LiNK Lokalt informasjonsnettverk i Numedal/Kongsberg Februar 1999 Kunnskap og kompetanse

LiNK Lokalt informasjonsnettverk i Numedal/Kongsberg Februar 1999 Hvorfor kunnskapsformidling og kompetanseheving?  Et utdanningssystem i fremste rekke  Utvikling og innovasjon i arbeidslivet  Sikre likhet og likestilling  Høyne den generelle IT-kompetansen i lokalsamfunnet  Utvikle kompetanse gjennom livslang læring

LiNK Lokalt informasjonsnettverk i Numedal/Kongsberg Februar 1999 Hvorfor satse på skoleverket?  Skolen som demokratisk møteplass  Opplæring i skolen treffer en hel generasjon, fort og samtidig  Utnytte skolens pedagogiske kunnskaper og ferdigheter  Gjennom skolen vil vi kunne spre kunnskap og ferdigheter til andre deler av lokalsamfunnet  Utvikling av skolene som kompetansesentra vil åpne skolen overfor lokalsamfunnet

LiNK Lokalt informasjonsnettverk i Numedal/Kongsberg Februar 1999 Mål for prosjektet  Høyne den generelle kompetansen  Livslang læring  Utvikle skolene til kompetansesentra  Styrke samspillet mellom skole - lokal- samfunn og næringsliv

LiNK Lokalt informasjonsnettverk i Numedal/Kongsberg Februar 1999 Gjennomføring  Generell datakompetanse - datakortet  Utdanning av IKT-ped. veiledere - IKT- piloter; 10 vekttall for lærere  Etterutdanning av skoleledere  Etterutdanning av lærere - grunnpakke  Etablere et virtuelt kurssenter - nettped.  Etterutdanne bibliotekarene  Etablere kurslokaler i alle kommunene

LiNK Lokalt informasjonsnettverk i Numedal/Kongsberg Februar 1999 Forprosjekt  Kartlegging av behov og kompetanse  Studietur til Sverige  Färilla  Mönsterås  Informasjon og motivering  Etablere organisasjon og prosjektvev  Detaljplanlegge

LiNK Lokalt informasjonsnettverk i Numedal/Kongsberg Februar 1999 Læreren skal:  ha tilstrekkelig adgang til ny viten og ha mulighet til å oppdatere metodene som er grunnlaget for den metodefrihet de nye reformene gir oss  ha mulighet til etterutdannelse både faglig, pedagogisk og metodisk  ha adgang til de samme verktøy som elevene  ha mulighet til å kommunisere med andre lærere og elever via informasjonsteknologien

LiNK Lokalt informasjonsnettverk i Numedal/Kongsberg Februar 1999 Konklusjon z” Målene fremover er derfor å nå alle, skape større likhet i ferdigheter og bygge ut den felles tilgjengelighet til informasjon og bruk av informasjonsteknologi - uavhengig av kjønn, bosted, og foreldres inntekt, utdanning og bakgrunn. zHvis skolen svikter på dette området, vil vi risikere at en stadig større del av opplæringen vil foregå utenom skoleverket. Dermed undergraves også enhetsskolens fremste mål, ja, det er faktisk en overlevelsesbetingelse for enhetsskolen. Dermed er det også sagt at dette nettopp ikke betyr blind tilpasning til en ubønnhørlig teknologisk utvikling, men det motsatte: at IT skal brukes til å bære videre og bygge ut det fellesskap og den tilpasning som er enhetsskolens fremste sikte. ”

LiNK Lokalt informasjonsnettverk i Numedal/Kongsberg Februar 1999 Det ville være ille hvis følgende er sant:  ” Alle barna fikk INTERNETT på skolen –Unntatt Anne! –Hu bodde på landet-”

LiNK Lokalt informasjonsnettverk i Numedal/Kongsberg Februar 1999 SPØRSMÅL  Hvilke planer har den enkelte skole?  Hva er gjort når det gjelder kartlegging av kompetanse og behov?  Er det noen skoler som i dag er med i noen IKT-prosjekter?  Er det noen skoler som har planer?

