Bærum kommunerevisjon (c) - Ole Jørgen KlaussenLysbilde 1 Hvilke signaler overser vi når det gjelder korrupsjon. Ole Jørgen Klaussen Bærum kommunerevisjon

(c) - Ole Jørgen KlaussenLysbilde 2

Bærum kommunerevisjon (c) - Ole Jørgen KlaussenLysbilde 3 Refser naive ledere Godtroende kommunetopper er årsaken til at misligheter i kommunene ikke avdekkes, mener advokat og korrupsjonsekspert Erling Grimstad. Hovedproblemet er ikke mangel på regler, men på etterlevelse, sa Grimstad i et foredrag i Forum for etikk i kommunesektoren tirsdag. - Hvis lederne ikke kan tenke seg at det kan være kriminelle i egne rekker, hva er da poenget med tiltak? Retningslinjene er gjerne på plass, men lederne tenker ikke at medarbeiderne kan drive med slikt - de er jo hyggelige folk. Problemet er at man ikke kan se på folk at de er korrupte, sa han. Kommunal rapport 07. februar 2007

Bærum kommunerevisjon (c) - Ole Jørgen KlaussenLysbilde 4 Eksempler på smøring og korrupsjon i offentlig sektor Oslo-skandalen(e) Vinmonopolet Romerike vannverk Lege/psykologattester Malerfirma i Bærum Forsvaret – Siemens saken Undervisningsbygg M.fl. Fellesnevner for de fleste saker er at : Revisjonen og/eller ledelsen har ikke oppdaget hva som foregår. Sakene blir kjent på grunn av ”varslere”.

Bærum kommunerevisjon (c) - Ole Jørgen KlaussenLysbilde 5 Ulike former for korrupsjon i offentlig sektor Bestikkelser Interessekonflikter hos lovgiver Interessekonflikter hos byråkraten Nepotisme Patronage Partifinansiering Partidisiplin Nepotisme: (av lat. nepos, datter- el. sønnesønn), begunstigelse av slekt og venner ved ansettelser o.l. Patronage: patronisere (av lat. patronus, beskytter, forsvarer), opptre beskyttende overfor.

Bærum kommunerevisjon (c) - Ole Jørgen KlaussenLysbilde 6 Kommunene er spesielt utsatt; hvorfor? Ingen synlige ”eiere” som har kontroll. Organisasjonen ikke spesielt opptatt av tillit og er lite markedsorientert. (har alltid kunder) Mangler etisk rammeverk, (eller om det finnes, ligger det dypt i en skuff) Store innkjøp av varer og tjenester Kompleks organisasjon med høy delegasjonsgrad hvor avgjørelser ofte blir delegert til lavt nivå, både på kontrakter, innkjøp, ansettelser m.m. Ikke stor nok kapasitet til å opponere mot ”faglige vurderinger”

Bærum kommunerevisjon (c) - Ole Jørgen KlaussenLysbilde 7 Risiko for korrupsjon øker når: Vide fullmakter, skjønnsmessige regler Nettobudsjettering Omtrentlig etterlevelse av reglene Manglende krav til åpenhet om viktige beslutninger Uklare ansvarsforhold Irregulære offentlige anskaffelser Innleide konsulenter som påvirker kjøp og kontrakter

Bærum kommunerevisjon (c) - Ole Jørgen KlaussenLysbilde 8 Risiko for korrupsjon, faresignaler: Nær kontakt med leverandører/entreprenører/relasjoner med uklart innhold og agenda. Deltakelse på betalte reiser, middager, eventuelt andre fordeler som fremstår som utilbørlige. Fakturaer som ikke synes å gjengi faktisk leveranse. Fortsatt engasjement på tross av mulig inhabilitet. Uforholdsmessig høy levestandard. Manglende samsvar mellom fakturautsteder og bankkontoinnehaver. Bruk av mellommenn.

Bærum kommunerevisjon (c) - Ole Jørgen KlaussenLysbilde 9 Private leverandører Bygger sosiale og/eller faglige nettverk Organiserer ”faglige nettverk” som egentlig er salgsmøter Skaper bindinger med hjelp av gaver Er opptatt av å skaffe ”rammeavtaler” Ønsker å etablere langsiktige samarbeid i ”partnerskap” Gir inntrykk av å ”ta vare på sine kunder”. Osv. De private leverandørene bruker mange virkemidler for å skaffe seg leveranser av varer og tjenester

Bærum kommunerevisjon (c) - Ole Jørgen KlaussenLysbilde 10 Bestikkelser og smøring Tradisjonelle gaver gjennom jobben, gjerne små, men ofte, og mange Fagseminarer og kurs med sosiale innslag Relasjoner med ”gode venner” som ringer og tar deg med ut på en øl osv. Private gaver ved private anledninger Innbyr til å være medlem i sosiale lukkede organisasjoner. (Eks. Odd Fellow) Gir forventning om fordeler ved en senere anledning.

