Munnleg kommunikasjon 2. Tre appellformer Appellform – korleis du appellerer til mottakaren for å få fram bodskapen din og overtyde han. Greske omgrep.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Bokpresentasjon Stavanger
Advertisements

H. Aschehoug & Co. På eksamensdagen H. Aschehoug & Co.
Retorikk og tekstanalyse
Bokpresentasjon Oslo.
Munnleg ferdigheit i kroppsøving inneber å skape meining gjennom å lytte, tale og samtale. Det inneber mellom anna å kunne formidle inntrykk og opplevingar.
Å ANALYSERE SAKPROSATEKSTER
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE FOR 1. TRINN 2015/2016 Visjon Vi skal vera ein lærerik og engasjerande skule.
Kort innføring i retorikk. Hva er retorikk? Bare retorikk? (Retorisk spørsmål...) Kunsten å overtale, overbevise En tverrfaglig teori om å skape, analysere.
Likeverd og likestilling. Kva meinar vi med likeverd? Alle er like verdifulle. Uavhengig av kjønn, rase, nasjonalitet, stilling eller status. -døme: svarte.
| Munnleg kommunikasjon. Kompetansemål lytte til og vere open for argumentasjonen til andre og bruke relevante og saklege argument i diskusjonar bruke.
Dialogisk lesing Språkarbeid i Kaland barnehage
3.KLASSE VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. VAKSNE I KLASSEN: Renate Furenes: Kontaktlærar Norsk, matematikk, engelsk, Andreas Mikalsen: Gym Anne Molla: Musikk.
Kapittel 5 Munnleg kommunikasjon Adam Ciereszko/EPA/NTB scanpix.
Muntlig kommunikasjon 2. Tre appellformer Appellform – hvordan du appellerer til mottakeren for å få fram ditt budskap og overbevise mottakeren. Greske.
Kapittel 7 Analyse av sakprosa SG- design/Fotolia.
| Muntlig kommunikasjon. Kompetansemål lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon og bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner bruke.
Tom Rune Kongelf Ny rammeplan for barnehagar kvar står vi? Styrarnettverket 4.november 2015.
Å skrive meininga si Fempunktsmetoden. Skriv fem setningar: Fortel kva emne du vil skrive om. Skriv tre setningar om dette emnet. Skriv ei setning som.
OPPSUMMERINGSSAMLING ELEVVURDERING 28. april 2009 SKULEEIGARS TANKAR OM VEGEN VIDARE.
Bokmelding. Som ein artikkel Typisk i aviser, nettet, m.m. Hugs på to ting: Skrive om boka Vurdere boka.
| Lær lettare Studieteknikk for meir effektiv læring.
LÆR LETTARE Studieteknikk for meir effektiv læring.
Lær lettare Studieteknikk for meir effektiv læring.
Norsk kapittel 4 Skrivekløe Kompetansemål: – Å trene på å skrive gode forteljingar – Å kjenne att språklege verkemiddel i forteljingar – Å trene på å bruke.
| Lær lettere Studieteknikk for mer effektiv læring.
Retorikk. Retorikk – læren om talekunsten Utviklet seg fra Hellas ca 400 år før Kristus Ord får konsekvenser Taler kan føre til krig og fred. Bush- Stoltenberg.
Retorikk og skriving. Omgrepskart litteratur skjønnlitteratur epikklyrikkdrama sakprosa.
Opplæringsplan i basiskunnskap lesing og skriving
| Å argumentere Å analysere argumenterende tekst.
| Samansette tekstar.
RETORIKK KUNSTEN Å OVERBEVISE.
Retorikk og muntlig kommunikasjon
RETORIKK.
Brukarundersøkjing Fokusområder:
Retorikk og muntlig kommunikasjon
Retorikk.
LESEKURS.
Kapittel 7: Ord og bilete
Retorikk og skriving.
| Munnleg kommunikasjon
| Samansette tekstar.
Kapittel 17 Tale og lytte Læreplanen seier at du skal kunne
Munnleg kommunikasjon
Digitale medium.
Kap 9 Fordjupingsoppgåva
Retorikk og munnleg kommunikasjon
Retorikk.
Kapittel 11 Retorikk Læreplanen seier at du skal kunne
Å skrive novelle.
Kort om implementering
SLIK VERT DU FLINK TIL Å FRAMFØRE FOR ANDRE
- presentere nokre viktige filosofar og diskutere deira idear.
Omgrepslæring B – Samarbeid
23.mai 2018 KOMPETANSE FOR MANGFALD
Leseopplæring 1. trinn FYLL GJERNE PÅ MED EKSTRA INFORMASJON FOR SKOLEN/TRINNET LESEOPPLÆRINGEN LOKALT: INNFØRING AV BOKSTAVER REKKEFØLGE PROGRESJON LESING.
Leseutvikling og læringsstrategier
Vel digital postkasse på Noreg.no
Retorikk og munnleg kommunikasjon
Munnleg kommunikasjon
Retorikk og muntlig kommunikasjon
| Å argumentere Å analysere argumenterende tekst.
Kva meiner vi med naturmangfald?
Retoriske appellformer
Tittel Bakgrunn Målet med postern Bruk bilete Budskap i feit skrift
Tittel Budskap i feit skrift Bakgrunn Målet med postern Bruk bilete
Setje tekstar i kulturhistorisk samanheng Langsvarsoppgåve 1 Sidemål, hausten 2018 Lenkje til oppgåva:
Gjere greie for hovudsyn og argumentasjon
Aktiv lytting gjennom fem steg.
Gjer greie for nasjonalromantiske trekk
Grunnleggande dugleikar og lesing av fag
Utskrift av presentasjonen:

