LETT KOGNITIV SVIKT Normal aldring eller”Alzheimer light”? Overlege Ellen Ganes, Hukommelsesklinikken, Ullevål sykehus.

NORMAL GLEMSOMHET DETTE ER NORMALT (1-2 GANGER PR. UKE). GLEMMER HVOR DU HAR LAGT TING IKKE FINNER TING HJEMME MÅ SJEKKE OM DU HAR GJORT NOE HAR ET ORD ”PÅ TUNGEN” GÅR INN PÅ KJØKKENET FOR Å HENTE NOE, OG SÅ GLEMMER HVA DET VAR DU SKULLE HENTE

Dette er også normalt (1-2 ganger pr. måned) Glemmer noe som ble sagt til deg i går eller for noen dager siden. Glemmer når noe skjedde (tidspunkt). Glemmer å ta med deg ting som du trenger. Mister tråden, glemmer hva du akkurat sa.

Følgende skjer sjelden friske personer: At man leser noe (bok, artikkel) uten å huske at man har lest det før. At man ikke klarer å lære seg et nytt verktøy, husholdningsapparat eller spill når man har fått prøve seg noen ganger. At man ikke forstår det man leser på grunn av at man mister tråden, glemmer begynnelsen.

Lett kognitiv svikt - mange definisjoner og diagnosekriterier. Benign senescent forgetfulness (Kral 1962) Age-Associated Memory Impairment (AAMI) (Crook et al. 1986) Late-life forgetfulness (Blackford &LaRue 1989) Aging-associated cognitive decline (Levy 1993) Age-related cognitve decline DSM IV Mild cognitive decline ICD 10 Mild cognitive impairment (Petersen et al. 1995) Cognitive impairment – no dementia (CIND) (Graham et.al 1997)

Age-associated memory impairment (AAMI) Age 50 or older Complaints of memory impairment in everyday life Objective memory performance at least one standard deviation below mean for young adults. Abscence of dementia Average or above-average intelligence. Opptil 90% av tilsynelatende normale eldre fyller disse kriteriene.

MCI – Mayo (Petersen) kriteriene Memory complaint corroborated by an informant. Normal cognitive function. Normal activities of daily living. Memory impairment for age and education Not demented

Age-associated cognitive decline (AACD) Komparentopplysninger om gradvis kognitiv reduksjon i minst 6 måneder. Hukommelsesreduksjon Svikt i en eller flere kognitive funksjoner: Hukommelse og innlæring Oppmerksomhet og konsentrasjon Språk Visuospatiell funksjon Svikten skyldes ikke somatisk eller psykiatrisk sykdom eller medikamenter

ICD-10 Kapitel F. Organiske, inklusive symptomatiske psykiske lidelser. F 00. Demens ved Alzheimers sykdom. F04 Organisk amnestisk syndrom F06.7 Lett organisk kognitiv lidelse F07.8 Andre spesifiserte personlighets-og adferdsforstyrrelser. Kapitel G. Sykdommer i nervesystemet. G 30 Alzheimers sykdom

F04 Organisk amnestisk syndrom Redusert korttidshukommelse i en grad som influerer på dagliglivets funksjoner. Redusert langtidshukommelse Fravær av: –Redusert umiddelbar gjenkalling (1-3 minutter) –Bevissthetsforstyrrelse –Demens Objektivt eller anamnestisk bevis for relevant hjerneorganisk lidelse, unntatt alkoholisk encephalopati.

F 06.7 Lett organisk kognitiv lidelse Generelt F06 kriterium: Objektive holdepunkter for at tilstanden skyldes en somatisk-medisinsk lidelse. Kognitiv dysfunksjon >2 uker med svekkelse av >1 av følgende: –Korttidshukommelse eller innlæring –Oppmerksomhet eller konsentrasjon –Tenkeevne (problemløsing eller abstrasksjon –Språkfunksjon –Visuospatiale funksjoner Svekkelse ved nevropsykologisk testing Kriterier for demens (eller annen hjerneorganisk lidelse) ikke oppfylt

F07.8 Andre spesifiserte organiske personlighets- og adfersforstyrrelser Her kodes andre spesifiserte syndromer ved endringer i personlighet eller adferd som skyldes sykdom, skade eller dysfunksjon i hjernen utover for eksempel organisk personlighetsforstyrrelse, postencephalittsyndrom, postcommotiosyndrom, mm. Tilfeller med mild grad av kognitiv svikt som ennå ikke har nådd samme omfang som demens, som f.eks Alzheimers sykdom, Parkinsons sykdom. Diagnosen skal endres når kriteriene for demens er oppfylt. VENTEDIAGNOSE. Et hovedkriterium for F07: Ingen bevissthetsforstyrrelse eller vesentlig hukommelsessvikt.

G30 Alzheimers sykdom ICD10: Ingen diagnosekriterier. –Diagnosen stilles først når pasienten er dement. AD: Alzheimer’s disease. Alzheimer’s dementia. NINCDS-ADRDA kriterier: –Demens –Svikt på to eller flere kognitive områder –Progredierende svikt i hukommelse og på minst et annet kognitivt område –Klar bevissthet –Debutalder >40, <90 år –Ingen andre sykdommer som kan forklare tilstanden.