Bærum kommunerevisjon (c) - Ole Jørgen KlaussenLysbilde 11 ”Ut på baksiden” Er beslutningsperson for det offentlige, og kan dermed hente ut fordeler fra leverandør i form av : –Gaver, eller direkte økonomiske fordeler –Sosiale og /eller andre fordeler –Det kan etablerer bindinger som gir mulighet for konkret svindel med kontrakter og leveranser etc. Når noen tapper ut penger på baksiden har revisor ikke innsyn. Det som skjer, er at noen skaffer seg private fordeler med utgangspunkt i den offentlige rolle, på den måten at :

Bærum kommunerevisjon (c) - Ole Jørgen KlaussenLysbilde 12 Innkjøper i privat næringsliv, IT-konsulenten gjør innkjøp av lisenser: 1.Opprette sak og etablere en ordre 2.Kartlegge og beskrive 1.HVA som skal kjøpes, 2.hvorfor, 3.fra hvem, 4.og til hvem/hvilket bruk 3.Søke godkjenning fra 1.overordnet, 2.fra bruker, intern og/eller ekstern kunde 3.Fra økonomi som har kontrollert at innkjøpet er økonomisk forsvarlig (skaffer profitt) og de godkjenner kjøpet 4.Ved oversendt faktura skal denne ha vedlegg med dokumentasjon fra 1.Bruker, intern og/eller ekstern kunde (leveransen er kvittert) 2.Økonomi, om at kjøpet er kontrollert, og at leveransen stemmer med ordre 3.Faktura oversendes med dokumentasjon til overordnet som videre oversender til prokurator (regnskap) for betaling. Dette er hentet fra et større IKT firma i Oslo. År 2008

Bærum kommunerevisjon (c) - Ole Jørgen KlaussenLysbilde 13 Innkjøper (IT-konsulent) i kommune, IKT avdeling i xxx kommune kjøper lisenser 1.Går til overordnet og sier ”vi bare må kjøpe dette, og prisen er bare sånn”. (faglig vurdering) 2.Gjør innkjøpet 3.Attesterer faktura, og oversender overordnet for anvisning. Dette er et realistisk eksempel hentet fra et intervju som ble foretatt i en forvaltningsrevisjon. År 2005

Bærum kommunerevisjon (c) - Ole Jørgen KlaussenLysbilde 14 ”Slik gjør vi det hos oss” Det etableres en holdning og kultur om hvordan man løser problemer. Lovverk og retningslinjer vil ikke bli fulgt Lojaliteten til kulturen kommer foran andre bestemmelser Et ansikt utad med gode retningslinjer og et ansikt innad hvor lojaliteten er sterk, og retningslinjene ikke blir fulgt. Noen eksempler: Noen kommuner har regler som sier at ”gaver inntil kr 500,- er greit”. Men er det greit ? For : hvor ofte? Og i hvilken forbindelse?

Bærum kommunerevisjon (c) - Ole Jørgen KlaussenLysbilde 15 Innkjøp, signaler for mulige misligheter Manglende konkurranse om selskapets innkjøp. Innkjøp hvor konkurranse bør forventes. Manglende dokumentasjon på avslåtte anbud, eller hvor leverandører ikke har fått respons på innleverte anbud. Selskapet betaler tilsynelatende høye priser. Ikke noe ”øvre tak” i avtalen som begrenser faktureringen Det blir foretatt unødvendige innkjøp eller langt mer enn det som behøves. Innkjøp foretas fra ikke godkjente leverandører.

Bærum kommunerevisjon (c) - Ole Jørgen KlaussenLysbilde 16 Innkjøp, risiko for misligheter Brukeren oppfordrer innkjøpsansvarlig til å velge en foretrukket leverandør. Brukeren eller evt. innkjøpsansvarlig har en eierandel i leverandørselskapet. Innkjøpsansvarlig oppgir konkurrentenes anbud til leverandøren mot returprovisjon. Brukeren eller innkjøpsansvarlig belaster selskapet for personlige innkjøp eller får varer bestilt av bedriften levert hjem. Ansatte selger driftsmidler til selskapet til for høye priser. Eksempelvis biler. Ved innkjøp av nye driftsmidler, eksempelvis biler, får bedriften for lav innbyttepris. Ansatte kjøper driftsmidler til underpris.

Bærum kommunerevisjon (c) - Ole Jørgen KlaussenLysbilde 17 Innkjøp - Risiko for misligheter Den innkjøpsansvarlige kjøper mer enn nødvendig mot returprovisjon. Den innkjøpsansvarlige godtar høyere priser mot en viss prosentandel av overprisen. Selgeren gjør seg kjent med kontroll og opptellingsrutinene i virksomheten, og erstatter varene med en dårligere kvalitet eller leverer et mindre kvantum. Selgeren fakturerer for et høyere kvantum enn levert eller bruker høyere priser Leverandøren gir et lavt anbud for å få leveransen, men sørger deretter for justeringer og ekstra arbeid til høye priser.

Bærum kommunerevisjon (c) - Ole Jørgen KlaussenLysbilde 18 Innleid ekstern konsulent I forholdet mellom kommunal virksomhet og leverandørene – RISIKO ! Hvilke roller har konsulenten? - prosjektleder og forhandlingsleder med leverandører Konsulent kan ha en skjult ”profit share” avtale med en bestemt leverandør.

