Utfordringsrett – juridiske utfordringer Hvilke rettslige og lovtekniske spørsmål vil en innføring av regler om utfordringsrett i Norge reise?

Utredningens fire hovedpunkter Oversikt over danske regler om utfordringsrett Innføring av de danske reglene i norsk rett Hvilken betydning vil regler om utfordringsrett få for lovbestemmelser som regulerer kommunenes og fylkeskommunenes virksomhet? Litt om mulige praktiske konsekvenser av en innføring av regler om utfordringsrett

Oversikt over danske regler om utfordringsrett Hovedbestemmelse – lov om kommunernes styrelse § 62 a: ”Når en privat afgiver et konkret tilbud på udførelse af en opgave, som kommunen udfører for sig selv, skal kommunalbestyrelsen træffe beslutning om, hvorvidt opgaven fortsat skal udføres af kommunen. Kommunalbestyrelsen skal underrette den private tilbudsgiver om kommunalbestyrelsens beslutning og ledsage denne med en begrundelse, hvis kommunalbestyrelsen ikke antager tilbuddet.     Stk. 2. Kommunalbestyrelsen skal til brug for en beslutning efter stk. 1 foretage en sammenligning mellem omkostningerne ved kommunens egen opgaveudførelse og de omkostninger, der vil være forbundet med at antage det indkomne tilbud.”

Hvem kan utfordringstilbud rettes til? Kommuner Fylkeskommuner ”Kommunale fællesskaber” Staten i medhold av særskilt rundskriv Ikke selskaper eiet av kommuner/fylkeskommuner

Hvilke tilbud er omfattet av reglene? Fire vilkår må være oppfylt: Tilbudet komme fra ”en privat”. Det må foreligge ”et konkret tilbud”. Tilbudet må gjelde ”udførelse af en opgave”. Den oppgaven som tilbudet omfatter må være en oppgave ”som kommunen udfører for sig selv”.

Hvilke utfordringstilbud kan avvises? Lov om kommunernes styrelse § 62 b første ledd: ”Kommunalbestyrelsen kan afvise at træffe beslutning efter § 62 a, hvis 1) tilbuddet ikke overstiger 500.000 kr. for enkeltstående ydelser og 500.000 kr. pr. år for løbende ydelser, 2) tilbudsgiver ikke lovligt vil kunne udføre den opgave, som tilbuddet omfatter, 3) tilbudsgiver ikke kan sandsynliggøre, at denne har den fornødne tekniske formåen, 4) tilbudsgiver ikke kan sandsynliggøre, at denne har den fornødne finansielle og økonomiske formåen,

Avvisning fortsatt… 5) tilbudsgiver ikke kan sandsynliggøre, at forhold af mere personlig karakter ikke gør denne uegnet til at udføre opgaven, 6) tilbuddet forekommer at være unormalt lavt i forhold til ydelsen, 7) tilbuddet svarer til et tilbud, som kommunalbestyrelsen inden for den pågældende valgperiode har behandlet efter § 62 a, 8) tilbuddet omfatter en opgave, som kommunalbestyrelsen før tilbuddets modtagelse har besluttet at sende i udbud, eller 9) tilbuddet omfatter en opgave, som afviger fra den opgaveafgrænsning, som kommunalbestyrelsen beslutter skal udgøre grundlaget for en beslutning efter § 62 a. Kommunalbestyrelsen skal i sådanne tilfælde oplyse tilbudsgiver om den valgte afgrænsning af opgavens indhold.”

Hvilke krav stilles når det foreligger et utfordringstilbud? Kommunestyret er etter § 62 a første ledd forpliktet til å treffe beslutning om den aktuelle oppgaven fortsatt skal utføres av kommunen selv. Som grunnlag for denne beslutningen skal det etter § 62 a annet ledd foretas en sammenligning av omkostningene ved kommunens egen oppgaveutførelse og omkostningene ved å akseptere utfordringstilbudet.

Innføring av regler om utfordringsrett i Norge Ved innføringen av regler om utfordringsrett i Danmark, er det valgt en enkel lovteknisk modell: -tre særskilte bestemmelser som tar sikte på å regulere alle vesentlige sider av utfordringsretten -plassert i lov om kommunernes styrelse, som gjelder generelt for virksomheten i kommunene og fylkeskommunene -ingen endringer i annen lovgivning. Det er ikke noe prinsipielt i veien for å innføre regler om utfordringsrett i Norge på tilsvarende måte.

Spørsmål som bør løses i eventuelle norske lovbestemmelser om utfordringsrett Hvem skal kunne utfordres i tillegg til kommuner og fylkeskommuner? -interkommunale samarbeid? (kommuneloven § 27) -kommunale foretak? (kommuneloven kapittel 11) -interkommunale selskaper? -staten?

