Sakprosa A1, Marit Skarbø Solem

Oversikt over forelesningen Hva er sakprosa Å skrive sakprosa Læreboka som sjanger

Hva er sakprosa? Skjønnlitteratur? Fiksjon Fantasinært Personlig Subjektiv Konnotasjon (”sidebetydning”) Sakprosa? Fakta Hverdagsnært Upersonlig Objektiv Denotasjon (”utpekende betydning”)

Teksttyper Narrasjoner Instruksjoner Argumentasjoner Deskripsjoner

Inndeling av sakprosa (jf Dagrun Skjelbred) Rapport, referat, reportasje Strukturert etter tid, de er hovedsakelig informative og upersonlige. Utgreiing, artikkel Ikke strukturert etter tid, referensielle og upersonlige. Intervju, essay, leserbrev Vanligvis ikke strukturert etter tid, hovedsakelig appellative. Har ofte et mer personlig preg.

Å skrive sakprosatekster Grunnleggende ferdigheter i faget: ”Skriving er en måte å utvikle og strukturere ideer og tanker på, men det er også en kommunikasjonsform og en metode for å lære” (LK06 s. 43)

Kompetansemål 4. årstrinn: Skrive fortellinger, dikt, brev og sakpreget tekst 7. årstrinn: Referere og oppsummere tekster Bruke erfaringer fra egen lesing i skjønnlitterær og sakspreget skriving Vurdere tekster, TV-programmer, reklame, musikk, teater og film og begrunne egne medievaner 10. årstrinn: Uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon Lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og sakspregede på bokmål og nynorsk: artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling, dikt, dramatekst og kåseri

Tidlig sakskriving Barns første tekster er sakprosatekster ”Virkelighetens tekster” Formål og mottaker Tegningen som sakprosa – 6 og 7åringens medium

Sakskriving og de eldre elevene Å uttrykke seg gjennom ulike sakprosasjangrer Emneorientert og forløpsorientert skriving Tema og prosjektarbeid – å skrive i alle fag

Modellteksten – læreboka som sakprosa Læreboktekst? Pedagogisk tekst?

Hva kjennetegner pedagogiske tekster? Faste sjangerkrav Må ta hensyn til: Læreplanene Brukerne (lærere/elever) Produsenten (forlag/lærebokforfattere) Skoledagens organisering Asymmetri Sjangerblanding

Hva er pedagogiske teksters funksjon? Informere? Motivere? Aktivisere? Instruere?

Vurdering av lærebøker Forord Hva sier forordet oss om forfatternes intensjon? Fortolkning av virkeligheten? Layout Hypertekstuell og multimedial? Motiveringsfaktor?

Lærebokas framstillingsform Informativ Fortellende og skildrende Argumenterende og forklarende

Åpne og lukkede tekster Åpne tekster har en slutt som skaper spørsmål hos leseren, lukkede tekster svarer på de spørsmålene de selv stiller. Hvordan er spørsmålene og arbeidsoppgavene formulert?

Språket i læreboka / lærebokteksten Klarhet som viktig stikkord Sammenheng Ordvalg Økonomisering som viktig prinsipp, men hvordan er dette gjort?

Fagorienterte og elevorienterte lærebøker Elevorientert: Pedagogisk tilrettelagt gjennom eksempler, konkretiseringer, metaforer og analogier Fagorientert: Høy informasjonstetthet, knapp i formen