God kartfremstilling av detaljreguleringsplaner

God kartfremstilling DisposisjonKunnskaps-/kartgrunnlagetBakgrunnskart Sammenfallende formålsgrenser og plangrenser Feltnavn Hensynssoner / hensynsonenavn EierformNordlandsatlas

God kartfremstilling Formålet i § 1 Nasjonal Produktspesifikasjon for Arealplan og Digitalt planregister ”Forskriften skal legge til rette for enkel tilgang til pålitelig stedfestet informasjon. Informasjonen skal kunne sammenstilles og brukes på tvers av administrative grenser og organisatoriske skiller, og skal gi en samlet oversikt over tillatt og planlagt bruk av arealene i Norge etter plan- og bygningsloven.”

God kartfremstilling Kunnskaps- og kartgrunnlaget Mulighet for kommunen å kreve kartlegging dersom eksisterende kartgrunnlag ikke er godt nok – Kart- og planforskriften § 6 Kartgrunnlaget skal være angitt i tegnforklaringen.

God kartfremstilling «Valg» av bakgrunnskart NPAD Krav til basiskartet Det kan også være nødvendig å utelate mindre vesentlig informasjon fra kartgrunnlaget for å gi plankartet bedre lesbarhet. Det er viktig at basiskartets nøyaktighet og oppdatering står i forhold til plantype og planformål. Basiskartet utformes som strekkart uten fylte eller skraverte flater. Ortofoto kan ikke benyttes som basiskart, men kan benyttes til illustrasjonsformål. Mange objekttyper i kartseriene FKB/N20/N50 skal med i det juridiske plankartet som nåværende arealsituasjon. Som en støtte til tolkingen av planen, kan høydekurver/dybdekurver og tekst inngå som en del av basiskartet. Stedsnavn er viktig for å kjenne seg igjen i kartet. For planer i mindre målestokker har bygninger liten informasjonsverdi og kan virke forstyrrende. Basiskartet blir da en grå masse som lett forstyrrer tolking av plankartet. Hvis man ønsker å ta med bygninger må man i alle tilfelle gjøre et utvalg og vise noen bygningstyper, men da bare som et symbol slik det praktiseres i N50. I planer i større målestokk kan basiskartet vise faktisk plassering av bygningskropper (ikke symbol). Man må eventuelt vurdere om de bør løftes til den juridiske planen. Tegneregler for juridiske linjer i reguleringsplan er gitt i del 2, Spesifikasjon for tegneregler. Innholdet i basiskartet må tilpasses plankartet og planens målestokk. Informasjon som ikke er relevante for planen skal utelates.

God kartfremstilling Sammenfallende planavgrensing og formålsgrense NPAD Planområdet skal være klart og entydig avgrenset og vises med en tydelig grenselinje på plankartet. Dette er også nødvendig i sjøen og for reguleringsplan over flere vertikalnivå. Arealformålsflater danner en sammenhengende «mosaikk» innenfor planavgrensningen til planen. Alle arealformål i ytterkant av planen, skal ha formålsgrense mot planavgrensningen og denne formålsgrensen skal ha identiske koordinater med planavgrensningen. Gjelder også for hensynssoner og annen juridisk informasjon

God kartfremstilling Feltnavn Dette er helt frivillig å bruke. Dette vil kun være en hjelpetekst for de som er vant til å bruke noe av dette på kartet fra før. Det må også være frivillig i hvor stor utstrekning det brukes, alle formål på kartet trenger ikke å ha en feltkode. Vi mener at disse forkortelsene bare bør brukes på et analogt kart. Disse bokstavkodene skal ikke med på utveksling av data på SOSI filen. Skal ikke være juridisk bindende og ikke påkrevd, kun hjelpetekst. Det som brukes er en mappingtabell som oversetter mellom sosikode og bokstavkode.

God kartfremstilling Hensynsonenavn NPAD Hensynssonens navn skal påføres plankartet og skal: Angi hva slags hensynssone det dreier seg om Angi kjennetegn for å knytte bestemmelser til akkurat denne hensynssonen. Løpenummeret refererer til bestemmelsene. Hensynssonenavn skal være på formen: H _

God kartfremstilling Ved sammenfallende eller overlappende kan avstand mellom linjene reduseres eller økes. (Ikke 5-10, 4-8, 3-6)

God kartfremstilling Eierform – NPAD Presisering fra Kartverket Bodø’s side ”Eierform er obligatorisk egenskap på formålsflater i kommuneplan og reguleringsplan når det er gitt bestemmelser om eierform, jf. pbl §§ nr 3 og 12-7 nr 14. ”Eierform skal alltid angis når det fra planmyndighetens side er forutsatt at det offentlige skal være eier av grunnen eller ha eksklusiv rett til å disponere arealet, bygningen [..]. Bakgrunnen er muligheten for private til å kreve innløsning Formålsflate som har eierform skal synliggjøres i plankartet, liten forbokstav på formålsnavnet

God kartfremstilling Samarbeidsløsning mellom Fylkesmannen i Nordland, Nordland fylkeskommune og Statens Kartverk Nordland. Innsamling av planforslag for tilgjengeliggjøring Statens kartverk kontrollerer arealplaner fra kommunene og er leverandør av data inn til løsningen. Løsningen er frivillig for kommunene å benytte. Sterkt ønsket av regionale parter som får en god og samlet innsynsløsning med mulighet for egen tilrettelegging. Gratis løsning for kommunene, sentrale parter tar alle kostnadene ved kontroll og innsynsløsningen. Mulighet for kommunene å få avdekket feil og mangler som de ikke klarer selv. (Vi forutsetter at de store og/eller flinke kommunene ordner det meste selv. Vi kan hjelpe de små!)

God kartfremstilling