Lov om Psykisk helsevern

Presentasjon om: "Lov om Psykisk helsevern"— Utskrift av presentasjonen:

1 Lov om Psykisk helsevern
Anne Kjersti Befring

2 Psykisk helsevern Lov om psykisk helsevern ble vedtatt i 1999 og trådte i kraft 1. januar 2001. Loven er en tvangslov og gjelder for spesialishelsetjenesten. Annen lovgivning gjelder også som pbrl, hpl, speshtjl, HOL,

3 Rettsgrunnlag for helsehjelp
Hovedregel: samtykke Bruk av tvang: krever hjemmel i lov

4 Bruk av tvang Lov om psykisk helsevern Lov om smittevern Helsepersonelloven § 7 Pasient – og brukerrettighetsloven kapittel 4 A HOL kap 9 og 10 Krever særskilt rettsgrunnlag Internasjonal lovgivning, EMK / ØSK Grunnloven

5 Vår kvantitativt viktigste «tvangslov».
Om «tvangstall» På en gitt dag: ca personer er tvangstilbakeholdt i behandling Tvangsinnleggelser Det ble i 2011 fattet vedtak om til sammen 8 300 tvangsinnleggelser, fordelt på personer. Tvangsmiddelbruk Det ble i alt fattet 8250 vedtak om bruk av tvangsmidler (2009), fordelt på 4426 vedtak om mekaniske tvangsmidler (reimer), 269 vedtak om isolasjon, 1875 vedtak om farmakologiske tvangsmidler og 1680 vedtak om holding

6 Vår kvalitativt viktigste tvangslov
Rettet mot pasienter av hensyn til dem selv – Avgrenser fra strafferettslig helsevern Materielle og prosessuelle krav Vilkår for tvang Prosedyrer ifm at tvang benyttes Klageordning - kontrollkommisjonen

7 Hensyn Regulering av tvungent psykisk helsevern reiser etiske og verdimessige spørsmål av stor betydning. Enkeltmenneskets verdighet og integritet er en helt grunnleggende verdi i vårt samfunn, noe som både har kommet til uttrykk i felles moralske normer og i formelle rettsregler og internasjonale avtaler. Autonomi, selvbestemmelse og respekt for fysisk og psykisk integritet er grunnleggende hensyn. Det er også retten til behandling og til å bli ivaretatt.

8 Hensyn Autonomi og selvbestemmelse Retten til privatliv Respekt for integritet Beskyttelse mot skade Respekt for livet Hindre diskriminering mv

9 Lovgivningen kan anses som uttrykk for
at samfunnet må gjøre inngrep i den enkeltes integritet for å ivareta den enkelte og samfunnet. tilrettelegging for inngrep slik at et sykt menneske kan få hjelp for sykdommen. avveining av ulike interesser og krav prosess og rettssikkerhet

10 Regulering i lys av historikken
Psykiatrien: «mørk historie» med medisinske forsøk brukt som behandling, som bruken av lobotomi. Stortinget vedtok å tilby kr i erstatning til de som var utsatt for lobotomi, i tilknytning til behandling av St meld nr 44.

11 St. meld nr. 44 ( ) «I januar 1991 ble det nedsatt et utvalg som skulle kartlegge de faktiske forholdene om lobotomi i Norge i perioden 1941–1990. Lobotomiutvalget la frem sin utredning i NOU 1992: 25. Utvalget konkluderte med at det ikke forelå grunnlag for erstatning, da lobotomi blant fagfolk ble ansett som forsvarlig på det tidspunkt inngrepet ble foretatt. I St.prp. nr. 65 ( ) la regjeringen frem forslag til en generell erstatning til alle tidligere lobotomerte………. Metoden ble ansett som faglig forsvarlig ut fra datidens viten. Det forelå derfor ikke erstatningsbetingende uaktsomhet og regjeringen anså det derfor som klart at staten ikke hadde et rettslig erstatningsansvar. Regjeringen fant imidlertid at et inngrep ved lobomtomi var et så spesielt behandlingstiltak at erstatning på generelt grunnlag burde tilkjennes alle som hadde vært utsatt for denne behandlingsformen. Det ble lagt vekt på at lobotomi førte til et irreversibelt behandlingsresultat. Videre førte inngrepet til generelle personlighetsendringer, stor risiko for følgeskader som epilepsi mv. Mange døde av inngrepet.»

