Hva kjennetegnet etterkrigstiden i AIS (i et politisk økonomi pers.)? u Jevnt høy økonomisk vekst –Høyeste i verdenshistorien u Lav arbeidsledighet Laveste noen sinne u Lav, men svakt stigende inflasjon u Keynesiansk makropolitikk? u Politisk og sosial stabilitet –Institusjonaliserte arbeidslivsrelasjoner –Frosne partisystemer –Klasse- og religionsbaserte partier

Flere kjennetegn u Minskende inntektsforskjeller –”The great compression” u Velferdsstatsekspansjon – nivå og områder u Fordistisk produsjonssystem – varige konsumgoder produsert av delvis faglært mannlig arbeidskraft u Stabilt om spenningsfylt inter’l system –Kald krig – to faste allianser –Faste, men foranderlige valutakurser –Begrensete kapitalbevegelser –Stadig økende varehandelsliberalisering landbruk og tjenester stort sett holdt utenfor

Når sluttet e-krigstiden og hva kjennetegner den for pol. Øk? u Stagflasjon –Stigende ledighet og avtagende vekst samtidig (Phillipskurvens død?) –Ble etter hvert tolket som strukturkrise u Stigende sosial og politisk uro –Ungdomsopprør –Mer streiker –Politisk radikalisme tom terrorisme u Reformpause? u Overgang mot fleksibel spesialisering – nye grupper inn i arbeidsmarkedet u Endrete betingelser for arbeidslivsorganisering

Det internasjonale systemet i dag u Forvirrende verdenspolitikk u Multilateralisering og rettsligjøring u Økonomisk globalisering –Flytende valutakurser –Fri kapital –Sterkere beskyttelse av investorer »Intellektuelle rettigheter »avtaleverk –Økende handel i tjenester og press på landbruk –Makroøkonomisk politikk mindre effektiv

Teoretiske inntak 1: Det gamle regimet 4 perspektiver u 1) National policy styles: kultur og holdninger viktigere enn organisatorisk grunnlag – 60 tallets erfaringer GB den syke mann u 2) Neokorporatisme, 70 tallets problemer- inflasjon og ledighet: –Suksessoppskrift: Sosialdemokrati og sentralisert inntektspolitikk – lavere ledighet, samme inflasjon, bedre velferd –Forklaring: »Politisk bytte mellom regjering og fagbevegelse »Overskride problemer med kollektiv handling

Teoretisk inntak 2 perspektiver til u 3) Nyinstitusjonelle perspektiver –Finansssystemet og næringslivets finansiering –Sentralbankens plass »Pengepolitikkens innretting »Forholdet mellom penge- og finanspolitikk »Inntektspolitikk –Økende interesse for interaksjonseffekter u 4) Organisation of production –Fordisme versus fleksibel spesialisering –Vekk fra makro over mot mikro og tilbudside

Nyere teoretiske perspektiver (iflg) Hall – 4 stykker her også u 1) Sektorbasert styring u 2) Fleksibel koordinering u 3) Varities of Capitalism u 4) Nye koalisjonsteorier (interessebasert)

Sektorbasert styring –Mesokorporatisme –Inter-selskaps relasjoner varierer også på sektornivå u Hvorfor viktig: –Selskapsrelasjoner er mer enn markedskonkurranse –Selskapsrelasjoner påvirkes av offentlig politikk –Relasjoner og nettverk påvirker bedriftsstrategier

Desentralisert koordinering u Mikro- og aktørfokus: Institusjoner er mer tøyelige I dette perspektivet: “Structure follows strategy” u Selskaper eksperimenterer med prosesser, produkter og organisasjonsformer utenfor sin kjerneorganisasjon u Utvikler mer avanserte monitor-systemer for å fremme systematisk læring. Lærende organisasjoner.

Varieties of capitalism – u Fokus på fire subsystemer –Corporate governance and financial system –Industrial relations –Inter-firm relations –Training and innovation system u Nøkkelen ligger i samspillet mellom (incentivene skapt innenfor) disse institusjonelle sfærene

Nye koalisjonsteorier u Politikk endres som respons på at koalisjoner endres som en reaksjon på endring i internasjonale markedsforhold u Blitt mer teoretisk sofistikert etter hvert basert på tradisjonelle økonomiske modeller u Rogowski: Samuelsen-Stolper: Forholdet mellom produksjonsfaktorer u Frieden: Økonomiske sektorer og ”asset specificity”

Noen hovedtrekk i teoriutviklingen u Fra fagbevegelse til arbeidsgiverorganisering u Fra aggregater til selskaper u Nasjonale-regional splitten – kan den overskrides u Vekk fra det monokausale over mot samspillsresonnementer –Sentralbank OG lønnsforhandlingsstrukturer –Corporate governance OG industrial relations

Endringer i økonomisk politikk u Finanspolitikken har mistet kraft som konjunkturstyringsinstrument –Handelsvekst og handelslekkasje –Frykt for inflasjon –Keynesianske konsensus gikk i oppløsning – paradigmeskifte u Nytt fokus på tilbudssidepolitikk –Arbeidsmarkedspolitikk –Teknologipolitikk –Liberalisering