Utfordringer og prioriteringer for et nytt utdanningsforskningsprogram - 2009 – 2018 Hans Bonesrønning Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Styrenes ansvar – utfordringer og utviklingstrekk
Advertisements

Kjennetegn ved gode forebyggende tiltak
Forventninger og videre arbeid…...
Ledere for LP 7-skoler Gardermoen Torunn Tinnesand
Pedagogisk analyse.
Rektoropplæring Gardemoen Hanne Jahnsen
Grunnleggende spørsmål om naturfag
Styring av utdanning – fra global forståelse til ”New Local Governance” Faglige og politiske utviklingsverksted for aktive skoleeiere.
Levanger kommune Oppvekst Bunntekst 1 St.meld.nr.16 ( ) ……. og ingen sto igjen Tidlig innsats for livslang læring Stortingsmeldingen presenterer.
Kulturhistorisk leketeori Lek er den dominerende virksomhet
Evaluering av forvaltningsreformen i barnevernet
VURDERING FOR LÆRING VFL SAMLING NAMSOS.
Kompetansesatsing For ansatte i barnehagen 2013
University of Tromsø – Institute of Medical Biology Vitenskapelig publisering - forskernes behov og forskernes praksis Bård Smedsrød Instituttleder IMB.
BESKRIVELSE, FORKLARING OG FORSTÅELSE
Avslutningskonferansen Evalueringen av Kunnskapsløftet Avslutningskonferansen 31. oktober 2012 Forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle.
Kunnskapsløftet - forskningen Organisering: prosjekter og programstyre Resultater: det store bildet Veien videre: er økt variasjon et problem?
Rolf V. Olsen (EKVA/ILS/UiO) Sluttkonferanse for evalueringen av Kunnskapsløftet 31. oktober.
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Kunnskapsdepartementets oppfølging på etikkområdet Ekspedisjonssjef Toril Johansson, Kunnskapsdepartementet.
1 Forskning møter praksis i skolen Praksisrettet FoU i Rogaland Tema: Forskning i grunnopplæringen Dialogseminar 4. desember 2009.
Kompetanseutvikling om universell utforming regionalt og lokalt i fylker og kommuner Plan for statlig samarbeid om utarbeidelse av program for arbeidet.
Forskningsrapporten Frode Svartdal UiT.
Utforskeren.
Har det markedsliberalistiske prosjektet inntatt utdanningssystemet i Norge? JA! På alle nivå: Barnehagene:resultatenheter Grunnopplæringa:nasjonale og.
Sted/Dato endres i topp-/bunntekstPresentatør/Virksomhet endres i topp-/bunntekst PROSJEKTET: ”BARN I RUSFAMILIER”
Flash og ActionScript - eksempler og oppgaver
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
Nasjonale prøver.
KS Folkevalgtprogram Thomas Scheen, rådgiver KS.
Hvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør.
Prosjekt tidlig innsats
LP og evidens i undervisningen
Induktivt og deduktivt design, metodevalg.
3) Analyse (SoPK) for dypere kunnskap
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Reformtakter og styring av skolen
POLITISKE MÅLSETTINGER OG PERSPEKTIVER Statssekretær Roger Iversen Kommunal- og regionaldepartementet.
Konvergens mellom IT, medier og telekommunikasjon: Konkurranse, eierskap og mediepolitiske utfordringer Fagretninger: Medievitenskap, samfunnsøkonomi Prosjektperiode:
1 Statsråd Erna Solberg, Utfordringer for kommunesektoren: Strukturreform, regionalisering og moderniseringsbehov.
Skoleeiermøte i Troms Skolens behov og forventninger Ved Oddbjørn Njøs.
En politikk for Kunnskaps-Norge Statssekretær Åge R. Rosnes LOs utdanningskonferanse 2. november 2005 Sørmarka.
Lokalt arbeid med læreplaner og vurdering, KRS FYLKESMANNENS UTVIDEDE UTDANNINGSMØTE TEMA: LOKALT ARBEID MED LÆREPLANER OG VURDERING.
”Et prosjekt som skal gjøre hverdagen din enklere”
2010 Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO 18. august.
Framtidas kompetanse Problemstillinger. 1 Utfordringer og muligheter Hva kjennetegner framtidas samfunns- og arbeidsliv? Hvilke samfunnstrekk legger premisser.
Framtidas kompetanse Problemstillinger. 1 Utfordringer og muligheter Hva kjennetegner framtidas samfunns- og arbeidsliv? Hvilke samfunnstrekk legger premisser.
Barnehagens rolle i barns utvikling – bare positiv? Oppvekst og utvikling, NTNU Samfunnsforskning Vera Skalicka.
Lekser – et viktig bidrag til elevenes læring, eller en unødvendig byrde for unge mennesker? Tom KlepakerKnut Alne, Tor Ivar Neppelberg Universitetet i.
Miljøterapi i kunnskapssamfunnet Verdal
Forventninger til samarbeidet mellom Kunnskapssenter for utdanning og Nasjonalt forum for utdanningsforskning Monica Melby-Lervåg, Prof./Forskningsdekan.
Slik ble Kommune-Norge bedre (og dårligere) i 2015 Ole Petter Pedersen | Kommunal Rapport | 22. juni 2016.
Møte i Østlandssamarbeidet Siri Halsan, KS utdanning.
Kapittel 1 – Hva er samfunnsøkonomi?. I kapittel 1 skal du blant annet lære: Hva samfunnsøkonomi er Om forskjellen mellom mikroøkonomi og makroøkonomi.
1+1 prosjektet Prosjektledelse: Vibeke Opheim, nifu Pål Schøne, isf
Fremtidens spesialsykepleiere
”Hvem bygger ut nye barnehageplasser – kommunalt eller privat
Mandat og rammeverk for evalueringen
Skriv inn prosjekttittelen her Navn Lærerens navn Skole
Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Case og empiri <Fag> <Navn> Institutt for statsvitenskap
Gro Enerstvedt Smenes, seksjonssjef studier
Skolebasert kompetanseutvikling
Kort presentasjon av prosjektet
Kommunens videre planer for satsingen Skoleeiere og skoleledere jobber sammen Workshop Ungdomstrinn i utvikling Pulje 4, 1. samling Våren 2016.
Fra kunnskap til handling
Skoleeier i utvikling av skolen. Ordfører Nina Sandberg
Skolebasert kompetanseutvikling
VELKOMMEN TIL NETTVERSSAMLING!
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Utfordringer og prioriteringer for et nytt utdanningsforskningsprogram – 2018 Hans Bonesrønning Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU

Grunnskolen er ikke ferdigforsket! Eksisterende norsk forskning på grunnskolen har flere svakheter: For lite fokus på styringssystemene For lite orientert mot elevprestasjoner For lite opptatt av å forstå de sosiale forskjellene For lite kvantitativt orientert For svak internasjonal orientering

Først og sist: Styringssystemer Mye tyder på at den gamle måten å styre skolen på er gått ut på dato Fordi det nå handler om kvalitet og ikke kvantitet Fordi insentiver er viktige: -masseutdanning i rike land -masseutdanning med lærerrekrutteringsproblemer

Utdanningsforskning i skjæring mellom fag og politikk Noen endringer i styringssystemene er gjennomført og kan evalueres Andre endringer er ikke gjennomført – og hva kan forskerne gjøre da?

Evaluering av gjennomførte endringer: Et par eksempler

Nasjonal styring og kommunalt eierskap Hva forklarer at Osloelevene presterer bedre enn norske elever for øvrig? Handler dette om: Bruk av nasjonale prøver/andre tester? Ansvarliggjøring av skoleledere? Kompetanseutvikling? …Eller at Osloelevene har bedre skolemotivasjon enn de andre?

Sosial ulikhet Betydning av tidlig intervensjon: barnehager, barnevern, de første skoleårene (kognitive og ikke-kognitive ferdigheter, universelle og målrettede tiltak) Styring for redusert sosial ulikhet: samspill mellom nasjonal styring og lokal tilpasning

Styringssystemer og lærerkvalitet Påvirkes lærerrekrutteringen av de implementerte styringssystemene? Påvirkes lærerkompetansen av de implementerte styringssystemene? (underliggende hypotese: Lærerkvalitet oppnås ved reformer nedstrøms mer enn ved reformer oppstrøms)

Styringselementer som mangler Noen eksempler: Statlige grep overfor skoleeiere Kommunale grep overfor skoleledere Insentiver til lærere og elever Dvs. behov for mer interaksjon mellom fag og politikk: Eksperimenter og evaluer!

Styringssystemer i norsk utdanningsforskning Norske utdanningsforskere kan lite om styringssystemer og enda mindre om insentiver Hva skjer dersom en lager forskningsprogram med fokus på styring og insentiver?

Økonomer kan insentiver, men ikke skole Skal styring virke må den evne å endre atferden til en eller flere aktører i skolen. Mer fokus på hvordan styringsinstrumenter endrer læreres, elevers og skolelederes atferd.

Metodeutfordringer ”Alt” bestemmes i samspill mellom aktørene i sektoren; vanskelig å avdekke årsakssammenhenger Trenger avanserte kvantitative metoder. Store mengder kvantitative data, og data ut over registerdata.