12 Menneskerettighetskonvensjonen mm
Den menneskerettslige beskyttelsen ved: Frihetsberøvelse (tvangsinnleggelse og retensjon) – EMK art. 5 Viktige prosessuelle garantier – EMK art. 5 & 6 Tvangsbruk når tvangsinnlagt – EMK art. 3 & 8 – Tvangsbehandling av den psykiske lidelsen – Bruk av ulike tvangsmidler – Vern mot medisinske eksperimenter mv., særlig ivaretatt ved SP art. 7

13 Menneskerettighetskonvensjoner mv.
Retten til behandling utenfor institusjon, dvs. i kommunene, jf. ØSK artikkel 12, FNB artikkel 23 Retten til behandling i institusjon, dvs. i spesialisthelsetjenesten der personen er motivert for behandling, jf. ØSK artikkel 11, FNB artikkel 23 Avgrenser fra: Behandling av personer med psykiske lidelser innenfor institusjoner innenfor kriminalomsorgen

14 Kilder ved MR-konvensjoner mv.
EMK 1950, SP 1966, særlig om individuelle friheter Praksis fra EMD ØSK 1966, særlig om individuelle rettigheter Diverse Soft Law FNs Declaration on the Rights of Disabled Persons av desember 1974 Særlig aktuell og utdypende: Europarådets Recommandation No Rec (2004) 10 av september 2004 FNs Standard Rules on the Equalization of Opportunities for Persons with Disabilities Konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) 2006, ratifisert av Norge 1. juli 2013, med anførte forståelser

15 Dommer fra EMD EMD Winterwerp mot Nederland, 24. oktober 1979
EMD Herczegfalvy mot Østerrike, 31. august 1992 EMD Y.F. mot Tyrkia, 22. juli 2003 EMD Henaf mot Frankrike, 27. nov. 2003 EMD H.L. mot Storbritannia, 5. oktober 2004 EMD Storck mot Tyskland, 16. juni 2005 EMD Gajcsi mot Ungarn, 3. oktober 2006 EMD Shtukaturov mot Russland, 27. juni 2008 Forskjell på vurderinger hva gjelder medisin (statene må dokumentere nødvendighet av inngrep) og mer intens prøving av prosessuelle ankepunkter

16 Grunnloven § 94: proporsjonalitetsprinsipp
Ble vedtatt 13. mai 2014, Gjelder alle frihetsberøvelser. I tillegg til det generelle lovskravet, inneholder bestemmelsen også krav om at frihetsberøvelser må være nødvendige og ellers ikke et uforholdsmessig inngrep. et generelt proporsjonalitetsprinsipp for alle frihetsberøvelser er grunnlovfestet alle frihetsberøvelser kan prøves for domstolen.

17 Grunnloven § 94 «Ingen må fengsles eller berøves friheten på annen måte uten i lovbestemte tilfeller og på den måte som lovene foreskriver. Frihetsberøvelsen må være nødvendig og ikke utgjøre et uforholdsmessig inngrep.Den pågrepne skal snarest mulig fremstilles for en domstol. Andre som er berøvet sin frihet, kan få frihetsberøvelsen prøvet for domstolene uten ugrunnet opphold. De som uberettiget har arrestert noen eller ulovlig holdt noen fengslet, står til ansvar for vedkommende.»

18 Mål med psykisk helsevernloven
Reduksjon av tvangsbruk: I Norge skjer over 45% av innleggelsene i psykiatriske sykehus med tvang. For de psykiatriske institusjonene sett under ett skjer 37% av innleggelsene med tvang. Internasjonale studier indikerer at Norge har høye befolkningsbaserte rater, etter alt å dømme de høyeste i Norden, og en tilsvarende høy andel sykehusinnleggelser med tvang. (Fra Ot. prp. nr 11 ( )

19 Fra psykiatriloven til lov om psykisk helsevern i 99/01
Endring av faglig myndighet fra overlege til faglig ansvarlig, som også kan være psykolog med spesialistkompetanse. Ved lovreguleringer legges det vekt på å få kvalifiserte vurderinger ved krav til kompetanse og plassering av faglig ansvar og prosesser som skal ivareta behovet for å «opplyse» om kriterier er oppfylt, begrunne vedtak og muligheter for overprøving av vedtak. Interesseavveining ved innleggelse i institusjon Strengere krav til prosess, (umiddelbar) dokumentasjon og klageordninger.

20 Rettskilder Internasjonale forpliktelser og Grunnloven gir rammer for hva som kan reguleres i norsk lov. Lovtekst og ordlyd har stor betydning ved bruk av tvang Forarbeider gir veiledning i lovgivers intensjoner og i anvendelsen av loven: NOU Ot.prp. nr 11 ( ) Innst O. nr 73 ( )  Endringer av loven:Ot. Prp nr. 65 ( ) Psykisk helsevernforskriften Rettspraksis: Tolkningen av kriterier for tvangsinnleggelse/retensjon etter phvl. § 3-3 I forarbeidene: avgjørelser iht tidligere lov kan ha betydning vedr samme ord og uttrykk Inneliggende pasienter: særlig rettergangsmåte i phvl. § 7-1 og tvl kap. 36. HR har vektlagt bestemmelser i EMK ved anvendelsen av psykisk helsevernloven, også før menneskerettsloven ble gitt, se «Huleboerdommen» Rt side 634. Det har i avgjørelser blitt påvist brudd på EMK men uten at dette førte til utskrivning fra tvangsvernet, se Rt side 583. Relevante reelle hensyn: avveining av til dels mostridende hensyn nedfelt i lovgivningen, som selvbestemmelsesretten og retten til beskyttelse mot skade.