F0 Demens kriterier (ICD10) Svekket hukommelse, især for nyere data Svekkelse av andre kognitive funksjoner (abstraksjon, dømmekraft, tenkning, planlegging). Den kognitive svikten må influere på dagliglivets funksjoner –Mild: Påvirker daglige aktiviteter –Moderat: Kan ikke klare seg uten hjelp fra andre –Alvorlig: Nødvendig med kontinuerlig pleie og tilsyn. Bevart bevissthet tilstrekkelig til å bedømme hukommelse Svekket emosjonell kontroll, motivasjon eller sosial atferd med en eller flere av følgende: –Emosjonell labilitet, irritabilitet, apati,unyansert sosial adferd. Varighet i 6 måneder eller mer

Alzheimers demens: Tidlig/sen debut F00.0 AD med tidlig debut Alder ved symptomdebut < 65 år > 1 av følgende: –Hurtig start og progresjon –Multiple kognitive forstyrrelser: Afasi, agrafi, apraxi, acalculi F00.1 AD med sen debut Alder ved symptomdebut >65 år >1 av følgende: –Langsom, snikende start og progresjon –Hukommelsesforstyrrelser mest fremtredende

Vurdering av diagnose(kriterier) Komparentopplysninger nødvendige! Diagnosekriteriene baserer seg i realiteten på legens subjektive skjønn. –Hva er normal ADL-fungering, - alderen tatt i betraktning? –Hvor store krav stilles til pasienten? –Vurdering av personlighetsendringer er ofte meget vanskelig. Apati (forveksles ofte med depresjon) eller ”normalt redusert aktivitet ” med alderen? Vanskelig hos de eldste. ”Objektivisering” av subjektive data.

MCI - forekomst Avhenger av hvilke kriterier som brukes –Leipzig us 2003 (LEILA 75+): Prevalensrater fra 3% - 20% (Mayokriterier - AACD) –Richards et al 1999: 54 % av pasienter med AAMI fylte kriteriene for AACD. ( AACD pasientene var mer kognitivt svekket). Avhenger av undersøkelsens grundighet –Komparentopplysninger? Vurdering av ADL- funksjon? Personlig undersøkelse, ikke bare tester? Antall tester? MMS alene er et dårlig kriterium!

Forløp - Prognose Ca 10% av MCI pasienter utvikler Alzheimer (demens) årlig. –Obs. diagnosekriterier og diagnosegrunnlag. Følges pasientene over flere år, viser det seg at de fleste utvikler Alzheimer (demens) –Obs. diagnosekriterier og diagnosegrunnlag I flere undersøkelser er ikke komparentopplysninger med, hverken ved initial vurdering eller follow-up.

Kan man forutsi hvem som vil utvikle AD og i tilfelle hvor raskt? Utover gentesting ved kjent dominant arvelig Alzheimer, ingen biologiske metoder. –MR mediale temporallapp? Nevropsykologiske undersøkelser: –Hukommelsestester - delayed recall (”handlelisten”) predikerer best for utvikling av demens. Men: Legges det større vekt på hukommelsesreduksjonen enn på andre symptomer (oppmerksomhet, personlighetsendringer) fordi denne er lettere å måle?

Ikke bare hukommelsesreduksjon ”The nun study”: Språkfattighet, slik den ble uttrykt i nonnenes dagbøker fra 20-årene predikerte senere AD. Hukommelsesklinikken, Huddinge sykehus: Longitudinell evaluering av familiær AD. Undersøkte friske mutasjonsbærere og friske ikke-mutasjonsbærere over 10 år. –Ved 40 års alder ingen stor forskjell i nevropsykologisk testprofil. –10 år senere forskjeller Første symptom: Svekket konsentrasjon Senere: Nedsatt evne til logisk tenkning.

Hvilke pasienter utvikler AD raskt? Egne erfaringer og vurderinger: Personlighetsendringer: –”rar adferd”, passivitet, initiativløshet, apati (gjelder særlig yngre pasienter) Svekket oppmerksomhet/konsentrasjon Svikt i eksekutive funksjoner (handlingssvikt). ( Komparentopplysninger!) Multiple symptomer

MCI = Alzheimers sykdom??? Grenseoppgang normal aldring, AAMI, MCI, Alzheimer ikke lett, ikke minst fordi kriteriene er så diffuse og basert på subjektivt skjønn. Klinisk erfaring ofte avgjørende. Pasienter med multiple symptomer har ofte et raskt forløp (kfr. F00.0 og F00.1) Godt samsvar mellom våre (Hukommelsesklinikkens) vurderinger og nevropsykologisk testing (men vår ”kliniske nese” er ofte mer sensitiv enn nevropsykologenes tester).

Progresjonshastighet Lang latenstid (preklinisk fase) av AD –gjelder både tidlig og sent debuterende AD Framinghamstudien: Fulgte cohorte i 22 år. Fant lave verdier for nylæring, gjenkalling, retensjon, abstrakt tenkning 10 år før vedk. utviklet AD.

Medikasjon Cholinesterasehemmere har bare dokumentert effekt ved mild til moderat demens (MMS >10, <26). Ikke prøvet eller dokumentert ved MCI (MMS 28-30). Bare symptomatisk effekt (særlig på ikke-kognitive symptomer, i mindre grad på hukommelsesreduksjon). Vanskelig å vurdere effekt i så tidlig fase –Langsom progresjon av sykdommen. –Ingen forverring behøver nødvendigvis ikke bety effekt. Memantine: Bare godkjent for alvorlig demens. ”Vaksine”? (Immunisering mot betaamyloid) –Bare på forsøksstadiet.

UNGOMSPILLEN ER IKKE FUNNET