Munnleg kommunikasjon 2

Tre appellformer Appellform – korleis du appellerer til mottakaren for å få fram bodskapen din og overtyde han. Greske omgrep – etos, logos, patos og kairos

Etos Tillit. Dersom du skal tru på det nokon fortel deg, må du ha tillit til dei. Truverd. Mottakaren må bli overtydd om at den som presenterer noko, kan mykje om emnet. Kunnskapsministeren, idrettsutøvarar Når du er i eit intervju om ei stilling, må du byggje opp ein tillit til at du er den rette for jobben.

Logos Fornuft Tal, statistikk, alt som kan målast God argumentasjon med påstand og grunngiving. Viktig i artiklar.

Patos Appellerer til kjenslene Verkemiddel som gjer mottakaren sint, opprørt, glad, trist, redd, håpefull. Blir ofte brukt i annonsar for å få mottakaren til å handle, t.d. hjelpeorganisasjonar som viser barn i nød. Røykjekampanjar spelar ofte på frykt for å skremme oss bort frå røyking.

Kairos Forståing for tid og stad. Når ein bodskap skal presenterast, spelar tidspunkt og stad ei rolle for korleis bodskapen blir motteken. Røykjekampanjar blir ofte lanserte når eit nytt år byrjar. Då er det mange nyttårsløfte som blir gitt. Slankekampanjar kjem ofte når sommaren står for døra.

Munnlege framføringar Snakk høgt og tydeleg. Sjå på den eller dei du snakkar til. Kontakt er viktig for å halde på interessa. Bruk hjelpemiddel. Tekst, bilete, lyd. Førebu deg godt. Du må kunne snakke utan å lese opp frå manus heile tida.

Digital presentasjon Enkelt. Ikkje overdriv med verkemiddel. Bodskapen må ikkje drukne. Nøkkelord. Stor skrift. Dette er storleik 30. Bør ikkje vere mindre. Tydelege fargar og kontrastar. Hjernen hugsar bilete betre enn ord. Ikkje for mange lysbilete. Sjekk rettskriving.

Innhaldet i presentasjonen Tydeleg byrjing. Fang merksemda med ein gong. Raud tråd. Samanheng. Tydeleg avslutning. «Til slutt vil eg…» Tilpassa tilhøyrarne og gi dei ny kunnskap.

Ein god lyttar Ein munnleg presentasjon blir betre med gode lyttarar. Vis at du følgjer med. Nikk, smil, ta notat. Ein negativ tilhøyrar forstyrrar den som skal presentere noko: Småprat, bruk av PC, gå på toalettet, leggje hovudet i hendene.

Vurdering av presentasjon Innhald: Klarte føredragshaldaren å seie noko viktig om emnet? Raud tråd? Lærte du noko nytt? Framføring: Var føredragshaldaren godt førebudd? Tydeleg byrjing? God kontakt med publikum? Korleis var bruken av hjelpemiddel? Tydeleg avslutning?

Ulike roller i ein samtale God samtale: Får fram tankar og meiningar frå alle deltakarane. Aktiv lyttar: Sjå på den som snakkar. Vis at du følgjer med. Ikkje avbryt. Delta sjølv i samtalen. Følg opp forslag og påstandar eller kom med nye moment. Alle må ta ansvar – både i gruppene og i klassen.