet. Nasjonal GSI- statistikk : Norske kulturskoler har ca 6000 lærere i kulturskolevirksomhet. Ca. 300 årsverk som ledere/rektorer Tilsvarende adm/kontorhjelp I tillegg har nærmere 1500 ensembler lønnsutbetaling for dirigenter og instruktører gjennom k.skolene Musikk utgjør 71% av elevplassene Dans utgjør 12% av elevplassene = ca. 108.000 elevplasser i musikk og dans. Lærerne: 86,4% med høyere kunstutdanning

Najonal Rammeplan for kulturskolene, høst 2016. Faggruppe Musikk: Reidun Gran. Lærer i Trondheim kommunale kulturskole/NTNU Jo Asgeir Lie. Leder ved Ole Bull Akademiet Hilde Norbakken. Førsteamanuensis UiA Grete Helle Rasmussen. Førsteamanuensis ved Barratt Due musikkinstitutt Tor Yttredal. Professor UiS Wenche Waagen: fagansvarlig for alle 5 planer, struktur, koordinering, detaljeringsnivå

Kulturskolelærer – en PROFESJON • Utdanningen har et eget kunnskapsgrunnlag • Utdanningen er rettet mot yrkesutøvelsen • Autonomi • Utøvelse av skjønn • Legitimitet utad, tillit og respekt fra omverdenen Yrkesetikk Samfunnskontrakt: Opplæringslovens paragraf § 13-6: «Alle kommunar skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk- og kulturskuletilbod til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet elles» (1997). =et tydelig samfunnsmandat.

Kulturskolelæreres forskningskompetanse er for svak - kan styrkes i samarbeid med et senter

Rammeplan for kulturskolene: Mangfold og Fordypning: Kap 1: Samfunnsoppdraget Kap 2: Kompetansekrav for tilsetting, skoleeiers ansvar skoleleders ansvar, profesjonen Kap 3: 5 fagplaner Kunstnerisk kvalitet styrkes Læringsbegrepet styrkes – læringsmål Utviklingsfaser: 4 i musikk (begynnernivå, mellomnivå, øvre mellomnivå, viderek. nivå) Kulturskolene organiseres i Breddeprogram - Kjerneprogram-Fordypningsprogram Nøkkelkompetanser: HØRE-LESE-LAGE-ØVE-FRAMFØRE Fleksible organiseringsformer i undervisningen Vektlegging av Egenøving/øvingsstrategier

Kulturskolens oppdrag (1.3) Kulturskolen skal gi opplæring av høy faglig og pedagogisk kvalitet til alle barn og unge som ønsker det (Kjerneprogram) 2. Kulturskolen skal kvalifisere elever med særskilt interesse til høyere kunstfaglig utdanning (Fordypningsprogram) 3. Kulturskolen skal være et lokalt ressurssenter og samarbeidende aktør i grunnopplæringen og kulturlivet i den enkelte kommune. (Breddeprogram)

FLEKSIBLE ORGANISERINGSFORMER: ( s. 64) gruppeundervisning individuell undervisning utvidet individuell undervisning klasseundervisning mesterklasser samspill verkstedorganisering prosjektorganisering to-lærersystem overlappende undervisning Forutsetter administrativ støtte hos ledelsen ved timeplanlegging 

BETH JUNCKER: «Kunst er et eget erkjennelsesfelt, og dermed en kilde til de dimensjoner av livet vitenskapen enda ikke har språk til å uttrykke»

Samfunnskontrakten: det performative aspektet det undervisningsarbeidet kulturskolelæreren utfører fra dag til dag det organisatoriske aspektet kulturskolelæreren har et mandat fra staten til å utføre visse arbeidsoppgaver. Kulturskolene har i oppgave fra staten å iverksette offentlig politikk der undervisning i kunstfag er kjerneoppgaven Opplæringslovens paragraf § 13-6: «Alle kommunar skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk- og kulturskuletilbod til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet elles» (1997). = et tydelig samfunnsoppdrag!

Kulturskolelærerens Yrkesetiske kompetanse Etisk ansvar overfor Eleven Foreldre Arbeidsgiver Kolleger Faget

Kap 1 og 2: Samfunnsoppdraget STRUKTUR Kap 1 og 2: Samfunnsoppdraget Prinsipper for kulturskolevirksomhet Kap 3: Innledning + 5 fagplaner Den enkelte fagplan: Innledning Faghjul Mål for musikkopplæringen 3 programmer Innhold Arbeidsmåter og organisering Vurdering for læring Lokaler, rom og utstyr