Forskningsinstituttenes betydning for FoU i næringslivet Lars Nerdrum, forsker

Introduksjon Usikkert hvilken kvalitativ betydning instituttene har Evalueringen av Forskningsrådet: En stor instituttsektor kan lede til: –Lav ”absorptive capacity” i næringslivet –Hindre modernisering i universitetene ved at de ikke utvikler gode forbindelser til forskningssystemet for øvrig –Hemme positive effekter av FoU og kunnskapsbygging som skjer gjennom utdannings- aktiviteter

Bedrifters FoU-samarbeid (SSB 1999) 16% av foretakene hadde egenutført FoU 5% av norske foretak samarbeider med institutter 30% av foretak med egenutført FoU samarbeidet Jo større bedriften, jo større er sannsynligheten for samarbeid Bedrifter med FoU-personale med dr.grad eller mange cand.scient./siv.ing. samarbeider mer Betydelige næringsspesifikke variasjoner

Hvem leverer FoU til bedriftene? (SSB 1999) Bedrifter finansierte FoU for kr. 9,5 mrd Bedrifter kjøpte FoU-tjenester for kr. 3,8 mrd –29% ble kjøpt av andre bedrifter i Norge –14% ble kjøpt av andre enheter fra eget konsern i Norge –36% ble kjøpt fra utlandet (bedrifter, institutter, UoH) –21% ble kjøpt av institutter og UoH-enheter i Norge è Instituttene er ikke viktige?

Nøkkeltall om instituttene 25% (5 mrd) av norsk FoU ble utført i instituttsektoren i 1999 Omtrent 15% av instituttsektorens totale inntekter er basisbevilgninger (2001) Næringslivet finansierer 35% av oppdragsinntektene (for NT-instituttene er tallet 45%) Ca årsverk (62% forskerårsverk). Over 50% av forskerne arbeider ved NT-instituttene Rundt 35% av NT-forskerne har dr.grad

Instituttenes oppdragsportefølje (2000) 60% av prosjektene < kr. 2% av prosjektene >2 mill. (28% av inntektene) Over 4000 prosjekter for næringslivet Store variasjoner mellom fagområde og mellom institutter for antall oppdragsgivere, antall prosjekter, prosjektenes varighet, prosjektenes størrelse Heterogen oppdragsportefølje i heterogen sektor

Hvorfor kjøpe FoU av institutter?

“Viktighet” av institutters FoU for bedrifter

SkatteFUNN “Små” bedrifter kan få refundert 20% av utgiftene på inntil 8 millioner til FoU Gjelder både egenutført og innkjøpt FoU fra “godkjente” institutter og UoH- enheter Rask behandlingstid av Forskningsrådet i samarbeid med SND Generelt og “unorsk” virkemiddel

SkatteFUNN Hervik-utvalget regnet med: –900 mill. substitusjon av “autonom” FoU –800 mill. “ny” FoU –Samlet vil dette utløse FoU for 4,1 mrd –650 nye FoU-bedrifter –Men anslagene er usikre og ingen vet hva ordningen vil koste

NIFUs anslag Vil SkatteFUNN øke bedriftens etterspørsel etter…? SkatteFUNN ligger under “ny” FoU for 3,2 mrd. 2/3 av dette går til eksterne, 1/3 øker egenutført FoU  1,4 mrd. økning i etterspørselen fra institutter  700 mill. økning i etterspøreselen fra UoH

Konklusjon Vi tilbakeviser innsigelsene mot instituttene i NFR-evalueringen Instituttsektoren restruktureres internasjonalt (styrkes gjerne) Men institutter vil uansett bare være viktig for et mindretall av bedrifter Det kan argumenteres for flere typer institutt- politikk p.g.a. mangfoldet. Ikke glem institutter uten interesse for bedrifter! Instituttene kan stå overfor en betraktelig økning i etterspørsel fra bedrifter