”Den geriatriske utredning” Olav Sletvold NTNU-RiT.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Individuell Plan Palliasjon
Advertisements

Foredrag eldrerådskonferanse 5/9 2011
Hvordan ivareta BRUKERMEDVIRKNING ved rehabiliteringsforløp
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Geriatrisk rehabilitering. Geriatri ? Rehabilitering ? •Forskrift om habilitering og •rehabilitering, individuell plan og koordinator” av ,
Akutt sykdom hos den skrøpelige gamle
Sverre Nesvåg Forskningsleder
Samhandlingsreformen sett fra en stor kommunes ståsted
i overgangen barn/voksen, sett fra habiliteringstjenesten for voksne.
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
Som bakteppe i arbeidet ved Voksenhabiliteringstjenesten
Samhandling Tilbudet til barn og unge Seksjon for habilitering v/ seksjonsleiar Solveig Glærum.
- på lag med deg for din helse R e h a b i l i t e r i n g s k l i n i k k e n Tema 1.
FRA HJEM TIL SYKEHJEM- VIA SYKEHUS
Prosjekt: Bedre individuell refusjon Fagdag i helseøkonomi 3. mars 2009.
Strategidokument for de regionale helseforetakene Forskning som strategisk satsingsområde i spesialisthelsetjenesten.
Klinisk aktivitetsavdeling (KLA)
2002 Toril Bakke FAGLIGE RETNINGSLINJER Toril Bakke HELSELSEPERSONELLOVEN: § 4 : Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til.
Hverdagsrehabilitering Del 1 Hverdagsrehabilitering – hva er det?
HVA ER HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE?
Scandinavian Sarcoma Group
v/Marianne Farstad Gjermo
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
Demensstudien i Nord-Norge En behandlings- og omsorgsrelatert studie.
Virtuell avdeling et nødvendig bindeledd i oppfølging av den utskrevne multisyke eldre pasienten?
Fylkesmøte NSF Sarpsborg Virtuell avdeling: Visjon: Flere gode år i eget hjem med høy kvalitet på kommunale helsetjenester.
Begrensning av livsforlengende behandling. Forhåndsamtaler Nasjonal slagkonferanse Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus 1.
Rehabilitering av kronisk obstruktivt lungesyke Erfaringer fra Nord-Norge Audhild Hjalmarsen.
Nyansattopplæring v/ Marit Hofset Læring og mestring og brukermedvirkning.
Målsettingen er å gi kronisk syke et kvalitativt bedre helsetilbud ved å etablere en systematisk samhandlingskjede mellom primær- og spesialist helsetjenesten.
Prosjekt hverdagsrehabilitering høst 2015 – vår 2017 Verdighet og deltakelse.
Medarbeiderkartlegging Driftsenhet / Avdeling Dato Foto: Rune Nilsen/News on Request.
1 Samhandling rundt den eldre pasienten fra et kommune- perspektiv Tove Røsstad, IIIC, Høst 2012.
:PULS - mandat og strategi HANNE SCHOU RØISING, LEDER FOR PULS.
BTI- Stord kommune. FORELDREROLLA BTI BTI-modellen 22.9.sept.2015.
Pasientsikkerhetskampanjen - forebygge overdosedødsfall Pasientsikkerhetskampanjen Forebygging av overdoser Pilotprosjekt Seksjon rus.
Koordinerende enhet Farsund kommune. Fra kommunens helse og omsorgsplan (vedtatt 2012) Kommunen manglet en tydelig, åpen og tilgjengelig koordinerende.
Prosjekt Hverdagsrehabilitering. Dagens sitat Hvis vi vil forbedre framtiden, må vi forstyrre nåtiden. Cathrine Booth.
ALS pasienten - en utfordrende pasient? En alvorlig sykdom med symptomer som arter seg forskjellig etter hvilket område som er affisert Ulike aldersgrupper,
GERIATRISK REHABILITERING Avdelingsoverlege Einar Einarsen Sandnessjøen sykehus Avdeling Helgeland Rehabilitering i Sømna 8920 SØMNA Telefax:
Pårørendestress Stipendiat Ingvild Saltvedt Enhet for anvendt klinisk forskning NTNU, Trondheim.
Byrådet har følgende overordnede mål for det psykiske helsearbeidet ( ) i Oslo kommune:
Hverdagsrehabilitering Porsgrunn kommune
Andøy kommune Pleie og omsorg
Team Lindrende Behandling
VELFERDSTEKNOLOGI I SØR-ØSTERDALEN
Iverksetting – når retningslinjer møter virkeligheten
Diabetes 2 - kurs Kursinformasjon Deltakelse på kurs krever henvisning fra lege. Henvisningen sendes til: Lovisenberg Diakonale Sykehus Medisinsk Poliklinikk.
Norsk kongress i geriatri
Er ØHD eit godt tilbod til den gamle pasienten?
Trondheim = samhandling
Familieråd En for alle, alle for en
Erfaringer med støttegrupper for yngre personer med demens
Frafall i ingeniørutdanningene
Geriatrisk ABC Hogne Sønnesyn Geriatrisk seksjon, medisinsk avdeling
AKUTT FUNKSJONSSVIKT HOS ELDRE.
Tilbud til pasienter med hjerneslag i Horten kommune Hjemmebasert og institusjonsbasert «Hva er viktig for deg»
Målgruppa til tenesta. Mennesker med utviklingshemming over 18 år med alvorlege atferdsproblem og psykiske lidingar. Vaksne med diagnoser innafor autismespekterforstyrringar.
Kapittel 1 Helse og sykdom
Målgruppa til tenesta. Mennesker med utviklingshemming over 18 år med alvorlege atferdsproblem og psykiske lidingar. Vaksne med diagnoser innafor autismespekterforstyrringar.
Kompetanseutvikling og Effektiviseringsprogrammet Kompetanse koster, men inkompetanse koster mer! Det skal lønne seg å være seriøs ! NVF 2. mars 2015.
Mottak av slagpasienter
OSLO 18 OG 19 APRIL 2018 KIRSTEN FRIGSTAD VIRKSOMHETSLEDER 24SJU
Forprosjekt Finnmarksmodell barnevernet
Seksjon for primærhelsetjenesten
Opplæring Koordinatorer 1. november 18
Den gylne regel Prioritering av psykisk helsevern og TSB
Barn og ungdom i pakkeforløp Linda H
REGIONALT PROSJEKT OM AMBULANTE TENESTER OG TIDLEG STØTTA UTSKRIVING
KILDER TIL LIVSKVALITET, Regional folkehelseplan Nordland
Utskrift av presentasjonen:

