Bærekraftig forbruk Utfordringer! Hvordan ivareta målområdene i egen heimkunnskapshverdag?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Elevsamtalen i Færder videregående skole
Advertisements

Norges Bondelag - vi lager maten din
Hvorfor produsere mat i Norge?
UTDANNING FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING
Verdidokument for Oslos kolonihager
i lys av spørsmål knyttet til vann, konflikter og kvinners levekår.
Prosjekt til fordypning - samarbeid skole- arbeidsliv
Vegetarmat Case for ungdomsskolen av Hanne S. Finstad i samarbeid med lærer Trude Nordli ved Jordal Ungdomsskole.
Bærekraftig utvikling
Ved Ola T. Heggem Statssekretær Landbruks- og matdepartementet Jordvern og arealpolitikken.
Fagskole i kommunehelsetjenester 2011
Mangfold og fellesskap
2. Lærerprofesjonens etiske plattform i et lederperspektiv
3. Lærerprofesjonens etiske plattform - oppgaver til arbeidsplassen
Lærerprofesjonens etiske plattform
Mat i barnehagen Forskrifter og andre dokumenter
EFF Omdømme Havbruksnæringen © TNS Gallup – September 2006/Anett Kalleland Devold.
Økt regionalt ansvar – Om den politiske situasjonen i landbruket nasjonalt og regionalt Konferanse: Agderlandbruket på dagsordenen. Statssekretær, Ola.
Etiske retningslinjer for Seksjon helse og sosial
Oversikt over rammeplanene Ulikheter
Grønn innovasjon og grønne arbeidsplasser i Oslo
Miljøfyrtårn i idretten Treningen på gjørmete gress igjen… Hvor er vinteren?
13 En verden uten grenser.
Bærekraftig utvikling Sumhuset, Trondheim 15. mai 2007
Bærekraftig utvikling - miljø
Norsk Folkehjelp Den globale virkeligheten. Norsk Folkehjelp Sentrale temaer Risikofaktorer og trusler Tusenårsmålene De største utfordringene: –Hva vil.
Elisabeth Gjerberg Nina Amble
Helseetaten Forskrifter og andre dokumenter
Bærekraftig og framtidsretta matproduksjon Utfordringer og muligheter til samarbeid mellom Næringsorganisasjonene, Forvaltninga og Naturvernforbundet.
Etikk i pedagogisk arbeid
Valgfag på Kastellet skole
FN-SAMBANDET Eva Gran, Internasjonal uke i Bodø 2008.
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN
Quiz om vann, klima og faste
Bærekraftig forbruk, etisk handel, FN`s tusenårsmål og tilsetningsstoffer En jord der alle bor.
RESSURS OG MILJØLÆRE HVE Øyvind Wistrøm.
Bærekraftig matproduksjon
Hva vet vi om Lærende Nettverk til nå? IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk.
Retten til utdanning Med vekt på eksempler fra Afrika sør for Sahara.
Mødredødelighet.  Hvert eneste minutt dør en kvinne i forbindelse med svangerskap og fødsel  Over en halv million kvinner. Hvert eneste år.  99 prosent.
Fattige og rike land Av Elisabeth Slaaen Blikstad.
Kommuneplanens arealdel og konsekvensutredning rådgiver Geir Davidsen
1 Miljøfyrtårn i Østfold Hvorfor og hva er oppnådd  Forankring  Mål  Resultater  Satsing i Østfold  Feie for egen dør  Hvorfor miljøfyrtårn.
Involvering og forankring av arbeidsgiverpolitikken i Gjøvik kommune. HR – sjef Elin G. Limoseth
Kapittel 2. Familie og forbruk Del 1: Individ og samfunn Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 2a definere sentrale.
Lena Ringsbu Stokke Rådgiver med ansvar for kommunal sektor Stiftelsen Miljøfyrtårn
Avfallshåndtering Som et eksempel på begrepet bærekraftig utvikling Ekskursjonsted og læringsarenaer.
Fattige og rike på samme klode FNs tusenårsmål, HDI, Vann, Utdanning.
FN- Forente nasjoner Bilder og tekst hentet fra
Folkehelsearbeidet i Norge. Hva er folkehelse? Folkehelsa beskriver helsetilstanden til befolkningen sett under ett Ikke en beskrivelse av helsa til hver.
Kompetanse for mangfold
Mobiliseringskonferanse Interreg
NORDPLUS junior Programmet
Internasjonalt samarbeid
Karbohydrater Karbohydrater er den viktigste energikilden for størstedelen av jordens befolkning. I fattige befolkningsgrupper i utviklingsland kan.
Metodeutvikling i Groruddalssatsingen
Læreplanforståelse B – Samarbeid
KOMPETANSE FOR MANGFOLD
Å veve sammen et samfunn: sosialøkologi i nærmiljøet
Fagfornyelsen i grunnopplæringen og de tre tverrfaglige temaene
Karbohydrater Karbohydrater er den viktigste energikilden for størstedelen av jordens befolkning. I fattige befolkningsgrupper i utviklingsland kan.
Valgfaget design og redesign
Tverrfaglige tema.
MARKAPLASSEN SKOLE Umi-Sci-Ed Dag Rune Kvittem Valgfag programmering
Dialogmøte Regional ordning kompetanseheving barnehage
Fagfornyelsen Høring av læreplanene 22.mai 2019
Utskrift av presentasjonen:

