Kommunereform Kommunereform: 1.Utredningene 2.Våler kommunes vedtak 3.Nabopratene 4.Status 5.Økonomi ved å stå alene 6.Utfordringer og fordeler ved å stå alene 7.Hva kan Våler vedta? 8.Hva må kommunestyret ta stilling til? 9.Hvilket vedtak skal kommunestyret fatte? 10.Hva mener de ansatte? 11.Hva mener innbyggerne? 12.Hva mener lederne i Våler kommune?

Utredningene To utredninger 1.Glomdalsregionen: 7 kommuner 2.Sørøsterdalsregionen: Våler-Elverum-Åmot En innbyggerundersøkelse i Glomdalsregionen.

Våler kommunes vedtak Det er fattet to vedtak om kommunereform i Våler. Det siste vedtaket fra desember 2015 sier:

Våler kommunes vedtak Det første: 18.November 2013:

Nabopratene Naboprat med GRUE:18.feb og 16.mar 2016 Solør alternativet ble diskutert. Grue var tydelig på at de ønsket å stå alene og at Kongsvinger var alternativ 2. Kommunestyret i Grue har fattet følgende vedtak 11.april 2016:

Nabopratene Naboprat med ÅSNES:21.des 2015, 18.feb og 16.mar 2016 Solør alternativet med og uten Grue ble diskutert. Åsnes ønsket ikke være initiativtaker til arbeidet til en intensjonsavtale om ny kommune. Samtidig ønsket de en Solør kommune. Kommunestyret i ÅSNES har følgende vedtak 25.jan 2016:

Nabopratene Naboprat med ELVERUM:21.des 2015, 7.mar og17.mar 2016 Til møte den 7.mars hadde Elverum utelukket Åsnes. I møte 17.mars ble det klart at Elverum ikke ville gå videre med Våler og en intensjonsavtale var uaktuelt. Innbyggerundersøkelsen i april kan selvsagt ha et slikt resultat at Elverum vil komme tilbake. Kommunestyret i Elverum har følgende vedtak 27.jan 2016:

STATUS Det er ikke mulig å få til en intensjonsavtale med Elverum pr nå. Åsnes kan være villig til å lage en intensjonsavtale…. Men? Våler kommune kan ønske å danne ny kommune, men kan ikke legge frem konsekvenser utover det økonomiske pr nå. En ny kommune med felles administrasjon og kommunale tjenester. Konsekvensen og et bilde av ny kommune ville blitt tydelige i intensjonsavtalen. Et bilde av fremtidige måter å løse oppgavene på i en ny kommune ville blitt beskrevet i en intensjonsavtale. Hva tar man stilling til nå?

Økonomi ved å stå alene Nytt inntektssystem og strukturkriteriet: Inntektssystemet revideres hvert 4.de år. Det er nå. I tillegg til standard revidering er det gjort endringer i basiskriteriet og regionalpolitiske tilskudd. Det er enighet mellom Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet at dette innarbeides i rammetilskuddet. Basiskriteriet er likt for alle kommuner på 13,4 millioner. Alle kommuner får et helt basistilskudd. Dette endres til å være skalerbart mellom 0,5-1 basistilskudd. 6,7- 13,4 millioner. Det er kommunens utstrekning og nærheten til 5000 innbyggere som avgjør graderingen. Våler vil få en reduksjon på omtrent halvparten. Endelig resultat blir klart i kommuneøkonomiproposjonen i slutten av mai.

Økonomi ved å stå alene Våler sin verdi på strukturkriteriet er 10,6 (Gjennomsnittlig reiseavstand for å nå 5000 innbyggere) Vålers verdi på basiskriteriet bli: (basert på at referanseverdien velges til 25,4. Alternativene i høringen er 16,5 og 13,3) 10,6/25,4 = 0,42 6,7+(6,7 millioner * 0,42) = 9,5 millioner (Basistilskuddet reduseres med 3,9 millioner – tilbakeføring i innbyggertilskuddet endrer dette til å bli en reduksjon på ca 2,8 millioner.) Effekten av endring i distriktstilskudd gir en reduksjon på 0,8 millioner.

Økonomi ved å stå alene Kommunaldepartementets egne beregninger

Økonomi ved å stå alene Side 61 i høringen

Økonomi ved å stå alene Endringene er med utgangspunkt i dagens rammetilskudd. Dersom mange kommuner slår seg sammen – hvordan finansieres dette i statsbudsjettet. Redusert innbyggertilskudd, eller økt kommuneramme?