”Den geriatriske utredning” Olav Sletvold NTNU-RiT

Hva er en geriatrisk utredning? Pasientundersøkelse Vektlegging av aldringspesifikke forhold Funksjons- og nettverksorientert Multidimensjonal Samlet tverrfaglig vurdering

Geriatrisk utredning En ”fullstendig” utredning der informasjon fra flere faggrupper blir samordnet, der iverksatte behandlingstiltak koordineres av de(n) som er ansvarlig for utredningen

Hvem leder en geriatrisk utredning? Geriatere Internister Allmennleger Alderspsykiatere Andre?

Geriatrisk vurdering Tar utgangspunkt i foreliggende informasjon og evt. resultater fra undersøkelse og samtale med pasienten Er en praktisk orientert konsulentvurdering, gjerne ved en enkelt fagperson, der forslag til tiltak gjennomføres av andre

Problemstillinger Kan man gjøre en geriatrisk utredning uten å ha tilgang på andre fagpersoner enn leger? Må den geriatriske utredning nødvendigvis være tverrfaglig? Er flerfaglighet på konsulentbasis mindreverdig i forhold til deltakelse i et forpliktende tverrfaglig teamarbeid?

overlevelse funksjonsevne livslyst og tilfredshet diagnostikk pleie- og omsorgstiltak institusjonsplassering kostnader medikamentforbruk Hva er nytte-effekt?

Dokumentasjon

Hjelpemiddel-ADL

Hjelpemiddel-kognisjon

Nytteeffekt-organisering

Nytteeffekt-nivå

Hva virker?

NB!

Hjelpemidler

Geriatrisk utredning-nytter det? Avhengig av : andre tiltak (intervensjon) setting variabel målestokk tid holdninger og verdier

Setting hjemme eller institusjon før, under og etter sykehusopphold seksjon, avdeling, poliklinikk, team lokal-, sentral-, regionsykehus ansvar for oppfølging targeting

Nøkkelfaktorer for effekt Pasient-seleksjon intervensjon parallelt med utredning teamarbeid videreføring og oppfølging

Individuelle faktorer Ytre Medisinsk og kir. behandling Rehabilitering Formelt og uformelt nettverk Hjelpemidler, boligtilpasning, serviceordninger Indre Livsstil Mestringsevne Personlighet Aktivitetsnivå Motivasjon

Teamet setter søkelys på: aldersforandringer sykdom ressurser og evner sosialt nettverk

Tverrfaglig samarbeid-hva er det? “E’ de’ nøje, då?”

Gamle, eller geriatriske pasienter? Gamle pasienter er nødvendigvis ikke geriatriske pasienter!

Geriatriske sykdommer? Det eksisterer ingen spesifikt geriatriske sykdommer?

Kartlegging av helseproblemer hos eldre Medikalisering av alderdommen? Forsvar mot alderisme-nihilisme?

“Geriatrisk utredning i Norden” Er fortsatt meget aktuell! Vanskelig å implementere?

Geriatri i sykehus-nytter det? Trondheimsstudien

Trondheim Klinisk randomisert studie 254 pasienter Innlagt for ø.hj. Medisinsk avdeling, RiT

Seleksjonskriterier-targeting Gamle “Skrøpelige” Funksjonssvikt Økt risiko for å bli definert ferdigbehandlet/utskrivningsklar

Intervensjonens omfang? Grundig og tverrfaglig utredning og behandling av medisinske tilstander og funksjonsnedsettelser Forebygging av iatrogene tilstander Regelmessige faglige møter Tilrettelegging av fysisk miljø Tidlig mobilisering Tiltak mhp. rehabilitering Planleggingsmøter Evt. hjemmebesøk

Dokumentasjon

Geriatrisk utredning og intervensjon!

åoihpiugouyfioytf Piugoiutg åoihpkug øpiohåoih åoihpoih