Hva er egentlig nytt ? ”Kommunal planstrategi: vurdere de viktigste planutfordringene i å utvikle lokalsamfunnet Nytt: Nei ”Fleksibilitet og valgfrihet Kommunene kan tilpasse planleggingen til behovet” ”Reguleringsplan: detaljplan for et større område (områderegulering) eller for et mindre område eller et konkret tiltak (detaljregulering) ” ”Kommuneplan: overordnede styringssignaler og rammer

Hva er egentlig nytt ? ”Økt jordvern” Nytt virkemiddel: ”regional planbestemmelse” Nytt: Ja, men dagens vetorett i kommuneplanen er like sterk Virkemidlene finnes allerede i form av kommuneplan, fylkesplan, jord- og skoglov, ATP osv.

Hva er egentlig nytt ? ”Lettere å planlegge for mer miljøvennlig transport” Nytt virkemiddel: ”regional planbestemmelse” Nytt: Ja, fordel med et kommuneovergripende virkemiddel, men lignende virkemiddel finnes allerede i dagens fylkesplan

Hva er egentlig nytt ? ”Effektivisering av klimaarbeidet” Nye virkemidler: Krav til å ta klimahensyn Anledning til kommunale klimaplaner Nye mulige reguleringsbestemmelser Nytt: Ja, men krever kommunal kompetanse og kapasitet Må avpasses til og koordineres mot eksisterende fagmiljøer og –myndigheter (NVE, energiverkene m.m.)

Hva er egentlig nytt ? ”Strengere regler i strandsonen” Nye virkemidler: 100 m-forbud for hele kystsonen Nytt regelverk for dispensasjoner Kommunene styrer enda mer på nåde Nytt: Ja, men virkemidlene finnes stort sett allerede – her er det først og fremst staten som vil føre kontroll med en strengere praktisert politikk på bekostning av kommunalt selvstyre Resultat:Redusert bygging – statlig detaljstyring – økt ressursbruk i forvaltningen – bedre resultat ?

Hva er egentlig nytt ? Reduserte rettigheter for private Nye virkemidler: * Har ikke rett til å fremme områderegulering * Byggefristen i hht detaljreguleringsplaner reduseres til 5 år Nytt:Ja Resultat: -Kommunene kommer i ressursknipe -5 års begrensing på byggeretten er altfor lite til å gi nødvendig trygghet i mellomstore og store byggesaker

Konklusjon - hva er egentlig nytt ? Ny lov har klarere politiske mål for: *miljø (jordvern, transport, klima, energi) *styrket vern av strandsonen Positivt

Hvilke virkemidler benyttes for å nå målsettingen ? *innfører tre nye styringsmidler (statlig og regional planbestemmelse samt geografisk diffe- rensierte dispensasjonsregler for strandsonen) *samler mer makt til fylkesmann og departe- ment (og dels fylkeskommune) og mindre til kommune * reduserer omfanget av privat regulering

Dette er negativt - fordi: Tre nye styringsmidler gir enda flere sett av rammer å forholde seg til enn i dag – krevende ! Søkeren spør ofte: Hva er det som egentlig gjelder som ramme for min konkrete søknad ? I leting blant kommuneplan, kommunedelplan for kystsonen, fylkesdelplan for kystsonen – alle med retningslinjer og utfyllende bestemmelser – RPRO, gammel reguleringsplan som ikke er opphevet, men som er delvis i strid med en eller flere overordnede planer, ………..….osv, så drukner lett svaret

Dette er negativt - fordi: mer makt hos fylkesmann og departement (og dels fylkeskommune) plasserer avgjørelsen – lenger vekk fra lokalsamfunnet – lenger vekk fra dem som kjenner sakene best – lenger vekk fra dem som er engasjert i saken og til en gruppe fagpersoner som har mindre lokal kunnskap, mindre kapasitet, men større fullmakter enn kommunens saksbehandlere

Det kan diskuteres om dette gir bedre eller dårlig- ere kvalitet på avgjørelsene, men det gir i alle fall ikke økt politisk engasjement lokalt – noe som i seg selv er bekymringsfullt Makt flyttes fra lokalt til sentralt, fra lokale saksbe- handlere med lokal kunnskap og tett politisk kontroll til saksbehandlere som har mindre lokal kunnskap, ofte ikke har tid til befaring eller et møte og som kan operere friere i forhold til folkevalgte organ

Betenkelig med maktkonsentrasjon kombinert med mindre kunnskap om den enkelte sak, mindre kapasitet og dårligere politisk kontroll Sentralisering av avgjørelser reiser et stort kapasitetsproblem, jfr. tidligere tiders erfaringer som førte til motsatte prosesser Redusert adgang til å fremme private regulerings- planer vil skape et betydelig misforhold mellom sam- funnets planbehov og kommunens plankapasitet Flere styringsmidler øker ressursbruken og gjør plansituasjonen mindre oversiktlig

Regjering og MD har over tid registrert en mer omfattende byggeaktivitet i strandsonen enn det som har vært ønskelig (”kommunal løssluppenhet”). Hva er bakgrunnen for ønsket om sentralisering av makt ? Påstand 1: Bekymringen er dels berettiget – og dels basert på ufullstendig statistisk materiale (eller at statistikken leses feil)

* bygg rives og gjenoppføres lenger bak på tomta med bedre plassering og bedre utforming Påstand 2: Langt fra alle ”disper” i strandsonen er til ulempe for allmennheten, som f.eks.: * bygg utvides på tomter som ikke har ferdsels- interesse – kun krav om estetikk er relevant Å tillate slike ”forbedringer” og ”ufarligheter” bør være helt greit dersom det skjer med basis i solid fagkunnskap og lokal kjennskap

Dispensasjonene har vært gitt i henhold til regelverket om dispensa- sjoner, og det har vært lagt vekt på at allmennhetens bruk av utmarka ikke skal forringes. I de tilfeller det har ført til økt hyttestørrelse har det vært lagt vekt på å bruke areal som er tilbaketrukket og som i liten grad er i konflikt med allmennhetens bruk. Vi har som siktemål å analysere disse dispensasjonene mer inngående som ledd i kystsoneplanarbeidet.” Råfersk sjekk hos Fr.stad kommune: ”Nær 100 % av dispensasjonene i strandsonen dreier seg om riving av gamle bygg med påfølgende nybygg, små tilbygg og små endringer på eksisterende bygg. Noen godkjenninger av ulovlige oppsatte brygger.

Tilsvarende sjekk hos Hvaler kommune (fra artikkel i Kommunalteknikk 8/2008): 2005:Av 15 tillatte nybygg i strandsonen var 14 erstatning for bygg som ble revet. 1 bygg som var helt nytt var en garasje på en boligtomt. Sammen med nevnte 14 tillatelser til riving og gjenoppføring ble det satt vilkår om fjerning av i alt 9 uthus …….i tillegg til krav om endret plassering, krav til materialbruk og krav til fargesetting ………altså stor sannsynlighet for at det som i statistikken (og påfølgende artikkel i FB) så ut som en løssluppen liberalisme, i virkeligheten var en forbedring av landskapsbildet i strandsonen og et redusert inntrykk av privatisering (tilbaketrukket og samlet)

OPPSUMMERING +målsetting om miljø (jordvern, transport, klima, energi) +målsetting forsterket vern av strandsonen -for mange styringsmidler -sentralisering av makt -kommunens planapparat vil bli en flaskehals -5 års byggefrist – lite trygghet i store byggesaker +parallell behandling regplan/rammesøknad +hensynssoner kan bli et godt planverktøy