21 Ny samleforskrift 16. des. 2011 nr. 1258 og utredninger
– Forskriften erstattet 11 tidligere forskrifter – Psykisk helsevernloven og psykisk helsevernforskriften (Hdirs’ rundskriv med kommentarer til lov og forskrift), IS-9/2012 – Paulsrud-utvalget (NOU 2011: 9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet. Balansegangen mellom selvbestemmelsesrett og omsorgsansvar i psykisk helsevern)

22 Psykisk helsevernforskriften
Kapittel 1. Øyeblikkelig hjelp, godkjenning av institusjoner og faglig ansvarlig Kapittel 2. Etablering og opphør av tvungent psykisk helsevern m.m. Kapittel 3. Skjerming, tvangsbehandling mv. I. Innledende bestemmelse II. Skjerming III. Undersøkelse og behandling uten eget samtykke IV. Tvangsmidler V. Generelle bestemmelser

23 Psykisk helsevernforskriften forts.
Kapittel 5. Gjennomføring av tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon Kapittel 6. Pasienter i privat forpleining Kapittel 7. Kontrollkommisjonens virksomhet Kapittel 8. Sluttbestemmelser *** Ikke vesentlige endringer i relasjon til tidl. forskriftsverk; dog: frist for begjæring om forlengelse (§ 14), fulltallig kommisjon ved 3 måneders vurderinger (§ 58 (3))

24 § 1-1. Formål Formålet med loven her er å sikre at etablering og gjennomføring av psykisk helsevern skjer på en forsvarlig måte og i samsvar med grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper. Formålet er videre å sikre at de tiltakene som er beskrevet i loven, tar utgangspunkt i pasientens behov og respekten for menneskeverdet.

25 § 1-1 a.Virkeområde Bestemmelsene i loven her gjelder for undersøkelse og behandling i det psykiske helsevernet, samt for forutgående undersøkelse med sikte på etablering av tvungent psykisk helsevern. Dersom en institusjon i det psykiske helsevernet er ansvarlig for et opphold som skjer i medhold av en annen lov, gjelder bestemmelsene i kapittel 4 med unntak av §§ 4-4, 4-5 annet ledd, 4-7 a annet ledd, 4-9 og 4-10 for gjennomføringen av oppholdet.

26 Definisjoner § 1-2: Med psykisk helsevern menes spesialisthelsetjenestens undersøkelse og behandling av mennesker på grunn av psykisk lidelse, samt den pleie og omsorg dette krever. Med tvungen observasjon menes slik undersøkelse, pleie og omsorg som nevnt i første ledd, med sikte på å klarlegge om vilkårene for tvungent psykisk helsevern foreligger uten at det er gitt samtykke etter bestemmelsene i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4. Med tvungent psykisk helsevern menes slik undersøkelse, behandling, pleie og omsorg som nevnt i første ledd uten at det er gitt samtykke etter bestemmelsene i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4.

27 § 1-3. Offentlig myndighet
Med offentlig myndighet forstås i loven her kommunelegen eller dennes stedfortreder, den kommunale helse- og omsorgstjenesten, sosialtjenesten, politiet eller kriminalomsorgen. Kongen kan gi forskrifter om hvem som skal anses som offentlig myndighet, samt om utøvelsen av deres kompetanse etter loven her.

28 Pårørende:pasbrl § 1-3 punkt b:
pasientens pårørende: den pasienten oppgir som pårørende og nærmeste pårørende. Dersom pasienten er ute av stand til å oppgi pårørende, skal nærmeste pårørende være den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten, likevel slik at det tas utgangspunkt i følgende rekkefølge: ektefelle, registrert partner, 1 personer som lever i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med pasienten, barn over 18 år, foreldre eller andre med foreldreansvaret, søsken over 18 år, besteforeldre, andre familiemedlemmer som står pasienten nær, verge eller fremtidsfullmektig med kompetanse på det personlige området. Ved tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern har den som i størst utstrekning har hatt varig og løpende kontakt med pasienten tilsvarende rettigheter som den nærmeste pårørende etter psykisk helsevernloven og loven her, dersom ikke særlige grunner taler mot dette.

29 § 1-4. Faglig ansvarlig Den faglig ansvarlige for å treffe vedtak samt beslutte nærmere angitte tiltak etter loven her, skal være lege med relevant spesialistgodkjenning eller klinisk psykolog med relevant praksis og videreutdanning som fastsatt i forskrift. Kongen kan gi forskrifter om hvem som er den faglig ansvarlige etter første ledd og om delegasjon av dennes myndighet. Kongen kan i forskrifter gjøre unntak fra første ledd.

