12.02.2002Geir Selbæk, DPS Lillehammer1 Depresjon hos eldre Geir Selbæk kst overlege DPS Lillehammer p.t. Sanderud sykehus 12.02.2002.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Et sjeldent kurs for mennesker med en sjelden sykdom
Advertisements

Rusmiddelbruk hos pasienter med tidlig bipolar lidelse
Ikke-motoriske vansker ved Parkinsons sykdom
Mestring og forebygging av depresjon
Pårørende en ressurs Mange spor og utfordrende veivalg.
De siste timer og dager Legenes perspektiv
- en nyttig test i demensutredningen?
Foredag for Parkinsonforeningen Oslo Syd 13.september 2010
Olaviken tilbyr spesialisthelsetjeneste-tilbud ved å drive:
Alderspsykiatri – hva er det?
Kirsten Halse - Tema: Demens
Depresjon i allmennpraksis
Affektive lidelser Nils Håvard Dahl avdelingsoverlege.
Alderspsykiatrien i Norge. Hvor er vi – hvor går vi?
Psykiatri i Sykehjem Alderspsykiatri i Helse Vest Mars 2004
Kurs Falck Vital, Hjelpemiddelsentralen
Diagnostiseringskriterier i DC-LD.
ICD – 10 F00-09: Organiske psykiske lidelser F10-19: Rusmisbruk
ADHD Attention Deficit Hyperactive Disorder..
Foredag for Parkinsonforeningen Oslo Syd 13.september 2010
Psykiatri på reisen Foredrag for FIRM
Smerte , smertekartlegging, smertelindring
Depresjon.
Alkohol og helse. Litt fakta om alkohol Vanligste rusmiddelet i Europa Etanol (sprit) Dempende, bedøvende Hjernens hemmede funksjoner bedøves først Humøret,
Introduksjon (demografi, sykdomspanorama, alderspsykiatrisk utdanning) Veka Overlege Dagfinn Green.
Hvor hyppig er egentlig psykiatriske lidelser hos gamle? Knut Engedal Ullevål universitetssykehus.
SKOLEVEGRING Oslo kommune Veileder.
Ledende vernepleier Tone Kristiansen Hva gjør utfordrende atferd med helsepersonell? Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme.
MILJØTERAPI VED DEPRESJON KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B-NORD.
Dette informasjonsskrivet er utarbeidet av Hydrocephaluspoliklinkken ved Rikshospitalet. Hensikten er å bidra til å øke kunnskapen om diagnosen blant pasienter.
Vitamin D mangel hos eldre Avdelingsoverlege Ole K Grønli Ph.D. stipendiat Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø.
Hvordan skille mellom depresjon og demens (primært Alzheimer) Ole K Grønli Avdelingsoverlege /ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø.
Observasjonstema: Glede av hverandre. Denne gangen har vi valgt å lage en power point presentasjon, vi håper dette gir dere enda bedre mulighet til å se.
Hvordan håndterer vi og behandler pasientens adferd?
Kari Johnsen, ass.lege med.avd, VAS. HVILKE SYKDOMMER KAN FORVEKSLES MED DEMENS ?
Kvinners helse R eproduktiv helse Moderskap Fertilitet Kjønnsforskjeller som perspektiv Kvinner det syke kjønn? Det svake kjønn? Det ”seige” kjønn?
DEPRESJON HOS ELDRE: EN UNDERSØKELSE FRA 26 SYKEHJEM MARIA LAGE BARCA DOKTORGRADSSTIPENDIAT.
1 Personlighetsforstyrrelser hos eldre PsykIT Ved: Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Enhet for affektive lidelser Alderspsykiatrisk avdeling.
Smertekartlegging når pasienten er dement Marianne Gjertsen, studieansvarlig, stipendiat 2011.
Demens. Hjerneorganisk syndrom kjennetegnet ved Ervervet kognitiv svikt Svikt av emosjonell kontroll Sviktende funksjonsevne i forhold til dagliglivets.
ABC Psykiske sykdommer i eldre år
Byrådet har følgende overordnede mål for det psykiske helsearbeidet ( ) i Oslo kommune:
Medikamentell behandling av angst hos personer med UH
Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo
Demensaksjonen september.
Psykiatriske symptomer i sykehjem
Atypisk parkinsonisme
Hilde Lindby-Aas, spesialutdannet sosionom, Søndre Oslo DPS
Lege i liv og død Til refleksjon
Psykiatriske symptomer i sykehjem
NORMALTRYKKSHYDROCEPHALUS
Ernæring i alderspsykiatri PsykIT undervisning 14. februar 2006
AKUTT KONFUSJON Ass.lege Lill Mensen, Generell Indremedisinsk avdeling, Ullevål sykehus
Venner & valg Avslutning.
ADHD er egentlig tre diagnoser:
Ungdom og rus Bodø 2017 Politimesteren i Salten.
Nærhet, intimitet og seksualitet
Erfaringer med studenter
Kapittel 1 Helse og sykdom
Hva vet vi om barn og smak
Kognitiv terapi ved utmattelse Psykolog Torkil Berge Gamle Logen 13
«Tredjepartskader og pårørende»
Vold Hva tenker dere om dette bildet?
Norsk Forening for Kognitiv Terapi Ferdighetstrening
Farmakologisk behandling av psykoser
Hypofysesvikt.
Behandling av søvnvansker hos barn og unge.
Fysisk og psykisk helse
Vi beklager, men opptaket mangler for første del av talen
Hvordan leve med den lange ventesorgen? (ved Dagfinn Follerås)
Utskrift av presentasjonen:

