| Muntlig kommunikasjon. Kompetansemål lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon og bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner bruke.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Bokpresentasjon Stavanger
Advertisements

Retorikk og tekstanalyse
TIPS OG RÅD TIL MUNTLIGE FRAMFØRINGER
H. Aschehoug & Co. På eksamensdagen H. Aschehoug & Co.
Retorikk Læreplanen sier at du skal kunne
Retorikk og tekstanalyse
Muntlig eksamen i historie Del 2 – fagsamtalen
Muntlig eksamen i Historie og filosofi Del 2 – fagsamtalen
Læreplanen sier at eleven skal kunne
Bokpresentasjon Oslo.
Analyser en sakprosatekst
Å ANALYSERE SAKPROSATEKSTER
REKLAME. Sammensatt tekst - reklame Fra læreplanen: Fra læreplanen: mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner.
REKLAMEFILMPROSJEKT NORSK OG MARKEDSFØRING Sundvollen
Hva har vi tenkt? Tydelig progresjon Tilpasset progresjon Helhetlig tenkning rundt tekstforståelse Fyldig, men ikke utflytende Nytenkende, men ikke sprikende.
Panorama Vg2 Basis Lesing Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne - vurdere og gi tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner.
Kort innføring i retorikk. Hva er retorikk? Bare retorikk? (Retorisk spørsmål...) Kunsten å overtale, overbevise En tverrfaglig teori om å skape, analysere.
| Munnleg kommunikasjon. Kompetansemål lytte til og vere open for argumentasjonen til andre og bruke relevante og saklege argument i diskusjonar bruke.
Kapittel 5 Munnleg kommunikasjon Adam Ciereszko/EPA/NTB scanpix.
Muntlig kommunikasjon 2. Tre appellformer Appellform – hvordan du appellerer til mottakeren for å få fram ditt budskap og overbevise mottakeren. Greske.
Kapittel 7 Analyse av sakprosa SG- design/Fotolia.
Drama som læring Noen tips til aktiviteter. Samvittighetens røster En elev personaliserer personen som har et dilemma, et problem eller etisk utfordring.
Munnleg kommunikasjon 2. Tre appellformer Appellform – korleis du appellerer til mottakaren for å få fram bodskapen din og overtyde han. Greske omgrep.
Kapittel 1 Retorikk og muntlig kommunikasjon. Mål Kjenne til og bruke prinsipper og begreper fra retorikken i arbeidet med å planlegge og utforme muntlige.
Retorikk. Retorikk – læren om talekunsten Utviklet seg fra Hellas ca 400 år før Kristus Ord får konsekvenser Taler kan føre til krig og fred. Bush- Stoltenberg.
Leseprosjekt VG1.
| Å argumentere Å analysere argumenterende tekst.
”Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere på”
Samarbeid og konflikt.
RETORIKK KUNSTEN Å OVERBEVISE.
Retorikk.
Retorikk.
Retorikk og muntlig kommunikasjon
Hvordan jobbe med Dembra i faggruppene?
Retorikk og muntlig kommunikasjon
Retorikk.
TA ORDET! Muntlige sjangrer.
| Munnleg kommunikasjon
Informasjon om eksamen
Munnleg kommunikasjon
Retorikk og munnleg kommunikasjon
Retorikk.
Muntlig framføring Hovedmål/periodemål:
Ny læreplan… Høst 2017.
PRESENTASJONER Minutter Foiler Font 10 –
Fagartikkel Hvordan arbeide med et kapittel i Fabel. Anne-Grete Fostås
Kommunikasjon.
Kapittel 14: Tale og lytte
Bruk av muntlig i fremmedspråk- klasserommet
Retorikk og munnleg kommunikasjon
Skriftspråk og talespråk
Kommunikasjonsformer
Munnleg kommunikasjon
Retorikk og muntlig kommunikasjon
Kapittel 1 Retorikk og muntlig kommunikasjon.
Retoriske appellformer
Bruk av muntlig i fremmedspråk- klasserommet
Fysisk og psykisk helse
Hva er TOLERANSE? A. Misforstått oppfatning av toleranse:
«Å være sin egen bestevenn»
Aktiv lytting gjennom fem steg.
Gjøre greie for hovedsyn og argumentasjon
Tilpasset opplæring Kurs 5
Kapittel 5 Argumentasjon
Bruk av muntlig i fremmedspråk klasserommet
Utskrift av presentasjonen:

| Muntlig kommunikasjon

Kompetansemål lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon og bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner bruke norskfaglige kunnskaper og begreper i samtaler om tekst og språk bruke fagkunnskap og fagterminologi fra eget utdanningsprogram i samtaler, diskusjoner og presentasjoner om skole, samfunn og arbeidsliv kombinere auditive, skriftlige og visuelle uttrykksformer og bruke ulike digitale verktøy i presentasjoner bruke kunnskap om retoriske appellformer i presentasjoner mestre ulike roller i samtaler, diskusjoner, dramatiseringer og presentasjoner

Før du leser Tenk deg at du skal holde en presentasjon for klassen. Gruer du deg, eller er det helt greit? Dersom du gruer deg, hva tror du ville hjelpe mot nervøsiteten din? Sett ned noen punkter. Ta disse fram når du er ferdig med kapitlet, og se om de tankene du gjorde deg, stemmer med rådene du fikk i dette kapitlet.

Kommunikasjon communicare – gjøre noe felles skriftlig og muntlig verbal og ikke-verbal

Retorikk – læren om talekunsten De begrepene vi bruker, kaller vi retoriske appellformer. Det handler om å appellere til tilhørernes fornuft og følelser.

Etos troverdighet, tillit taleren må ha troverdighet for at tilhørerne skal tro på budskapet kunnskap og erfaring skaper troverdighet og tillit

Logos fornuft gjelder selve saksframstillingen du må framstille noe som sant eller sannsynlig gode argumenter, statistikk, fakta

Patos følelser gjelder mottakeren, tilhøreren. når du skal prøve å påvirke noen og få deres oppmerksomhet, er det et godt råd å spille på følelsene deres. Da kan du få dem til å reagere. negative ord, positive ord, eksempler som får fram følelser – for eksempel sultne barn

Kairos sammenhengen – konteksten det kan være viktig å vite noe å tidspunktet for presentasjonen eller situasjonen den skal holdes i

Framføringen grundig forberedelse tydelig begynnelse og slutt snakk høyt og tydelig hjelpemidler for å understreke budskapet husk kroppsspråket, se på tilhørerne vær en god lytter

Diskusjon og debatt demokrati er avhengig av at mange tør si sin mening vær saklig – ta ballen og ikke spilleren lytt til argumentene og følg dem opp, du kan være både enig og uenig begrunn meningene, ikke bare kom med påstander bruk kunnskapene dine