30 Loven åpner for tvangsinnleggelser, tvangs- middelbruk og
tvangsbehandling

31 § 2-2.Samtykke til å være undergitt reglene om tvungent psykisk helsevern i § 3-5
Person som søker psykisk helsevern kan, etter at den faglig ansvarlige har begjært det, samtykke i å være undergitt reglene etter § 3-5 i inntil tre uker fra etableringen av vernet. Samtykket innebærer ikke samtykke til anvendelse av § 4-4 eller § 4-5 annet ledd. For barn under 16 år kreves slikt samtykke etter bestemmelsene i pasient- og brukerrettighetsloven § 4-4. Grunnen til begjæringen om slikt samtykke og selve samtykket skal nedtegnes i et dokument som undertegnes av pasienten og den faglig ansvarlige. Gjelder det personer som på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemning åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter, undertegner den faglig ansvarlige og den som eventuelt handler på pasientens vegne, med de begrensninger som følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3. Gjelder det barn under 16 år, undertegner den faglig ansvarlige og den eller de som samtykker på vegne av barnet. Den faglig ansvarliges beslutning om å kreve samtykke, kan bringes inn for kontrollkommisjonen av pasienten, den nærmeste pårørende eller den som handler på pasientens vegne. Gjelder beslutningen barn som har fylt 12 år, og barnet selv ikke er enig i tiltaket, skal beslutningen bringes inn for kontrollkommisjonen.

32

33 § 3.1 Legeundersøkelse Tvungent psykisk helsevern kan ikke etableres uten at en lege personlig har undersøkt vedkommende for å bringe på det rene om lovens vilkår for slikt vern er oppfylt. Legen som foretar undersøkelsen, skal gi skriftlig uttalelse. Foreligger behov for legeundersøkelse som nevnt i første ledd, men vedkommende unndrar seg slik undersøkelse, kan kommunelegen etter eget tiltak eller etter begjæring fra annen offentlig myndighet eller fra vedkommendes nærmeste pårørende, vedta at det skal foretas en slik legeundersøkelse. Om nødvendig kan vedkommende avhentes og undersøkes med tvang. Kommunelegens vedtak om tvungen undersøkelse skal straks nedtegnes skriftlig. Vedtaket kan påklages til fylkesmannen uten oppsettende virkning. Kongen gir forskrifter om delegering av kommunelegens myndighet.

34 §3-2. Vedtak om tvungen observasjon
På bakgrunn av opplysninger fra legeundersøkelsen etter § 3-1, foretar den faglig ansvarlige en vurdering av om de følgende vilkårene for tvungen observasjon er oppfylt:

35 §3-3. På bakgrunn av opplysninger fra legeundersøkelsen etter § 3-1 og eventuell tvungen observasjon etter § 3-2, … oppfylt: 3. Pasienten har en alvorlig sinnslidelse og etablering av tvungent psykisk helsevern er nødvendig for å hindre at vedkommende på grunn av sinnslidelsen enten a. får sin utsikt til helbredelse eller vesentlig bedring i betydelig grad redusert (a1), eller det er stor sannsynlighet for at vedkommende i meget nær framtid får sin tilstand vesentlig forverret (a2), eller b. utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget (b1) eller andres (b2) liv eller helse.

36 §3-3 På bakgrunn av opplysninger fra legeundersøkelsen etter § 3-1 og eventuell tvungen observasjon etter § 3-2, foretar den faglig ansvarlige en vurdering av om de følgende vilkårene for tvungent psykisk helsevern er oppfylt: 1.Frivillig psykisk helsevern har vært forsøkt, uten at dette har ført fram, eller det er åpenbart formålsløst å forsøke dette. 2.Pasienten er undersøkt av to leger, hvorav én skal være uavhengig av den ansvarlige institusjon, jf. § Pasienten har en alvorlig sinnslidelse og etablering av tvungent psykisk helsevern er nødvendig for å hindre at vedkommende på grunn av sinnslidelsen enten a.får sin utsikt til helbredelse eller vesentlig bedring i betydelig grad redusert, eller det er stor sannsynlighet for at vedkommende i meget nær framtid får sin tilstand vesentlig forverret, eller b. utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse 4. Institusjonen er faglig og materielt i stand til å tilby pasienten tilfredsstillende behandling og omsorg og er godkjent i henhold til § 3-5

37 Forts § 3-3 5.Pasienten er gitt anledning til å uttale seg, jf. § 3-9
6.Selv om lovens vilkår ellers er oppfylt, kan tvungent psykisk helsevern bare finne sted hvor dette etter en helhetsvurdering framtrer som den klart beste løsning for vedkommende, med mindre han eller hun utgjør en nærliggende og alvorlig fare for andres liv eller helse. Ved vurderingen skal det legges særlig vekt på hvor stor belastning det tvangsmessige inngrepet vil medføre for vedkommende. Den faglig ansvarlige treffer vedtak på grunnlag av foreliggende opplysninger og egen personlig undersøkelse av pasienten. Den faglig ansvarliges vedtak og grunnlaget for det skal straks nedtegnes. Pasienten, samt hans eller hennes nærmeste pårørende og eventuelt den myndighet som har framsatt begjæring etter § 3-6, kan påklage vedtak etter denne bestemmelsen til kontrollkommisjonen. Pasienten kan påklage vedtak om etablering av tvungent psykisk helsevern i inntil 3 måneder etter at vernet er opphørt.