Geir Selbæk, DPS Lillehammer1 Depresjon hos eldre Geir Selbæk kst overlege DPS Lillehammer p.t. Sanderud sykehus

Geir Selbæk, DPS Lillehammer2 Depresjon hos eldre Burton: Anatomy of Melancholy

Geir Selbæk, DPS Lillehammer3 Kvinnen som ikke er deprimert zEnke zPolymyalgi i -99. Utredet for myelomatose i år. zPlutselig oppstående synsforstyrrelser, økende søvnvansker. Økende indre uro. Tyngdefølelse, ingen tiltakslyst, konsentrasjonsvansker og dårlig hukommelse, spiser lite, skjelvinger, avflatede følelser. zHun benekter tristhet, og avviser at hun er deprimert. zStatus: Normal kognitiv funksjon. Stiv mimikk, men smiler et par ganger. Gråter litt. Noe agitert. Klagende, kverulerende. Ikke psykotisk (?). Ikke suicidal.

Geir Selbæk, DPS Lillehammer4 Depresjon hos eldre - forekomst zVarierende tall på forekomst zHøy frekvens av lettere depressive symptomer zFra % overses zHøy prevalens i undergrupper ysykehus/sykehjem ysomatisk sykdom ydemens

Geir Selbæk, DPS Lillehammer5 Depresjon - biologi zAktuelle signalstoffer ySerotonin yNoradrenalin yDopamin zHypothalamus-hypofyse-binyre-aksen

Geir Selbæk, DPS Lillehammer6 Depresjon hos eldre - biologiske årsaker zSomatiske sykdommer yeks. Parkinson, apoplexi, hypothyreose, hjerte-lungesykdom, cancer, folatmangel zMedikamenter yNSAID, beta-blokkere, antipsykotika, steroider, thiazid-diuretika, benzodiazepiner zBiologiske endringer øker sårbarhet ytap av signalstoffer

Geir Selbæk, DPS Lillehammer7 Risikofaktorer zKvinne zEnslig zDårlig sosialt nettverk zSomatisk sykdom zTap zRusmidler zStimulusfattig miljø (sykehjem ?)

Geir Selbæk, DPS Lillehammer8 Depresjon ICD-10 hovedkriterier zNedstemthet zNedsatt evne til å glede seg zNedsatt initiativ

Geir Selbæk, DPS Lillehammer9 Depresjon ICD-10 andre symptomer zNedsatt konsentrasjon zSenket selvfølelse zSkyldfølelse zPessimisme zTanker om selvskade eller selvmord zForstyrret søvn zNedsatt appetitt

Geir Selbæk, DPS Lillehammer10 Depresjon hos eldre - klinikk zSomatiske klager/hypokondri zBenekter tristhet (maskert depresjon) zAgitasjon og uro zAngst og håpløshet zVrangforestillinger zKognitiv svikt zNæringsvegring

Geir Selbæk, DPS Lillehammer11 Eldre deprimerte får ikke behandling zmedisinske sykdommer overskygger depresjonssykdommen zde eldre opplever depresjonen som noe somatisk z”depresjon er et normalfenomen hos eldre” zatypiske depressive symptomer.