Spørsmål som bør løses i eventuelle norske lovbestemmelser om utfordringsrett Hvilke oppgaver skal kommunen anses for å utføre selv? Hva med oppgaver som er overlatt til: -interkommunale samarbeid? (kommuneloven § 27) -kommunale foretak? (kommuneloven kapittel 11) -interkommunale selskaper? -andre selskaper eiet av kommunen?

Spørsmål som bør løses i eventuelle norske lovbestemmelser om utfordringsrett Hvilke avgjørelser skal kommunestyret pålegges å treffe? -avvisning? -beslutning om konkurranseutsetting? -valg av anskaffelsesmåte?

Hvilken betydning vil regler om utfordringsrett få for andre norske lovbestemmelser? Hovedkonklusjon: Regler om utfordringsrett vil ikke nødvendiggjøre endringer i annen norsk lovgivning. Generell observasjon: I praksis vil en utfordringsrett særlig kunne få betydning i forhold til virksomhet som kan betegnes som tjenesteyting i vid forstand eller forretningsvirksomhet. Utøvelse av offentlig myndighet vil normalt ikke kunne overlates til private (jf. regel om avvisning)

Særlig om regelverket for offentlige anskaffelser Regelverket om offentlige anskaffelser er basert på at de fleste offentlige anskaffelser skal foretas etter en eller annen form for konkurranse. Regelverket begrenser kommunenes adgang til uten videre å akseptere utfordringstilbud som måtte bli fremsatt. Hvis utfordringstilbudet gjelder en ytelse som er omfattet av regelverket, vil kommunen følgelig bare kunne akseptere tilbudet dersom vilkårene for direkte anskaffelse i forskrift om offentlige anskaffelser § 11-2 er oppfylt. Mest praktisk: første ledd bokstav a, som åpner for direkte anskaffelse når prisen ikke overstiger kr. 200.000,-.

Særlig om arbeidsmiljøloven En innføring av regler om utfordringsrett vil i utgangspunktet ikke reise spørsmål i forhold til arbeidsmiljøloven. Arbeidsrettslige problemstillinger vil imidlertid kunne oppstå etter at et utfordringstilbud er behandlet, navnlig dersom resultatet av behandlingen blir at den aktuelle oppgaven skal overlates til andre.

Arbeidsmiljøloven - virksomhetsoverdragelse Etter aml § 73 A foreligger det en virksomhetsoverdragelse når: -det finner sted en overføring av virksomhet eller del av virksomhet -overføringen skjer til en annen innehaver -overføringen skjer som følge av overdragelse I praksis er det første vilkåret blitt tolket slik at det må foreligge en selvstendig økonomisk enhet før overføringen som videreføres og beholder sin identitet etter overføringen. Gjelder også for kommunen, jf. Rt. 2000 side 2047 og 2058. Konkret vurdering, jf. Rt. 2001 side 248.

Arbeidsmiljøloven - valgrett I hvilken utstrekning kan kommunalt ansatte motsette seg at deres ansettelsesforhold blir overført til en ny arbeidsgiver som følge av en virksomhetsoverdragelse? En valgrett vil kunne foreligge i visse spesielle tilfeller der selve overgangen må antas å ha betydning for arbeidstakerens situasjon. Ved overføring av begrensede deler av en virksomhet, ville arbeidssituasjonen og arbeidskontrakten lettere skifte realitetsinnhold. Rt. 2000 side 2047 kontra Rt. 2000 side 2058.

Arbeidsmiljøloven – oppsigelse av kommunalt ansatte I hvilken utstrekning kan kommunalt ansatte sies opp når utførelsen av en oppgave som kommunen tidligere har utført selv, er overlatt eller skal overlates til andre? Alminnelige regler om nedbemanning i aml § 60 Særlig problem: aml § 60 nr. 2 annet ledd, som forbyr oppsigelser der den ”ordinære drift” settes ut på oppdrag, med mindre det er ”helt nødvendig av hensyn til virksomhetens fortsatte drift”.

Litt om mulige praktiske konsekvenser Det fremstår som usikkert hvilke praktiske konsekvenser eventuelle regler om utfordringsrett vil få. I hvilken utstrekning vil det bli fremsatt utfordringstilbud? I hvilken utstrekning vil reglene medføre merarbeid for kommunene? I hvilken grad vil utfordringstilbud bli akseptert uten videre?

Litt om mulige praktiske konsekvenser Vil kommunene overlate utførelsen av flere oppgaver til private? Vil regler om utfordringsrett medføre en billigere og/eller bedre utførelse av kommunale oppgaver? Vil regler om utfordringsrett medføre særlige arbeidsrettslige spørsmål?