38 HR A Gjaldt krav om utskriving fra tvunget psykisk helsevern. Dommen er prinsipiell. Spørsmålet var hvordan uttrykket "i meget nær framtid" i psykisk helsevernloven § 3-3 første ledd nr. 3 bokstav a skal forstås. Pasienten hadde diagnosen F 220 paranoid psykose (vrangforestillingslidelse), og hun mottok antipsykotika i depot med langtidsvirkning. Det var fastslått at pasienten hadde en "alvorlig sinnslidelse. I tillegg må imidlertid ett av tre tilleggsvilkår være oppfylt for at tvangsmessig tilbakeholdelse kan opprettholdes. Her var det "forverringsvilkåret" som var aktuelt. Dette innebærer at tvungent psykisk helsevern må være nødvendig fordi "det er stor sannsynlighet for at vedkommende i meget nær framtid får sin tilstand vesentlig forverret". Høyesterett uttaler seg om begrepet "i meget nær framtid", se avsnitt Høyesterett kom til at en vesentlig forverring som inntrer etter tre til fire måneder etter utskrivningen, oppfyller lovens krav, se avsnitt 45:

39 Hovedbestemmelsen i phvl. § 3-3
På bakgrunn av opplysninger fra legeundersøkelsen etter § 3-1 og eventuell tvungen observasjon etter § 3-2, … oppfylt: … 3. Pasienten har en alvorlig sinnslidelse og etablering av tvungent psykisk helsevern er nødvendig for å hindre at vedkommende på grunn av sinnslidelsen enten a. får sin utsikt til helbredelse eller vesentlig bedring i betydelig grad redusert (a1), eller det er stor sannsynlighet for at vedkommende i meget nær framtid får sin tilstand vesentlig forverret (a2), eller b. utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget (b1) eller andres (b2) liv eller helse.

40 Forståelsen av kravet om ”alvorlig sinnslidelse i phvl
Forståelsen av kravet om ”alvorlig sinnslidelse i phvl. § 3-3 første ledd nr. 3

41 De øvrige kravene i phvl. § 3-3
Minste inngreps prinsipp (nr. 1) Uavhengig legeundersøkelse (nr. 2) Faglig minstestandard (nr. 4) Pasientens rett til å høres (nr. 5) Skjønnsmessig helhetsvurdering (nr. 6)

42 Andre muligheter for «tvangsretensjon»
Tvungen observasjon, phvl. § 3-2 Maksgrense: dager Avtalt tilbakehold; Odyssevs’ kontrakt, phvl. § 2-2 Maksgrense: 21dager 3. Konvertering fra frivillig innleggelse til tvangsinnleggelse, phvl. § 3-4 Maksgrense: ett år (mulig å forlenge)

43 Konvertering fra frivillig behandling til tvang
Forbud til 2006 men uthulet i praksis Modifisert fra 2005

44 LB Den ankende part, en snart 34-årig kvinne, hadde vært sammenhengende døgninnlagt under det psykiske helsevernet siden 2005, dels frivillig, dels under tvang, og med diagnosen schizofreni, senere schizoaffektiv lidelse. Lagmannsretten fant at vilkårene for utskrivelse fra tvungent psykisk helsevern i dag ikke var til stede. Hun var på optimalt behandlingsnivå, og sykehuset planla overføring til institusjon utenfor sykehuset, men det var en vesentlig fare for forverring dersom hun utskrives nå. En rimelig helhetsvurdering tilsa at hun ikke kunne utskrives nå, idet hun ble antatt å være i en særlig sårbar fase. Henvisninger: Psykisk helsevernloven (1999) §3-3

45 § 3-4.Forbud mot overføring fra frivillig til tvungent psykisk helsevern
Den som er under psykisk helsevern etter eget samtykke, kan ikke overføres til tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern mens det frivillige vernet pågår. Forbudet i første ledd gjelder likevel ikke hvor utskrivning innebærer at pasienten utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse. I forbindelse med kontroll etter § 3-8 første ledd skal kontrollkommisjonen ved skriftlig redegjørelse gjøres særskilt oppmerksom på at det er truffet en beslutning om overføring.