Geir Selbæk, DPS Lillehammer12 Den vanskelige demente pasienten zSint zModerat til alvorlig demens zØkende motstand mot alt zUro og vandring zKlyper og slår zMMS 11

Geir Selbæk, DPS Lillehammer13 Depresjon ved demens zVanlig zSammensatte årsaksforhold zVurdering i forhold til nivå av demens zAtypiske symptomer zGode behandlingsmuligheter zHusk! Depresjon med reversibel demens zAvgjørende for pasienten og pårørende

Geir Selbæk, DPS Lillehammer14 En mann som har gjort noe galt og vil straffe seg selv zAlltid vært rigid og noe tilbaketrukket zPlagene startet i forbindelse med konens kreftsykdom zHar progredierende polynevropati zHan føler seg ikke trist, men er i dårlig humør. Han får ikke til noe, har ikke noe tiltak og han er plaget med dårlig konsentrasjon. Sover dårlig. Engstelig. zBenekter kategorisk suicidaltanker zHan sier han ikke greier noen ting, at alle andre er så mye friskere, snakker om en kommende katastrofe zHan gjør et alvorlig suicidalforsøk

Geir Selbæk, DPS Lillehammer15 Eldre og selvmord zHøy ”suksessrate” - 3:1 zØkende hyppighet zUnderregistrering zKontakter helsevesen kort tid før selvmordet zEldre menn

Geir Selbæk, DPS Lillehammer16 Eldre og selvmord - risikofaktorer zPsykiatrisk sykdom zKronisk, smertefull, invalidiserende sykdom zPartners død zSosial isolasjon zAvhengighet av omsorg zAlkoholmisbruk

Geir Selbæk, DPS Lillehammer17 Depresjon hos eldre - oppsummering zDepressive symptomer hos eldre er vanlig, men ikke normalt zBiologiske og psykososiale risikofaktorer zOfte atypisk symptomatologi zDepresjon ved demens er viktig zHøy selvmordsrate, særlig blant menn zGode behandlingsmuligheter

Geir Selbæk, DPS Lillehammer18 Kvinnen med klesbutikk i egen stue zPlagene startet etter brorens død zHun har vondt i magen, er forstoppet, greier ikke være alene, unngår andre, ”legger seg til”, føler ikke glede, er full av selvbebreidelse zStatus: normal orientering og våkenhet, øket psykomotorisk tempo, monoton mimikk, senket stemningsleie, ikke psykotiske sympt., ikke suicidal. zØnsker bare behandling som gjør henne fort frisk zMedikamentell behandling utløser økende angst og somatiske symptomer

Geir Selbæk, DPS Lillehammer19 Kvinnen som skalv og fikk Parkinsonmedisin zPlagene startet sommeren -99 zAlltid vært en engstelig person, men ikke tidligere depr. zMassiv familiebelastning med affektiv lidelse zHun har indre uro og skjelvinger i armer og ben, følelse av muskelsvakhet, ”vil helst ligge i senga”, greier lettere husarbeid, dårlig matlyst z”Somatikk”: kvalme med knytende følelse i mellomgulvet som kommer straks hun våkner om morgenen. zAntiparkinsonmedikasjon hjelper på skjelvingene, men hun føler seg like dårlig.

Geir Selbæk, DPS Lillehammer20 Kvinnen som ikke spiste, ikke drakk og ikke tok medisiner zvaskulær demens zto tidligere depressive episoder zAvviser mat, drikke og medisiner - sier hun vil dø. zHun sier hun har uutholdelige smerter i tungen zStatus: varierende kontakt, usikker orientering, senket stemningsleie, monoton mimikk, ønsker å dø, men vil ikke gjøre noe aktivt forsøk på suicid, vrangforestillinger vedr. smerter i munn (?), ikke hallusinert. zRask bedring etter nevroleptika og antidepressiva. yMMS fra 13 til 18