Planstrategitorg 21. september 2011 fylkesvaraordfører Svein Christoffersen Styringsutfordringer, prioriteringer og samhandling

Hva er fylkeskommunens rolle i samfunnsstyringen?

Styringsutfordringer og demokratiutfordringer Økende krav til rapportering og kontroll Tilbake til embetsstaten med ekspertvelde? Revisjon som styringsverktøy – utenfor politisk kontroll? Mer nettverksstyring – mindre demokrati?

Fylkeskommunens viktigste rolle – å skape balanse i samfunnsstyringen på regionalt nivå Fylkeskommunen driver realpolitikk på regionalt nivå! Fylkeskommunen videreutvikler demokratiet og det representative politiske systemet! Subsidiaritetsprinsippet (nærhetsprinsippet) Fylkeskommunen bidrar til å finne bedre løsninger sammen med kommunene, for eksempel nå innenfor helsepolitikken Lokale og regionale politiske prioriteringer er viktige!

Fylkeskommunens styringsformer Fylkeskommunens formelle styring - koordinering gjennom regionale planer Fylkeskommunen som prosesstilrettelegger og nettverksbygger - stor vekt på utvikling av felles forståelse og grunnlag for handling Enighet om prioriteringer! Finne de gode løsningene sammen! Regional planstrategi er styringsverktøyet!

Samarbeid på tvers av organisasjonsgrenser Planstrategier som styringsverktøy i samhandlingsreformen? Premisser for vellykket samarbeid: Enighet om hverandres domener Gjensidig respekt for hverandres kompetanse og kvalitet Mandat for koordinering = planstrategier og ny folkehelselov

FOLKEHELSELOVEN 2012, HOVEDTREKK  Ansvaret for folkehelsearbeid legges til kommunen fremfor til kommunens helsetjeneste. Kommunen skal i folkehelsearbeidet bruke alle sine sektorer for å fremme folkehelse, og ikke bare helsesektoren.  Kommunenes ansvar for å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer blir konkretisert, slik at de får et tydelig bilde av hva som er de lokale helseutfordringer i den enkelte kommune.  Statlige helsemyndigheter og fylkeskommunene skal gjøre opplysninger om helsetilstand og påvirkningsfaktorer tilgjengelig og gi støtte til kommunene.  Oversikten over folkehelseutfordringer skal inngå som grunnlag for arbeidet med planstrategier. En drøfting av kommunens/fylkets helseutfordringer bør inngå i lokal/regional planstrategi.  Kommunen fastsetter mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet for å møte kommunens egne folkehelseutfordringer. Mål og strategier skal forankres i planprosessene etter plan- og bygningsloven.  Kommunene skal i verksette nødvendige tiltak for å møte lokale utfordringer, med utgangspunkt i helseoversikten.

LOVENS 5 PRINSIPPER  HELSE I ALT  UTJEVNING  MEDVIRKNING (EMPOWERMENT)  FØRE-VAR-PRINSIPPET  BÆREKRAFTIG UTVIKLING ….Med andre ord: Skreddersydd for oppfølging av fylkesplanen ”Østfold mot 2050”

HVA BETYR DETTE?  Loven anerkjenner at et godt folkehelsearbeid må ivareta lokaldemokratiet og finne en hensiktsmessig balanse mellom lokal frihet og sentral styring.  Østfolds politikere blir utfordret på å ta både et kortsiktig og langsiktig ansvar for folkehelse (forebyggende og helsefremmende arbeid). Tar de utfordringen? Tar den administrative ledelsen ansvar for å legge opp til politiske folkehelsediskusjoner?  Så vel plan- og bygningsloven som folkehelseloven har stort fokus på å utjevne sosiale helseforskjeller (forankret i formålsparagrafen). Også samhandlingsreformen for øvrig har dette som en hovedmålsetting. (Hvordan vi skal få til det i praksis gjennom ”helse i alt” kommer vi tilbake til senere på konferansen).  HOVEDKONKLUSJON: Vi ser en ny kurs i samhandlingsreformen: Mens Bjarne Håkon Hansen var mest opptatt av forebygging overfor pasienter (i helsetjenestene), har folkehelseloven fokus på forebyggende og helsefremmende arbeid overfor friske befolkningsgrupper (også i andre tjenester) med forankring i samfunnsplanleggingen.