46 § 3-5.Hva tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern kan omfatte
Tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern kan gis ved døgnopphold i institusjon som er godkjent for disse formålene. Pasienten kan holdes tilbake mot sin vilje og hentes tilbake ved unnvikelse, om nødvendig med tvang. Dersom det er nødvendig av hensyn til forsvarlig helsehjelp, kan tvungent psykisk helsevern gis ved midlertidig døgnopphold i institusjon som ikke er godkjent etter første ledd. Den godkjente institusjonen skal i slike tilfeller være ansvarlig for det tvungne vernet. Tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern kan også skje uten døgnopphold i institusjon hvor dette er et bedre alternativ for pasienten. Ved vurderingen skal det også tas tilbørlig hensyn til pårørende som pasienten bor sammen med. Tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern kan da bare omfatte pålegg overfor pasienten om frammøte til undersøkelse (tvungen observasjon) eller behandling (tvungent psykisk helsevern). Pasienten kan om nødvendig avhentes. Dersom det er nødvendig kan avhentingen gjennomføres med tvang. Tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold kan bare skje under ansvar av en institusjon som er godkjent for den aktuelle behandlingsformen. Kongen i statsråd gir forskrifter om tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern med og uten døgnopphold i institusjon.

47 § 3-7.Vedtak om opphør av tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern
Ingen kan beholdes under tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern etter § 3-5 uten at vilkårene i § 3-2 første ledd eller § 3-3 første ledd fremdeles er oppfylt. Den faglig ansvarlige vurderer om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern skal opprettholdes, og treffer vedtak om opphør av vernet dersom vedkommende finner at de krav og vilkår som nevnt i første ledd ikke lenger er tilstede. Pasienten, samt dennes nærmeste pårørende, kan når som helst be om at tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern opphører. Den faglig ansvarlige treffer vedtak i saken. Pasienten eller vedkommendes nærmeste pårørende 1 eller eventuelt den myndighet som har begjært tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern, 2 kan påklage den faglig ansvarliges vedtak etter annet og tredje ledd til kontrollkommisjonen. 3 Pasienten kan påklage vedtak om opprettholdelse av tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern i inntil 3 måneder etter at vernet er opphørt. Dersom klage fremsettes, kan kontrollkommisjonens leder 4 beslutte utsatt iverksetting av vedtak som nevnt i annet ledd inntil klagesaken er avgjort.

48 § 3-8.Etterprøving uten klage samt opphør og forlengelse av tvungent psykisk helsevern
Når noen blir undergitt tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern, skal underretning sendes kontrollkommisjonen 1 sammen med kopi av underlagsdokumentene. Kontrollkommisjonen skal så snart som mulig forvisse seg om at riktig framgangsmåte er fulgt og at vedtaket bygger på en vurdering av vilkårene i §§ 3-2 eller 3-3. Dersom det ikke klages over etableringen av tvungent psykisk helsevern, skal likevel kontrollkommisjonen, når det har gått tre måneder etter vedtaket, av eget tiltak vurdere om det er behov for tvungent vern og kontrollere at det foreligger en individuell plan for pasienten, jf. § 4-1. Tvungent psykisk helsevern opphører etter ett år hvis ikke kontrollkommisjonen samtykker i at vernet forlenges. Kommisjonen kan samtykke i forlengelse av vernet med inntil ett år av gangen, regnet fra årsdagen for etableringen.  

49 § 3-9.Rett til å uttale seg Før vedtak fattes etter dette kapittel, skal den person saken direkte gjelder, gis anledning til å uttale seg. Retten til å uttale seg gjelder blant annet spørsmålet om etablering av tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern, samt hvilken institusjon som skal ha ansvaret for det tvungne vernet. Også vedkommendes nærmeste pårørende og offentlig myndighet 1 som er direkte engasjert i saken, har rett til å uttale seg. Opplysningene etter første ledd skal nedtegnes og ligge til grunn for vedtaket. Det skal legges særlig vekt på uttalelser om tidligere erfaring med bruk av tvang

50 Tvangsbehandling Det ble registrert i underkant av innrapporterte vedtak om tvangsbehandling i helseforetakene (2011). Samme år ble det registrert 848 klager til Fylkesmannen over vedtak om tvangsbehandling Det er knyttet usikkerhet til alle tallene. Tilgjengelige tall og vurderinger er utdypet her:

51 § 4-4.Behandling uten eget samtykke
Pasient under tvungent psykisk helsevern kan uten eget samtykke undergis slik undersøkelse og behandling som klart er i overensstemmelse med faglig anerkjent psykiatrisk metode og forsvarlig klinisk praksis. Uten at pasienten har samtykket kan det ikke gjennomføres undersøkelse og behandling som innebærer et alvorlig inngrep, likevel med følgende unntak Pasienten kan behandles med legemidler uten eget samtykke. Slik legemiddelbehandling kan bare gjennomføres med preparater som er registrert her i landet og med vanlig brukte doser. Legemiddelbehandling kan bare gjennomføres med legemidler som har en gunstig virkning som klart oppveier ulempene ved eventuelle bivirkninger Som ledd i behandling av pasient med alvorlig spiseforstyrrelse, kan det gis ernæring uten eget samtykke såfremt dette fremstår som et strengt nødvendig behandlingsalternativ. Undersøkelse og behandling uten eget samtykke kan bare skje når det er forsøkt å oppnå samtykke til undersøkelsen eller behandlingen, eller det er åpenbart at samtykke ikke kan eller vil bli gitt. Dersom det ikke er åpenbart umulig, skal det også vurderes om det kan tilbys andre frivillige tiltak som alternativ til undersøkelse og behandling uten eget samtykke.