LiNK Lokalt informasjonsnettverk i Numedal/Kongsberg Februar 1999 RAPPORT Kartlegging av IKT-ferdigheter, behov for kompetanseheving og oversikt over utstyrssituasjonen i grunnskolen i Kongsberg og Numedal Jan-Arve Overland Aril Svinterud

LiNK Lokalt informasjonsnettverk i Numedal/Kongsberg Februar 1999 Bakgrunnsfakta  20 grunnskoler  438 lærere ved skolestart august 1999  3482 elever ved skolestart august 1999  291 lærere i grunnskolen svarte

LiNK Lokalt informasjonsnettverk i Numedal/Kongsberg Februar 1999 IKT-utdanning og kurs  Mange har deltatt på ikke- kompetansegivende kurs -ca. 50% av alle  Mye tyder på at kurssatsingen ikke har gitt ønsket virkning  26 personer har formell kompetanse - hvilken kompetanse har de og hvordan kan vi nyttiggjøre oss denne kompetansen?

LiNK Lokalt informasjonsnettverk i Numedal/Kongsberg Februar 1999 Kompetanse innen IKT  Størst innen tekstbehandling  Klare mangler innen de andre IKT- verktøyene  Store variasjoner mellom kommunene  Best i Nore og Uvdal, dårligst i Kongsberg  Årsakene ligger i tilgang og etterutdanning

LiNK Lokalt informasjonsnettverk i Numedal/Kongsberg Februar 1999 Behovet for kompetanseheving  I snitt har mellom 80% og 90% av lærerne behov for kompetanseheving i bruk av ulike IKT-verktøy  Lærerne melder behov selv om de kan jobbe selvstendig  Størst behov i Kongsberg og Rollag  Minst i Nore og Uvdal og Flesberg(?)

LiNK Lokalt informasjonsnettverk i Numedal/Kongsberg Februar 1999 Tilgang til datautstyr på skolen  1 av 3 lærere vurderer egen tilgang til datautstyr ved skolen som dårlig eller svært dårlig.  12.6 % i Nore og Uvdal, 44.5 % i Kongsberg  40% av lærerne vurderer elevenes tilgang som dårlig eller svært dårlig  9.4 % i Nore og Uvdal, 47% i Kongsberg

LiNK Lokalt informasjonsnettverk i Numedal/Kongsberg Februar 1999 Tilgang til datautstyr hjemme  3 av 4 lærere har datamaskin hjemme- best i Nore og Uvdal  40 % har tilgang til Internett hjemme - 2 av 3 lærere i Nore og Uvdal  ” I følge Erstad er hjemme-PC og Internett nødvendig for lærernes kompetanseutvikling. Det langsiktige kompetanseutbyttet synes å være bedre i hjemmet, hvor brukerfleksibiliteten er større enn i den hektiske skolehverdagen.”

LiNK Lokalt informasjonsnettverk i Numedal/Kongsberg Februar 1999 Hvordan er situasjonen nå?  Maskintetthet for elever og lærere  Internett  IKT-investeringer  Midler avsatt til kompetanseheving

LiNK Lokalt informasjonsnettverk i Numedal/Kongsberg Februar 1999 Maskintetthet

LiNK Lokalt informasjonsnettverk i Numedal/Kongsberg Februar 1999 Nore og Uvdal

LiNK Lokalt informasjonsnettverk i Numedal/Kongsberg Februar 1999 Rollag

LiNK Lokalt informasjonsnettverk i Numedal/Kongsberg Februar 1999 Flesberg

LiNK Lokalt informasjonsnettverk i Numedal/Kongsberg Februar 1999 Kongsberg

LiNK Lokalt informasjonsnettverk i Numedal/Kongsberg Februar 1999 Internett  De fleste skolene har internett-tilknytning men.....  Få maskiner ved skolen er tilknyttet

LiNK Lokalt informasjonsnettverk i Numedal/Kongsberg Februar 1999 IKT-investeringer og drift

LiNK Lokalt informasjonsnettverk i Numedal/Kongsberg Februar 1999 Midler til kompetanseheving  Nore og Uvdal:  kr 816 per lærer  Rollag:  ----  Flesberg:  0,17 rammetime per uke  Kongsberg:  kr 231 per lærer