Bærum kommunerevisjon (c) - Ole Jørgen KlaussenLysbilde 19 Den offentlige hemmelighet De blir bestukket, på en eller annen måte De er redd maktpersoner, lojalitet til ledelse og/eller organisasjon De ser at andre henter ut fordeler, og venter på at det skal bli ”min tur”. De som er korrupte skaper lojalitetsnettverk innad og nedover/oppover i organisasjonen. Når noen ”tapper” en organisasjon for midler, kan mange vite om forholdet, men de velger å holde kjeft. Hvorfor? Noen eksempler:

Bærum kommunerevisjon (c) - Ole Jørgen KlaussenLysbilde 20 Lojalitets - nettverk (Det demokratiske dilemma)Kommuneansatte og politikere har både tydelige og mer usynlige dobbeltroller. (Det demokratiske dilemma) Nære forbindelser mellom kommunetopper og firmaer med oppdrag for kommunen. Tette bånd mellom etatssjefer og politikere. Kommuneansatte som gjør vennetjenester for naboer og slektninger eller andre i sosiale nettverk. Kommunale ledere som gjør kommunale innkjøp hos venner, familie, eller andre som gir fordeler privat. Det demokratiske dilemma oppstår når politisk valgte har private, og skjulte, incentiver bak sin politiske avgjørelse

Bærum kommunerevisjon (c) - Ole Jørgen KlaussenLysbilde 21 Når oppstår det en gråsone? Det demokratiske dilemma Beslutningspersoner Ledere med instruksjonsmyndighet ”Edderkopper” med påvirkningskraft (interne lobbyister) Faglige saksbehandlere og rådgivere Andre som man rådfører seg med Eksterne lobbyister

Bærum kommunerevisjon (c) - Ole Jørgen KlaussenLysbilde 22 Gråsonen, handlingsrommet uten kontroll Gråsonen er handlingsrommet mellom organisasjoner hvor beslutningspersoner og/eller lobbyister kan samhandle Korrumperende virksomhet i gråsonen vil ikke kunne spores i regnskapene. Revisor er uten innsyn i gråsonen Bedriftsledelsen er uten innsyn i gråsonen KjøperLeverandør Gråsone Handlingsrom For korrupsjon

Bærum kommunerevisjon (c) - Ole Jørgen KlaussenLysbilde 23 Å ta kontroll på gråsonen Kjøper Leverandør Gråsone handlingsrom for korrupsjon Organisasjonens arbeid med etiske holdninger, og innføring av etiske regelverk har som incentiv å ta kontroll på, og gi innsyn i gråsonen. Åpenhet og informasjon slik at flere personer har innsyn i hva som skjer. Statistiske analyser og rapporteringer sikrer innsyn i gråsonen. Både kjøper og leverandør vil ha fordel av å kreve at den andre part har etiske regelverk og kontrollsystemer på plass Overlappende etiske regelverk og systemer reduserer risiko MEN DE MÅ ETTERLEVES, KONTROLLERES OG HA ÅPENHET

Bærum kommunerevisjon (c) - Ole Jørgen KlaussenLysbilde 24 Revisjonsstandarder Sjekklister Revisjonsprogrammer Rutinekontroller Bilagskontroll Regnskap Reskontro Let på utsiden av regnskapene i det handlingsrommet som oppstår mellom leverandør og kunde Sjekk regelverk og etterlevelse Følg roller og sosiale nettverk Finn produktet og aktørene Følg cashflow Finn kulturen, holdninger og etikk kartlegg dokumentflyt og arbeidsmetoder Observer og resoner! Metodikk mot misligheter? Tradisjonell revisjonAlternative verktøy Reaktive verktøy. En medisin som ikke virker Proaktive verktøy og operasjonell revisjon

Bærum kommunerevisjon (c) - Ole Jørgen KlaussenLysbilde 25 Revisors rolle Det vi kontrollerer og ikke kontrollerer Aktiviteter utenfor regnskapet blir ikke kontrollert fra revisor RS-240 dekker bare det blå området.

Bærum kommunerevisjon (c) - Ole Jørgen KlaussenLysbilde 26 Oppgaver til diskusjon 1.Hvordan påvirkes vi av at misligheter avdekkes og granskes i kommunen/virksomheten? 2.Hva er aller viktigst når signaler på misligheter avdekkes? 3.Hvilke verdier og områder er mest utsatt for misligheter hos oss? 4.Hvordan kan misligheter begås i vår virksomhet? 5.Vet vi hvor grensene går for korrupsjon og misligheter? – Eksisterer det gråsoner hos oss? 6.Kjenner vi til hvilke deler av regelverket som kan forhindre og avdekke misligheter og korrupsjon? 7.Kjenner vi signalene? - Hva skal til for at jeg skal reagere? 8.Vet vi hva rutinene er for varsling ? 9.Hvordan vil varsling påvirke miljøet?

Bærum kommunerevisjon (c) - Ole Jørgen KlaussenLysbilde 27 ?