52 Forts § 4-4 Behandlingstiltak som det ikke er samtykket i, kan først benyttes etter at pasienten har vært tilstrekkelig undersøkt til å gi grunnlag for å bedømme tilstanden og behovet for behandling. Slike behandlingstiltak kan bare igangsettes og gjennomføres når de med stor sannsynlighet kan føre til helbredelse eller vesentlig bedring av pasientens tilstand, eller at pasienten unngår en vesentlig forverring av sykdommen. Den faglig ansvarlige 1 treffer vedtak om undersøkelse og behandling uten eget samtykke. Vedtak om undersøkelse og behandling uten eget samtykke skal nedtegnes uten opphold. Vedtak etter paragrafen her kan påklages til fylkesmannen av pasienten og hans eller hennes nærmeste pårørende. 2 Kongen i statsråd gir forskrifter om undersøkelse og behandling uten eget samtykke.

53 Oppsummering: tvangsbehandling, phvl. § 4-4
Krever tvangsinnlagt pasient Mindre inngrep (deltaking samtaler mv, OK, neppe psykoterapi, intens gruppeterapi o.l.) Om alvorlig inngrep, kreves normalt samtykke, med mindre Medikamentell behandling Tvangsernæring som ledd i behandling av alvorlig spiseforstyrrelse Særlige vedtaksregler, avventende periode Særlige klageregler (Fylkesmannen)

54

55 Ulike former for tvangsinngrep, ikke tvangsbehandling, mens innlagt
Skjerming, phvl. § 4-3 Forbindelse med omverdenen, phvl. § 4-5 Ransaking rom, kroppsvisitasjon, phvl. § 4-6 Beslag, phvl. § 4-7 Urinprøve, phvl. § 4-7a Bruk av tvangsmidler, phvl. § 4-8 Mekaniske tvangsmidler Isolasjon Kortidsvirkende medikamenter Kortvarig fastholding 3 2. Avtalt tilbakehold; Odyssevs’ kontrakt, phvl. § 2-2 3. Konvertering fra frivillig innleggelse til tvangsinnleggelse, phvl. § 3-4

56 Norske Høyesterettsdommer
Rt s. 770 Rt s. 1175 Rt s. 634 (Rt s. 752) Rt s. 1481 Rt s. 1646 Rt s. 583 Oslo tingrett, dom 29. mai 2007

57 HR praksis – Rt. 2004 s. 583 MR-brudd og tvl. kap. 36
«Min konklusjon er etter dette for det første at så lenge det er på det rene at de materielle vilkår for tvungent psykisk helsevern foreligger, påvirker det ikke innleggelsesvedtakets gyldighet om artikkel 5 nr. 4 er krenket. For det annet vil det da ikke være adgang til å kreve spørsmålet om konvensjonsbrudd avgjort under en sak etter særlige prosessreglene i tvistemålsloven kapittel 33. Jeg er således enig med lagmannsretten i at det ikke var nødvendig å ta standpunkt til dette spørsmål.»

58 Kap. 4 A. Sikkerhetstiltak i regionale sikkerhetsavdelinger og i enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå Formålet med bestemmelsene i kapittelet er å sørge for tilstrekkelig sikkerhet for pasienter, medpasienter og personell i regionale sikkerhetsavdelinger, herunder i enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå. Bestemmelsene skal også ivareta samfunnsvernet.

59 Formålet med nytt kap. 4A Heve sikkerhetsnivået i regionale sikkerhetsavdelinger (tidligere uten lovhjemmel) Flere tvangshjemler måtte da til Åpne for å etablere enhet («Breivik-cella som ble bygd på Ila for å ligge under Dikemark dersom …) og med et særlig høyt sikkerhetsnivå Opprette en Nasjonal koordineringsenhet for å få bedret oversikt over personer dømt til tvungent psykisk helsevern (strl. § 39) Lette informasjonsflyten omkring straffedømte personer i tvungent psykisk helsevern

60 Kapittel 5. Dom på overføring til tvungent psykisk helsevern
§ 5-1.Forholdet til de øvrige bestemmelsene i loven her Ved dom på overføring til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven 1 § 39 gjelder bestemmelsene i loven her så langt de passer, med unntak av §§ 3-1 til 3-4 og §§ 3-7 til 3-9. Straffeloven 1 § 39 b gir regler om opphør av reaksjonen.