Bærekraftig forbruk Utfordringer! Hvordan ivareta målområdene i egen heimkunnskapshverdag?

Kunnskapskilder Litteratur: Worldwatch Institutes Miljørapport, 2004: Jordens tilstand, kap. 4: Sjekk hva du spiser, s Torjusen, Hanne og Vittersø, Gunnar, 1998: Bærekraftig matforbruk. Rapport nr. 11, SIFO Vittersøe, G. Sandbakken, P., Støe, E., 1998: Grønt husholdningsbudsjett. Rapport nr. 7. Wilhelmsen, B.U., 2001:Heimkunnskap for lærerutdanningen Nettadresser: Lenker på NSM-siden! FN: FN-sambandet: UD: /tusen/bn.html /tusen/bn.html Forbrukerrådet: / /

Nettadresser Landbruks- og matdepartementet:  togkultur/bn.html togkultur/bn.html Grønn hverdag: Prosjektet Mat og kulturlandskap 2005

Forankring i planer Generell del av L97 (skal fortsatt være verdidokumentet i L06) Rammeplan lærerutdanningen (1999) Læreplan i heimkunnskap, L97 og Forslag til læreplan i hk, L06 Forpliktelser om forbrukerlære som tverrfaglig tema

Beskrive og forstå … Erfaringer Opplevelser Informasjon Kunnskap (innsikt) Handlingskompetanse ”Majoriteten av verdens befolkning lever i permanent fattigdom mens en minoritet har et luksuspreget overforbruk. Disse to faktorene legger grunnlaget for en negativ utvikling i verdens miljøtilstand. Den nåværende utviklingen er ikke bærekraftig, og å utsette nødvendige tiltak er ikke lenger noe alternativ.” Fra rapporten GEO-2000, FNs miljøprogram (UNEP).GEO-2000UNEP

Sentrale mål og avtaler Tusenårsmålene  . 1. Utrydde ekstrem fattigdom og sult Halvere andelen av verdens befolkning som lever på under én dollar dagen, innen I samme periode halvere andelen av verdens befolkning som sulter.

Agenda 21 Lokalt forankret  Tiltak i kommunene Individuelle forpliktelser

Forbruk i generell del i L97 Det miljøbevisste mennesket ... … bærekraftig utvikling som utgangspunkt i de begrensninger natur, ressurser, teknologisk nivå og sosiale forhold setter og i konflikter som utløses når miljøhensyn prioriteres

For å redusere miljøbelastninger knyttet til mat i husholdet Velge økologiske matvarer Mer bruk av poteter, grønnsaker, frukt og bær Velge lokalt produserte matvarer Lage mer mat selv Redusere matavfallet Bidra til kompostering eller gjennvinning /kildesortering Praktisere energibevissthet

Tiltak som skal/bør praktiseres i heimkunnskap …… …….

Bærekraftig forbruk - også et spørsmål om egne verdier Egne holdninger Egne valg og praksis Hva med en egoistisk grådighetskultur Bærekraftig utvikling med utgangspunkt i etisk, bevisst forbruk er et viktig mål i forbrukerlære Kilde: Wilhelmsen, B.U., 2001:Heimkunnskap for lærerutdanningen.

Et sentralt politisk tema! Følge opp internasjonale intensjonsavtaler! Hvordan forvalte ressurser? Hva med fordeling av mat og andre livsnødvendigheter

Globalt ansvar og forpliktende samarbeid Oppfølging av Agenda 21 Oppfølging av FN’s tusenårsmål