Økonomi ved å stå alene Hvor mye er 6,2 millioner ? Alternativer å sammenligne med: All politikk og tilsyn :ca 4 millioner Vålbyen barnehage:ca 5 millioner Sosialhjelp:ca 4 millioner Hele kulturbudsjettet:ca 4 milloner Rådmannskontoret:ca 2,5 million Nordhagen skole:ca 8 millioner

Utfordrende å stå alene Svakheter ved å stå alene Små fagmiljøer Lavt folketall – liten «kjøttvekt» Variasjon i tjenestetilbudene Alle investeringer oppleves som store: Vann, skole, basseng, aktivitetshus Sårbare for uforutsette hendelser Kapasitetsutfordringer Politisk detaljfokus – Mindre overordnet politikk. Store naboer rekrutterer de beste fra oss Mye kommunesamarbeid – styring og organisering av disse? Trusler ved å stå alene Reduserte statlige overføringer Mindre attraktive for ny arbeidskraft Eldrebølgen – Færre innbyggere år – Flere over 80 år. Svikt i tjenesteleveransene Ny oppgaver en ikke klarer å løse

Fordeler å stå alene Fordeler ved å være egen kommune Lokale offentlige arbeidsplasser - og flere. Administrative tjenester nærmere innbyggerne Breddekunnskap hos ansatte. Politiske beslutninger tettere på innbyggerne Større innbyggerengasjement Kortere reiseavstander politikere/ansatte Lettere for utkantene å bli hørt Styrer egen økonomi og tjenester Kan beholde redusert arbeidsgiveravgift

Hva kan Våler vedta? Våler kommune står fritt til å vedta hva de vil uavhengig hva de andre kommuner vedtar. Det betyr at Våler kan vedta å slå seg sammen med Åsnes og Elverum, uten at de to kommunene har samme vedtak. Det blir opp til fylkesmannen å «sortere» i de vedtak som gjøres i kommunene. Stortinget kan overprøve kommunene og fylkesmannen. Det er bare stortinget som kan bruke tvang. Frivillig sammenslåing bestemmes av kongen i statsråd.

KST må ta stilling til: 1.Ønsker Våler å danne ny kommune med noen andre? 2.Dersom en ønsker å danne ny kommune eller blir tvunget, hvem skal de andre kommunene være. Uavhengig om det blir ja eller nei på det første spørsmålet så må spørsmål 2 besvares. Det er lov for kommunestyret å mene noe annet enn innbyggerne. Begge deler sendes fylkesmann.

Hvilket vedtak? Rådmann vurderer følgende innstilling: Våler ønsker å danne en ny kommune sammen med Åsnes og Elverum. Alternativ 1: En kommune som bare består av Våler og Åsnes. Alternativ 2: En kommune som består av Våler og Elverum. Innbyggerne høres gjennom en større innbyggerundersøkelse der flest mulig blir oppringt. Det gjennomføres ikke en folkeavstemming.

Hva mener ansatte? Hvordan få frem meningen til ansatte? Svare på mail, questback, papiravstemming eller annen måte. Hva skal de spørres om? Det som er mulig å få til eller alle alternativer? Hvor mange spørsmål? Når skal de spørres? Før eller etter kommunestyrevedtaket?

Hva mener innbyggerne? Rådmann mener: Innbyggerundersøkelse er bedre enn folkeavstemming. Ringe flest mulig innbyggere med telefon (fast og mobil). Dersom ingen intensjonsavtale er laget: Innbyggerne får 3-4 spørsmål med/uten alternativer. Dersom intensjonsavtale er utarbeidet: De svarer JA eller Nei til intensjonsavtalen. Veien frem dit: 1.Det bør være utarbeidet en intensjonsavtale. 2.Avtalen utarbeides av politikere, administrasjon og tillitsvalgte. 3.Intensjonsavtale vedtas av formannskap og kommunestyret. 4.Avtalen trykkes opp og sendes ut til alle husstander i kommunen. 5.Innbyggerne ringes opp – eller det holdes folkeavstemming.

Hva mener innbyggerne? Forutsetning for en folkeavstemming: Det må være mulig å gjennomføre et JA. Det er ikke bra å si at vi klarte ikke å få til det dere ble spurt om og svarte ja på. Alternativene (Ja/Nei) det spørres om må være troverdige og mulige å gjennomføre. Innbyggerundersøkelse kan være av ulik størrelse –antall spurte. Jo flere som spørres jo nærmere en «folkeavstemming» kommer vi.

Hva mener innbyggerne? ….

Antall svar pr. 25.april: Våler: 98 Åsnes:328 Grue:274

Hva mener ledergruppa? ….…..?

Oppsummering Løsning ved å stå alene: Flere kommunale samarbeid, økt eiendomsskatt og noe reduksjon i tjenestene. Fordelingen mellom disse tre blir en politisk/økonomisk utfordring. Løsning ved å gå sammen: Reduksjon i administrative årsverk, reduserte administrative kostnader pr innbygger, endring av administrasjon (plassering og størrelse), økte rammeoverføring i de første 15 årene, Økt arbeidsgiveravgift?, bygge en helt ny organisasjon.