61 Straffeloven § 39 Når det anses nødvendig for å verne samfunnet, kan en lovbryter som er straffri etter § 44 første ledd overføres til tvungent psykisk helsevern, jf. psykisk helsevernloven2 kapittel 5. Avgjørelsen i sak om overføring treffes ved dom, og overføring kan bare skje når vilkårene i nr 1 eller nr 2 er op 1.Lovbryteren har begått eller førsøkt3 å begå en alvorlig voldsforbrytelse, seksualforbrytelse, frihetsberøvelse, ildspåsettelse eller en annen alvorlig forbrytelse som krenket andres liv, helse eller frihet,4 eller kunne utsette disse rettsgodene for fare. I tillegg må det antas å være en nærliggende fare for at lovbryteren på nytt vil begå en alvorlig forbrytelse som krenker eller utsetter for fare andres liv, helse eller frihet.4 Ved farevurderingen skal det legges vekt på den begåtte forbrytelsen sammenholdt særlig med lovbryterens atferd, sykdomsutvikling og psykiske funksjonsevne. 2. Lovbryteren har begått eller forsøkt å begå en mindre alvorlig forbrytelse av samme art som nevnt i nr 1, og tidligere har begått eller forsøkt å begå en forbrytelse som nevnt der, og det må antas å være en nær sammenheng mellom den tidligere og den nå begåtte forbrytelsen. I tillegg må faren for tilbakefall til en ny alvorlig forbrytelse som krenker eller utsetter for fare andres liv, helse eller frihet,4 antas å være særlig nærliggende.

62 Straffeloven § 39 b. Tvungent psykisk helsevern etter § 39 og tvungen omsorg etter § 39 a kan bare opprettholdes når vilkåret om gjentakelsesfare i § 39 nr. 1 eller nr. 2 fortsatt er oppfylt.Den domfelte, dennes nærmeste pårørende eller den faglig ansvarlige ved den institusjonen som har behandlingsansvaret for den domfelte, kan begjære opphør av reaksjonen.2 Hvem som er den domfeltes nærmeste pårørende, avgjøres etter pasient- og brukerrettighetsloven3 § 1-3 første ledd bokstav b. Påtalemyndigheten fremmer saken for tingretten, som avgjør den ved dom.4 Behandlingen av saken skal påskyndes. Opphør av reaksjonen kan ikke begjæres før ett år etter at overføringsdommen eller en dom som nekter opphør, er endelig.5 Påtalemyndigheten kan til enhver tid beslutte opphør av reaksjonen. Senest tre år etter siste rettskraftige5 dom skal påtalemyndigheten enten beslutte opphør av reaksjonen eller bringe saken inn for tingretten,6 som avgjør om reaksjonen skal opprettholdes.

63 NOU 2014: 10 Tilregnelighetsutvalget
Avleverte innstilling Utvalget anbefaler blant annet en regel basert på det såkalte medisinske prinsipp, men i en noe modifisert form. Det markeres at det er domstolenes oppgave å trekke opp utilregnelighetens grenser – ikke legenes. De sakkyndige skal ikke lenger uttale seg om eller konkludere med om lovbryteren var «psykotisk» i lovens forstand. Det alminnelige strafferettslige beviskravet – «enhver rimelig tvil skal komme tiltalte til gode» – bør fortsatt anvendes fullt ut for spørsmålet om tilregnelighet. Utvalget holder fast ved prinsippet om at det psykiske helsevernet i alminnelighet skal ha ansvaret for plassering og behandling av den særreaksjonsdømte. Overordnet rettesnor at han er uten skyld, ikke kan klandres og ikke skal underkastes andre frihetsinnskrenkninger enn de som er strengt nødvendige for vern av andres liv, helse og frihet. Utvalget foreslår en adgang for retten til i dommen å bestemme at lovbryteren skal anbringes i lukket institusjon med døgnopphold når det ikke er utsikt til snarlig og vesentlig bedring av hans helsetilstand, og hensynet til vern av tungtveiende interesser taler for det. 

64

65 Nye lovendringer – Prop. 91 L (2012–2013), lov/i kraft 14. juni 2013
«Forslaget gjelder varsling av fornærmede ved endringer i gjennomføring og opphør av dom på tvungent psykisk helsevern. […] nye regler om opplysningsplikt for faglig ansvarlig og unntak fra lovbestemt taushetsplikt knyttet til reglene om besøksforbud […] regler om nattelåsing av pasientrom i regionale sikkerhetsavdelinger …» Vedtatt ny § 4A-6a og § 5-6c, endret § 5-6a Anne Kjersti Befring

66 Siste års lovendringer
– Enighet om at tvang i psykisk helsevern bør reduseres, jf. Nasjonale handlingsplaner, NOU 2011: 9 og prosjektet «Kvalitetsbasert tvangsbruk» – Lovendringene har en tendens til å gå motsatt vei. Om først havnet innenfor, flere inngrepshjemler, med mange «kan»-regler Sikkerhetskrav fører til at personvernet nedbygges, registre oppbygges, og mange har krav på å få vite Usikkert om/når større lovrevisjon (NOU 2011: 9)