LiNK Lokalt informasjonsnettverk i Numedal/Kongsberg Februar 1999 Hvilken strategi har vi valgt?  Kartlegging av behov og kompetanse  Bygge opp menneskelige nettverk innen regionen, nasjonalt og regionalt  Høgskolesystemet - HiBu, Volda, Nitol  Senter for etterutdanning - NLS  Italia, Storbritannia og USA  Utarbeide etterutdanningsplan

LiNK Lokalt informasjonsnettverk i Numedal/Kongsberg Februar 1999 Forutsetninger for en vellykket kompetanseheving  Må forankres lokalt/regionalt - skolenivå  Sikre gjennomføring gjennom opplæring av lokale instruktører på kommune/skolenivå  Standardisering av materiell  Spredning av kompetanse  Skoleledelsen må med  Kvalitetsikre

LiNK Lokalt informasjonsnettverk i Numedal/Kongsberg Februar 1999 Hvilke lokale forutsetninger har vi?  Lokale informasjonstjenere  KIKOM - samarbeidet mellom skole og næringsliv  Partnerskapsavtaler  Tunge kompetansemiljøer - høgskolen og næringslivet  Lokale kompetansenettverk med nasjonale og internasjonale nettverk

LiNK Lokalt informasjonsnettverk i Numedal/Kongsberg Februar 1999 Hvilke opplæringsstrategier?  I 'Skolen i informasjonssamfunnet' (1997, s. 142) nevner Aakre at:  "Opplæring som umiddelbart følges opp med bruk i egen undervisning gir langt større effekt enn tilfeldige kurs uten pedagogisk bruk som en målsetning."

LiNK Lokalt informasjonsnettverk i Numedal/Kongsberg Februar 1999 Opplæringsstrategier 1.  ”….legger vekt på følgende faktorer når de skal lære å bruke IT: - praktisk rettet, tilgang til egen maskin i kurset, mye egentrening, konkrete og gode oppgaver, lærerveiledning til bruk i egen undervisning, god veiledning i kurset og i mellomperioden, oppfølging etter en tid.”

LiNK Lokalt informasjonsnettverk i Numedal/Kongsberg Februar 1999 Opplæringsstrategier 2  Modulbaserte opplegg forankret innenfor en kommunal strategisk plan synes å gi positive virkninger.  Støtteapparat i form av kompetansesentra og kompetanse- og nettverksgrupper knyttet til skolen eller innen kommunen er viktige faktorer for å sikre videre oppfølging.  Å gi lærere tilgang til PC, modem og Internett-tilknytning hjemme synes å være en helt sentral faktor for å lykkes med å få lærerne på banen.  En annen viktig faktor synes å være den lokale skoleledelsen.  De fleste kurs retter seg nå mot bruk av Internett. En mangler derimot opplæring som trekker inn pedagogisk bruk.

LiNK Lokalt informasjonsnettverk i Numedal/Kongsberg Februar 1999 Opplæringsstrategi 3. xErfaringer fra etterutdanning av lærere som gjennomføres i høgskoleregi sier følgende:  lærere tar teknologien i bruk når de ser nytten  det bør knyttes til faget  bruken må vekk fra datalabben  bruken må alminneliggjøres  det må gjøres obligatorisk  det må gjøres tilgjengelig  det må gjøres kjønnsnøytral

LiNK Lokalt informasjonsnettverk i Numedal/Kongsberg Februar 1999 Opplæringsstrategi 4. x”Det er viktig at kompetansehevingen knyttes til fag så fort som mulig. På den måten vil den enkelte lærer så tidlig som mulig se nytten av at teknologien taes i bruk. xDet er derfor ønskelig at det regionalt etableres faglige nettverk til å spre kompetanse, diskutere og samles. Disse nettverkene kan igjen knytte seg til nasjonale og internasjonale nettverk. Et slikt nasjonalt nettverk for den videregående skolen er etablert under Kunnskapstorget. ” (IKT-strategiplan for Kongsberg vgs.)