Organisering av flercampusuniversitet Mari Elken En diskusjon av prinsipper og etablert praksis ved noen utenlandske læresteder NIFU arbeidsnotat 10/2015

Bakteppe: universiteter i endring Tradisjonell «bunn-tung» organisasjonsstruktur og kollegiale ledelsesstrukturer Ulike oppgaver (multiversity) og løse koblinger Globalt økte forventninger fra omgivelsene og samfunnet… … og «universiteter betegnes som mer viktige, og samtidig mindre spesielle» (Olsen) Noen utviklingstrekk: –Endringer i kunnskapsproduksjon –Økonomisk utvikling og innovasjon –Offentlig og privat samarbeid Konkurrerende logikker angående universitetenes kjerneoppgaver

Utvikling av flercampusinstitusjoner Som en resultat av: –Økning i antall studenter, organisk vekst av institusjonene –Samspill med omverden, forskning, utvikling av «klynger» –Sammenslåinger av flere institusjoner –Målrettet reform å skape flercampus-systemer/nettverk («cluster colleges», UC systemet) Sammenslåinger økende trend –men begrunnelsene ikke alltid like forankret i eksisterende forskningslitteratur, motstridende evidens angående størrelse og kvalitet (Vabø og Kårstein; Bonaccorsi, Daraio & Simar) –Nylig EUA rapport kartlegger sammenslåinger i Europa (Pruvot, Estermann & Mason) Stordriftsfordeler vs «stordriftsulemper» (Kyvik) Endres i topp-/bunntekst4

To hoveddimensjoner Kompleksitet skaper arbeidsdeling –Funksjonsdeling mellom administrative, teknisk og akademisk ansatte –Forholdsvis mindre funksjonsdeling innad gruppene (normen er at akademisk ansatte driver både med forskning og utdanning) Disiplinorganisering vs faglig/tematisk organiseringsprinsipp Geografi - grad av organisatorisk integrering Endres i topp-/bunntekst5

Disiplinorganisering Den tradisjonelle måten å organisere –«grunnleggende byggestein» (Clark) til tross for omorganiseringer –knyttet til ulike faglige kulturer (struktur, kommunikasjon, publikasjonsmønstre, karriereveier osv – «man snakker samme språk») (Becher) –Autonome disipliner Men: Økende eksterne føringer (for eksempel CoE utviklinger) som skaper egen organisatorisk plass/struktur Fordeler: mer spesialisering og spissing, felles kultur som grunnlag for sammenslåing, kan beholde eksisterende styringsnivåer med fakultet-institutt (endring vs uro) Endres i topp-/bunntekst6

Schools organisering Knyttet til argumentene om endringer i kunnskapsproduksjon (Nowotny; Giddens), mer tverrfaglig tenking, knyttes mot «framtidstenking» Begrepet brukes på ulike måter –her definert som en styringsstruktur som ville erstatte eksisterende fakultet- institutt med mer tverrfaglige og større enheter på ett nivå – men – tverrfaglighet er egentlig ikke en nødvendig betingelse for schools Men: tverrfaglighet er komplekst og må nyanseres (tas ofte for gitt, men ulike grader av tverrfaglighet -> ulike behov for omorganisering) og det å skape faglige aktiviteter kan ta betydelig tid (ulike språk), kan være en betydelig større endringsprosess Fordeler: flatere organisasjonsstruktur, kan skape mer autonome enheter, profilering, nytenking Endres i topp-/bunntekst7

Geografi – grad av organisatorisk integrering Organisatorisk integrering tvers campus, eller parallelle strukturer? Samlokalisering: organisatorisk sammenslåing av tidligere adskilte enheter –Høy endringskostnad: Drastisk organisasjonsendring/ flytting –Fordeler: økt faglig konsentrasjon Faglig desentralisering: geografiske enhetene løst koblet –Lavere endringskostnad: fortsetter med virksomhet som før med hele institusjonen som«paraply» –Fordeler: rekrutteringshensyn lokalt, lokale miljøer skaper bedre studiemiljø, men man får ikke alle fordelene av sammenslåing Organisatorisk integrering: hybrid løsning –For eksempel: konsentrasjon på høyere grad og PhD, bredde for lavere grad, styrke små og sårbare miljøer Organisering er knyttet til styring- og ledelsesstruktur Endres i topp-/bunntekst8

