FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO Vilkårene for tvungent psykisk helsevern – i lys av nyere Høyesterettsdommer og noe om strafferettspsykiatrien etter NOU 2014: 10 Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern Helserettsforelesninger – oktober 2015 Aslak Syse Institutt for offentlig rett

FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO Disposisjon 1. Vår kvantitativt viktigste «tvangslov» – Utfordringer vedr «riktig tvangsbruk» 2. Vår kvalitativt viktigste tvangslov – Rettet mot pasienter av hensyn til dem selv – Rettet mot pasienter av hensyn til andre 3. Nye lovforslag i NOU 2014:10, om tvungent psykisk helsevern og utilregnelighet 5. Lex Breivik – også i psykisk helsevernloven 6. Nye Høyesterettsdommer, Rt s. 801, Rt s. 807, Rt s Prop. L 122 (2014–2015) 8. Oppsummerende om ideologi/lovgivning

FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO «Normative utfordringer» vedrørende «riktig bruk» av tvang Et viktig og grunnleggende spørsmål: – Bør tvangstallene så langt ned som mulig? Blir tallene «riktigere» jo lavere de blir: – Mulighet for å interferere med tvangstall? Og er lave tvangstall et «gode» for personene som innlegges og ikke helt hvor de er? – Rettssikkerhetsspørsmålene er også en del av dette bildet, selv om dette ikke er et tema for brukerorganisasjoner som er mot hele psykisk helsevernloven

FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO Menneskerettighetskonvensjoner mv. Retten til behandling utenfor institusjon, dvs. i kommunene, jf. ØSK art. 12, FNB art. 23 Retten til behandling i institusjon, dvs. i spesialisthelsetjenesten der personen er motivert for behandling, jf. ØSK art. 11, FNB art. 23 Fravær av tvang CRPD – Norge ratifiserte 1. juli 2013 EMK, SP

FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO Sentrale MR-bestemmelser som virker rett inn på psykisk helsevernfeltet Den menneskerettslige beskyttelsen ved: Frihetsberøvelse (tvangsinnleggelse og retensjon) – EMK art. 5 Viktige prosessuelle garantier – EMK art. 5 & 6 Tvangsbruk når tvangsinnlagt – EMK art. 3 & 8 – Tvangsbehandling av den psykiske lidelsen – Bruk av ulike tvangsmidler – Vern mot medisinske eksperimenter mv., særlig ivaretatt ved SP art. 7

FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO Konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) Betyr den en reell innstramning for statene? Hevdet pga diskrimineringsvernet – ikke ha regler om særlige pasientgrupper Norge ratifiserte CRPD den 3. juli 2013, se Prop. 106 S (2011–2012), herunder to Erklæringer til resp. art. 12 (rettslig handleevne) og art. 14 og 25 (psykisk helsevern). 19. mars 2013: «Stortinget har enstemmig gitt samtykke til ratifikasjon av FN-konvensjonen av 13. desember 2006 om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, med erklæringer.»

FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO Frivillighet versus Tvang – normative utgangspunkter Spørsmålet om Samtykkekompetanse –Gradert, vekslende, må det samtykkes? Sterk eller svak paternalisme –Viktig spørsmål, anerkjent i somatikk, dog mer vekslende samtykkekompetanse enn vanligvis lagt til grunn Med eller uten tvang –Avfinner seg med? Begrunnelsen? –Fare? Behandling? Suicidalitet? Paulsrud-utvalget – etter Bernt II? – drøfter dette

FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO Phvl. åpner for tvangsinnleggelser, tvangsmiddelbruk og tvangsbehandling Tvangsinnleggelser: Det ble i 2011 fattet vedtak om til sammen tvangsinnleggelser, fordelt på personer. a En gitt dag i 2012 var 692 personer tvangstilbakeholdt: Tvungent psykisk helsevern (phvl. § 3-3): 535; Dømt til psykisk helsevern etter straffelovens bestemmelser: 69; Tvungen observasjon (phvl. § 3-2): 32; Frivillig kontrakt (phvl. § 2-2): 47; annen lovhjemmel (f.eks. rusavhengige etter hol kap. 10): 9 a

FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO Tvangsbehandling: Tall fra Norsk Pasientregister i underkant av 1300 innrapporterte vedtak om tvangsbehandling i helseforetakene. I 2013 registrert 983 klager til Fylkesmannen over vedtak om tvangsbehandling. a Tvangsmiddelbruk: Det ble i 2012 i alt fattet vedtak om bruk av tvangsmidler etter phvl. § 4-8, av disse 3840 vedtak om mekaniske tvangsmidler (reimer), 571 vedtaisolasjon, 1485 om farmakologiske tvangsmidler og 2297 om kortvarig holding. Det ble i 2012 fattet vedtak om skjerming etter phvl. § 4-3.

FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO Relasjonen mellom hovedvilkår og sidevilkårene 3. Pasienten har en alvorlig sinnslidelse og … at vedkommende på grunn av sinnslidelsen enten [behandlingsvilkårets to alternativer] a.får sin utsikt til helbredelse eller vesentlig bedring i betydelig grad redusert (a1), eller det er stor sannsynlighet for at vedkommende i meget nær framtid får sin tilstand vesentlig forverret (a2), eller [farevilkårets to alternativer] b. utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget (b1) eller andres (b2) liv eller helse. Individuell paternalisme (a1, a2, b1) Sosial paternalisme (b2)

FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO Forståelsen av kravet om ”alvorlig sinnslidelse i phvl. § 3-3 første ledd nr. 3

FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO De øvrige kravene i phvl. § 3-3 Minste inngreps prinsipp (nr. 1) Uavhengig legeundersøkelse (nr. 2) Faglig minstestandard (nr. 4) Pasientens rett til å høres (nr. 5) Skjønnsmessig helhetsvurdering (nr. 6)

FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO Rt s. 807 Mann under tvungent psykisk helsevern etter phvl. § 3-3 fikk ikke medhold i krav om opphør av vernet. Relasjonen mlm hovedvilkår/sidevilkår ikke prøvd». – «Enkel schizofreni», samstemt fagmiljø Strafferettslig tilregnelig. Farevilkåret oppfylt pga tidligere, alvorlige voldsepisoder Formålsløst å forsøke frivillig psykisk helsevern Tilbakehold pga hensynet til samfunnsvernet

FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO Rt s. 801 Kvinne under tvungent psykisk helsevern etter phvl. § 3-3 fikk ikke medhold i krav om opphør av vernet, jf. § 3-7 Utskriving ville medføre en vesentlig forverring i løpet av tre til fire måneder. Vilkåret i § 3-3 nr. 3 bokstav a om vesentlig forverring «i meget nær framtid» var da tilfredsstilt Den lengre virkningstiden for antipsykotika ga grunnlag for justering av forarbeidene om en maksimumsgrense på to måneder.

FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO Rt s. 913 Saken gjelder krav om å bli skrevet ut fra tvungent psykisk helsevern. Det sentrale spørsmålet er om pasientens anoreksi må anses som en "alvorlig sinnslidelse", jf. phvl. § 3-3 nr. 3. «Næringstilførsel til personer hvor anoreksien dominerer tanke- og følelseslivet på en slik måte at den må regnes som en alvorlig sinnslidelse, er etter mitt skjønn sammenlignbart med medisinering med antipsykotiske medikamenter. I begge tilfeller dempes, eller fjernes, symptomer uten at grunnlidelsen dermed nødvendigvis blir borte» (avsnitt 45)

FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO Andre muligheter for «tvangsretensjon» 1.Tvungen observasjon, phvl. § 3-2 Maksgrense: dager 2.Avtalt tilbakehold; Odyssevs’ kontrakt, phvl. § 2-2 Maksgrense: 21dager 3. Konvertering fra frivillig innleggelse til tvangsinnleggelse, phvl. § 3-4 Maksgrense: ett år (mulig å forlenge)

FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO Norsk mal: Tekst med liggende bilde Tips bilde: Bildestørrelse kan forandres ved å dra i bilderammen eller høyreklikke på rammen og klikke på størrelse og plassering Tips bilde: For best oppløsning anbefales jpg og png- format Nytt phvl. kap. 4A (Lex Breivik) Formål og oppbygning – § 4A-1 «Formålet med bestemmelsene i kapittelet er å sørge for tilstrekkelig sikkerhet for pasienter, medpasienter og personell i regionale sikkerhetsavdelinger, herunder i enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå. Bestemmelsene skal også ivareta samfunnsvernet.» – Altså: Tilstrekkelig sikkerhet for pasienter, medpasienter, personell, – og for samfunnet 17

FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO NOU 2014:10 – Noen OK og ikke-OK sider Bra sammendrag (14 s.), bra vedlegg om tilregnelighet og utilregnelighet (22 s.) Grundige drøftinger, men dels tunglest Rotete lovforslag – hvorfor ikke som Stortingets grunnlovs-utvalg (Lønning, Dok. 16 (2011– 2012)) – et hovedforslag med evnt. ulike alternativer, her vanskelig å få oversikt. Greit at ikke går helt av stag etter Breivik Spennende «klarering» juss/medisin (normativt)

FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO Bestemmelsen i § 20 om tilregnelighet i lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff For å kunne straffes må lovbryteren være tilregnelig på handlingstidspunktet. Lovbryteren er ikke tilregnelig dersom han … er a) under 15 år, b) psykotisk, c) psykisk utviklingshemmet i høy grad, eller d) har en sterk bevissthetsforstyrrelse. Bevissthetsforstyrrelse som er en følge av selvforskyldt rus, fritar ikke for straff.

FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO Magnus Lagabøters norske landslov fra paragraf IV 9 Dersom en mann blir så galen at han bryter sine bånd og begår drap, da skal han bøte fulle bøter av sitt gods hvis han eier noe. … Dersom det kan påvises at han virkelig er galen, da kan hvem som helst uten å risikere tiltale, binde ham og føre ham til tinget og tilby hans frender å løse ham. Deretter kan overbringeren løse ham og si seg fri for videre ansvar samt av den galnes gods, dersom sådant finnes, ta til dekning de omkostninger han virkelig har hatt (men heller ikke mer).

FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO Bestemmelsen i § 20 om tilregnelighet i lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff For å kunne straffes må lovbryteren være tilregnelig på handlingstidspunktet. Lovbryteren er ikke tilregnelig dersom han … er a) under 15 år, b) psykotisk, c) psykisk utviklingshemmet i høy grad, eller d) har en sterk bevissthetsforstyrrelse. Bevissthetsforstyrrelse som er en følge av selvforskyldt rus, fritar ikke for straff.

FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO «Den som retten anser for å ha vært psykotisk på handlingstiden eller i en tilstand som med hensyn til sviktende funksjonsevne, forstyrret tenkning og for øvrig manglende evne til å forstå sitt forhold til omverdenen, må likestilles med å være psykotisk, er ikke strafferettslig ansvarlig. Det samme gjelder den som handlet i en sterk bevissthetsforstyrrelse. Den som var psykisk utviklingshemmet i høy grad eller tilsvarende svekket, holdes heller ikke ansvarlig.» Suppleres av rusbestemmelsen i forslaget § 45

FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO Relasjonen «alvorlig sinnslidende» (phvl.) og «psykotisk» (strl.) Phvl.: alvorlig sinnslidende (gul), aktive psykoser (grønn) Rt s. 634, Rt s. 1481, Rt s. 807, Rt (dom 25.8) «Psykotisk» i strl. forstand

FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO Problematisk bruk av begreper Psykiatrien skal subsumerere under en klart juridisk term («alvorlig sinnslidende») som ikke motsvares av et medisinsk innhold Juristene skal subsumerere strafferettslig under en i utgangspunktet medisinsk fagterm Utvalget burde drøftet klokskapen i dette Selv om «medisinsk prinsipp», kunne vurdert brukt (ny) juridisk term Klokt med «enhver rimelig tvil» vedrørende «psykotisk», fører lett til vridning av tema

FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO «Utvalget holder fast ved prinsippet om at det psykiske helsevernet i alminnelighet skal ha ansvaret for plassering og behandling av den særreaksjonsdømte. Måten den domfelte behandles på, må ha som overordnet rettesnor at han er uten skyld, ansvarsfri og ikke kan klandres for den ugjerning som danner grunnlag for reaksjonen. Det betyr også at han ikke skal underkastes andre frihetsinnskrenkninger enn de som er strengt nødvendige for vern av andres liv, helse og frihet. … For å sikre et stabilt behandlingsopplegg for den dømte, og for å verne samfunnets øvrige borgere, … i en lukket psykiatrisk institusjon med døgnopphold når det ikke er utsikt til snarlig og vesentlig bedring av hans helsetilstand, og hensynet til vern av tungtveiende interesser taler for det.» – Viktige dissenser, tre års lukket anstalt uten prøving

FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO Økt samfunnssikkerhet inn i psykisk helsevern – blandede anstalter – Den alminnelige sivilpsykiatrien bygges ned – Strafferetts- og sikkerhetspsykiatrien bygges opp; særlige regler ved sikkerhetsavdelinger (lex Breivik, dvs. nytt phvl. kap. 4A gitt i 2012) – Stadig flere frihetsbegrensninger inn i psykisk helsevernloven – tvangstallene uendret – Stadig flere opplysningsplikter slik at personvern/taushet står tilbake for samfunnsvern, offer-interesser, kontroll – Utviklingen synes å bare gå é n vei

FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO Prop. 122 L (2014–2015) Endringer i straffeloven 2005 mv. (strafferettslige særreaksjoner m.m.) Tilråding 22. mai 2015 – Om de «brysomme»: Proposisjonen omhandler forslag om å utvide virkeområdet for de strafferettslige særreaksjonene slik at personer som er strafferettslig utilregnelige og som begår gjentatte lovbrudd av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art, skal kunne idømmes slik reaksjon. Det foreslås at utvidelsen skal omfatte både dom på overføring til tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg. Særraksjon idømt på grunnlag av slike lovbrudd skal ha en maksimal varighet på tre år.

FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO Status per oktober 2015 – Uklart om endringer i psykiatrilovgivningen; oppfølgingen av NOU 2011: 9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet – Uklart hvilke menneskerettslige forpliktelser som gjelder og Norges «MR-frihet»; CRPD (med to særlige norske erklæringer); Europarådet – Uklart om/når endringer i strafferettspsykiatrien; både NOU 2014: 10 og Prop. 122 L (2014–2015) a – Neppe tvil om at sikkerhetstenkningen har prioritet, og at JD på dette p.t. «overstyrer» HOD