Teknologiske muligheter Utfordrer idealiserte skiller mellom desentralisering og integrasjon Kan skape fleksibilitet for studentene og i forskningssamarbeid Men – kan også skape koordineringsutfordringer, finnes forskning på vanskeligheter med å ta i bruk teknologi på en effektiv måte, kan ikke tas for gitt Endres i topp-/bunntekst9

Den vertikale dimensjonen Horisontal organisering er tett knyttet til vertikal organisering Ulike ledelsesmodeller – kollegialt, byråkratisk, politisk og markedsmodell (Olsen, Mintzberg, etc) Motstridende krefter – fragmentering (faglig/geografisk) og integrering –Hvor autonome bør enhetene være og hvordan fordeles makt i organisasjonen? –Hvem har legitimitet for å ta beslutninger? Hvem har formell kapasitet? –Hvor mye sentralisering? –Formell vs uformell struktur? –Struktur vs kultur? –Hvordan takle endringsprosesser som skaper «layering»? –Rasjonalitet og irrasjonalitet i endringsprosesser? –Løse koblinger som effektiv tilpasning? Endres i topp-/bunntekst10

Faglig inndeling vs grad av geografisk integrasjon Disiplinorganisering: konservativ form. Geografisk kan man skille minimum (samarbeide strategisk) og maksimum (samlokalisering) versjon Schools: radikal form, nye styringsstrukturer vertikalt, arbeidsdeling. Geografisk kan man skille mellom en minimum (paraply-organisering for å koordinere eksisterende campus) og maksimum (erstatte eksisterende organisering) versjon Hybriditet: differensiere utdanningsnivåer, og/eller ulike prinsipper for ulike deler av organisasjonen (hensyn til endringskostnadene) Forskning vs utdanning – koblingene på individ, program og fakultetsnivå. –Etablering av forskergrupper og styring av utdanningsprogrammer – hvem er ansvarlig for hva? Endres i topp-/bunntekst11

Noen internasjonale eksempler: Betydelig variasjon i organisasjonsformer når det gjelder verdens toppinstitusjoner –Schools i flere tilfeller ganske disiplinære (MIT, Stanford), flere er delt opp i institutter, finnes eksempler om interessante koblinger –strategiske programmer/fokusområder tvers eksisterende struktur for å sikre tverrfaglig arbeid – koordinerende tiltak (ETH, Chalmers) –Fakultetsorganisering og samlokalisering, men tett samarbeid i føderasjon med andre institusjoner (Delft UT i 3TU samarbeid) –Mer spisset institusjon gir muligheter for tematisk organisering innenfor fagfeltet (HS Karlsruhe) –Schools organisering eksempler også i Norden (KTH, stor omorganisering) Endres i topp-/bunntekst12

Flercampus Chalmers: 18 institutter med koordinerende tiltak tvers (areas of advance) for å bygge fremragende miljøer. To campus – der den ene er mer tradisjonell campus, og den andre er tettere koblet til Lindholmen Science Park I stor grad samlokalisering blant enhetene og campus har litt ulike profiler DTU: 19 institutter under sentralt nivå, både tematisk og disiplinbasert. Tre campus – hybride løsninger – noen av instituttene er samlokalisert, andre er desentralisert mellom ulike campus Endres i topp-/bunntekst13

Flercampus (2): Uppsala Tematiske områdene som ledes av viserektorene – skaper en paraply for ulike fagområder. Ulik organisering: Teknisk- naturvitenskapelig er delt opp i seksjoner med tematisk fokus i stedet Viser variasjon i organisering i ulike deler av organisasjonen Campus: 12 campusområder, nylig fusjon med Campus Gotland Campus Gotland profileres som annerledes, egen strategisk profil Endres i topp-/bunntekst14

Avsluttende refleksjoner Konklusjonene bør nyanseres – begrenset grunnlag av empiriske eksempler brukt i arbeidsnotatet Men – mangfold i organisering, flercampusinstitusjoner er ikke organisert vesensforskjellige fra de med ett campus Hybridmodellene som tilsynelatende dominerer –Uformelle strukturer tvers organisatoriske enheter –Ulike organisatoriske grep i ulike deler av organisasjonen –Schools begrepet brukes svært ulikt Forholdet mellom organisering og fremragenhet? Lite som tyder på en enkelt «best practice», ulike lokale behov. Hvilke hensyn er viktige/viktigst i omorganiseringsprosessen? Endres i topp-/bunntekst15